Kommunale botiltak for et tryggere barnevern
Dagens institusjoner kjennes ikke trygge og hjelpsomme nok. Kommunale botiltak vil spare ressurser og gi et tryggere barnevern.
Forandringsfabrikken heier på institusjonsutvalgets forslag om kommunale botiltak, skriver Mathea Bjørndal (t.v) og Eira Tellefsen.
Privat
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
I oktober i fjor mottok barneminister Kjersti Toppe NOU 2023:24 Med barnet hele vegen fra det regjeringsoppnevnte barnevernsinstitusjonsutvalget. Utvalget foreslår at flere barn over 15 år som trenger omsorgstiltak, får mulighet til å bo i kommunale botiltak i stedet for institusjon. Råd fra undersøkelser med barn som er eller har vært i barnevernsinstitusjon, har i årevis vært å gi barn mulighet til å bo nært hjemstedet sitt, i normale omgivelser. Forandringsfabrikken heier derfor sterkt på utvalgets forslag.
Forandringsfabrikken har det siste tiåret gjort flere undersøkelser der barn med erfaring fra barnevernsinstitusjon er informanter. Råd som går igjen fra mange barn på mange steder i landet, blir undersøkelsens hovedråd. I undersøkelsen De tror de vet best gjennomført i 2021, deltok 152 barn i alderen 11 til 18 år. Barn må slippe å flytte langt og stedet der de skal bo må kjennes mest mulig normalt, var to hovedråd som kom fram, for at institusjoner skal kjennes trygge.
Det finnes i dag kommunale botiltak for blant annet enslige mindreårige asylsøkere, som ettervernstilbud i barnevernet og som hjelpetiltak for unge over 15 år, når foreldre samtykker. Utvalget mener at kommunale botiltak også bør tilbys barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. Begrunnelsene de gir for dette er:
1. Viktig at barn blir hørt om hvor de selv vil bo
2. Viktig å kunne bo i eget nærmiljø
3. Viktig at ressursbruken går ned.
Alle de tre begrunnelsene ligner på hovedråd fra barn og unge.
Viktig at barn blir hørt så langt som mulig om hvor de selv vil bo
Barn har rett til å være med og bestemme i alle avgjørelser som angår dem, og deres mening skal være et sentralt moment i det som bestemmes. Dette understrekes både i Grunnloven, Barnevernsloven og i Barnekonvensjonen. Hvor et barn skal bo, er en avgjørelse som i stor grad angår barnet og barnets mening skal derfor være et sentralt moment. Utvalget understreker at hvis kommunalt botiltak skal vurderes, må barnet selv ønske å bo der. Forandringsfabrikken er glad for at utvalget understreker dette og støtter det fullt ut.
Viktig at barn kan bo i eget nærmiljø
Å få bo i nærmiljøet sitt er viktig for mange, for å kunne beholde nettverk, skole og aktiviteter, skriver utvalget. Barn må ikke flyttes langt, hvis de ikke selv vil. I undersøkelsen De tror de vet best (2021) er et klart hovedsvar at barn ønsker tiltak de kaller BO TRYGT. Å kjenne seg trygg der du bor, kan ha avgjørende betydning for om tiltaket oppleves nyttig for den det gjelder. Forandringsfabrikken er derfor takknemlige for at utvalget har vektlagt tiltak som i større grad enn i dag kan sikre at barn bor trygt.
Viktig at ressursbruken går ned
Utvalget peker på høye kostnader i dagens institusjoner og mener kommunale botiltak i større grad kan brukes til å forebygge kostbare institusjonsopphold, som ofte heller ikke er nyttig for ungdommen. Kommunale botiltak vil spare ressurser. De ligger i barnets hjemkommune og krever dermed mindre reising. Tjenestesamarbeid blir enklere. Hovedråd fra barn beskriver også at det ikke er lurt i et land å sende barn til ressurskrevende tiltak, uten at dette er beslutninger barn fra starten er enige i.
Barns rettigheter må sikres
Vi er glade for at utvalget foreslår bestemmelser som sikrer barns prosessuelle rettigheter, som i 2022 ble del av barnevernlovens formålskapittel. Barn skal ha rett til informasjon og til å uttale seg fritt. Vi håper også at barns rett til å uttale seg før opplysninger om dem deles videre, blir tatt inn og at det i forslagene tydeliggjøres at barnets uttalelse skal være et sentralt moment i vurderingene.
Kommunale botiltak må ligne på et hjem
Dagens institusjoner kjennes ikke trygge og hjelpsomme nok, for mange av de som bor der. De må kjennes som et hjem, er et svar som har gått igjen. Rapporter fra Barneombudet (De tror vi er shitkids), Helsetilsynet, SINTEF og Forandringsfabrikken viser mye av det samme. I De tror de vet best (2021) er et hovedråd at de voksne som jobber der må ha ulik bakgrunn, noen må ha egen erfaring fra systemene og de må jobbe langturnus. De kommunale botiltakene som utvalget foreslår, tar store skritt på riktig vei mot et tryggere barnevern for barn.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad