Ken Joar Olsen reagerer på rapporten fra Forandringsfabrikken, men også på kritikken fra lederen i Organisasjonen for barnevernsforeldre.

Ken Joar Olsen reagerer på rapporten fra Forandringsfabrikken, men også på kritikken fra lederen i Organisasjonen for barnevernsforeldre.

Anne Myklebust Odland

Det er skummelt å bruke disse barnas påvirkede svar til å definere hvordan alle barn skal ha det med sine foreldre

DEBATT: Jeg er selvsagt for at barn skal lyttes til. Likevel er jeg skeptisk til at barn brukes på den måten jeg oppfatter at de brukes i denne rapporten.
01.02.2021
15:03
02.02.2021 11:22

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

I forrige uke publiserte Fontene en artikkel hvor lederen for Organisasjonen for barnevernsforeldre, Merethe Løland, kritiserer en rapport fra Forandringsfabrikken. Jeg er glad for at hun tatt til motmæle. Men etter at jeg hadde lest den, fikk jeg likevel et behov for å komme med noen spørsmål. Både til henne og til fabrikklederen i Forandringsfabrikken, Marit Sanner.

Ingen indikasjon

I artikkelen sier Løland blant annet:

«Det at Forandringsfabrikken nesten bare har snakket med dem som har hatt tilsyn, indikerer at det er snakk om noe alvorlig, som for eksempel vold og overgrep. Da er det dumt å gi mottakeren av rapporten et inntrykk av at rapporten representerer alle barn under offentlig omsorg.»

Jeg vet at det er lett å tenke at de sakene med tilsyn er mer alvorlig enn andre, men slik er det ikke nødvendigvis. Tilsyn ved samvær skaper stress. At barnevernet benytter dette tiltaket, er på ingen måte en indikasjon på hvor alvorlig situasjonen er selv om det burde være det.

Barnevernsforeldre kritiske til ny rapport: – Funnene kan gjøre at tilliten til barnevernet svekkes

Hvordan henger det sammen?

Både jeg personlig og mange andre har foreldre som jeg har snakket med, har opplevd det som en standard at barnevernet begjærer tilsyn uten at det er grundig begrunnet. I en del saker der det har vært tilsyn, har det skjedd at barnet tilbakeføres til foreldrene. I saker der foreldre vurderes som så dårlige at det må tilsyn til, kan det altså i neste omgang likevel skje en tilbakeføring.

Hvordan henger det sammen?

Bagatelliserer

Det er vanskelig å unngå å forstå rapporten fra Forandringsfabrikken som et ledd i den dårlig skjulte kampanjen som staten nå har for å undergrave betydningen av dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Dette unngår Løland å påpeke. Ja, man kan lett tro at jeg overdriver, men det er jo et gjennomgående tema fra både Bufdir, ulike ministere og dessuten representant for Regjeringsadvokaten. Jeg mener alle bagatelliserer disse dommene. Det at rapporten fra Forandringsfabrikken kommer nå, er derfor svært beleilig.

Sju av ti barn får ikke være med å bestemme hvordan samværene med foreldrene skal være

Ikke representativt

Når det kommer til innhenting av «kilder» eller barn til undersøkelsen, ja så ser både Løland og fabrikkleder Marit Sanner bort fra at disse to aktørene også bidro:

«Vi har også fått hjelp av Norsk Fosterhjemsforeningen Finnmark og Stiftelsen CRUX til å komme i kontakt med barn til undersøkelsen».

Barna er altså ikke rekruttert for å være representative, eller et slags gjennomsnitt for fosterhjemsbarn. Det er viktig med tanke på hvordan svarene brukes.

Jeg merker meg også at gjennomsnittsalderen for barna i rapporten er 13 år. Hvis man tenker utviklingspsykologisk, vil de fleste 13 til 15-åringer ta mer avstand fra foreldrene sine, de vil søke ut og være mer opptatt av venner og hvordan de oppfatter deg. Det blir viktig å være kul, og det er ikke så kult å dra på samvær med en barnevernsmamma,- eller pappa. I alle fall ikke om man har tilsyn og det er på et kontor. Rapporten tar ikke høyde for dette.

Ikke hovedfunn

Verken Løland eller Sanner problematiserer hvor mange barn som er spurt. Sanner evner i tillegg å kalle 100 barn for hovedfunn. Hun blander her sammen forskning og det som er gjort i denne rapporten.

«Leder for Forandringsfabrikken, Marit Sanner, sier at undersøkelsen løfter fram det 100 barn mener er viktige råd til Norge om samvær. 100 er et stort nok tall til å snakke om hovedfunn, mener hun.»

Nå er ikke jeg forsker, men jeg tviler på at en forsker ville vært enig med Sanner. Skal dette kalles hovedfunn, må i alle fall barna være valgt ut på en måte som gjør at de er representative. Det har vi ingen kontroll med at de er.

Mangler nøytraliteten

De barna som sier at de ikke får være med på å bestemme, utgjør 0,5 prosent av det totale antall barn som er under barnevernets omsorg. Innholdet og fremgangsmåten i rapporten mangler kvaliteten til å være forskning, selv om det er det Sanner smykker seg med. Forandringsfabrikken er en aktør på barnevernsfeltet som har en spesiell agenda. De er ikke i nærheten av å være nøytrale. Dette er det viktig å være klar over når det barna sier skal forstås.

Barn blir påvirket

Jeg er selvsagt for at barn skal lyttes til. Likevel er jeg skeptisk til at barn brukes på den måten jeg oppfatter at de brukes i denne rapporten. Det står ingenting i rapporten om foreldrefiendtliggjøring eller om påvirkningen av barn som vi vet er et tema i mange saker.

I en fagartikkel som nylig ble publisert hos Fontene, står det om barn i foreldretvistsaker som mister kontakten med den ene forelderen. Dette beskrives som omsorgssvikt. Barn blir altså påvirket til å ta avstand fra den ene forelderen sin, noe som kan ha store omkostninger for barnet.

Mange barn som er plassert i fosterhjem, er ofte en del av et miljø som har en svært negativ fortolkning av biologiske foreldre. På samværene får foreldre ofte beskjed om å ikke snakke sak. I tillegg foregår samværene på en kunstig måte både på fremmede lokaler og med tilsyn. Foreldre fremstår dermed ikke autentiske overfor barna.

100 barn har blitt spurt. Her er rådene til deg som jobber i barnevernet

Skummelt

Risikoen for at foreldre fremmedgjøres er dermed skyhøy. Det er det mange faktorer som legger til rette for. Det å ensidig bruke barnas utsagn i slike saker som en sannhet kan derfor ha en stor omkostning for barna. Dette er det ikke reflektert over i rapporten.

Det er heller ikke reflektert over om måten spørsmålene stilles på, faktisk påvirker svarene man får. Rapporten viser hvordan 100 barn har svart på sterkt ledende spørsmål. Vi vet ikke om dette er deres egentlige svar eller om de blir påvirket i en retning. Om de blir det, noe jeg tenker er trolig, er det skummelt å bruke disse svarene til å definere hvordan alle de andre barn skal ha det med sine foreldre. Da opphøyes svarene til en type sannhet, som kan gi føringer i mange andre saker.

01.02.2021
15:03
02.02.2021 11:22