Fokus på Barnevernet, styreleder Trond Rikard Ensby, Menneskerettighet Norge, leder Yngve Nedrebø, Foreldrenettverk mot mobbing, leder Karianne N. Smitt, Taternes Landsforening, styreleder Holger Gustavsen, Stiftelsen Den nasjonale Bekymringsmeldingen (under etablering), styreleder Hans Frivold, Folket vs. Barnevernet, administrator Ida Isaksen, Norsk Hjemmeundervisningsforbund, styreleder Linda Catrine Hagen, Forelder til barn med ufrivillig skolefravær, Inger Björne-Fagerli og Foreningen for Barnets Beste, styreleder Raymond Skorstad

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Vi som signerer dette brevet er representanter for organisasjoner og grupperinger eller deltakere i fora som alle har det til felles at barnevernet er et større eller mindre element i vårt interessefelt.

Vi tar avstand fra vold, mishandling og overgrep mot barn uansett hvor det skjer og hvem som er utøver. Vi mener barn som trenger hjelp skal få hjelp tilpasset sitt behov uten å ta stilling til hvem som skal gi hjelpen. Vi forventer at hjelp som gis til barn må være forsvarlig, ikke påføre barnet skade eller ulempe, men gi barnet en bedre situasjon enn barnet ville vært i uten hjelpen.

Vi anerkjenner at det å gi tilpasset hjelp til alle barn som trenger det, samlet sett er en utfordrende oppgave. Hjelpen må baseres, så langt mulig, på evidensbasert kunnskap og praksis fra relevante fagfelt.

Hjelpen må ta utgangspunkt i reelle forhold hos og rundt barnet. Det må hele tiden arbeides aktivt med å sikre kvaliteten på den hjelpen som gis. Feil hjelp kan skade. I dette ligger også at alle barn har krav på god rettssikkerhet. Rettssikkerhet handler om at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side.

Basert på egne eller andres erfaringer i egne rekker, informasjon som vi fester lit til, samt offentlige rapporter, undersøkelser og fagfellevurdert forskning har vi funnet grunn til å tro at barn i Norge ikke har tilstrekkelig vern mot overgrep eller vilkårlig inngripen fra myndighetenes side, og at intendert hjelp noen ganger er til stor skade på barn og deres familier.

Stortinget vedtok nylig enstemmig å be regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.

Dette utvalget ble oppnevnt 19.03.21 og skal levere sitt arbeid innen november 2022. Blant utvalgets medlemmer finner vi bare en menneskerettsekspert, og ingen representant for foreldre med erfaring fra barnevernssaker. Foreldrene er de eneste aktørene i en barnevernssak som har fulgt barnet fra før barnevernssaken ble etablert og gjennom hele prosessen, og som kan se barnevernets arbeid opp mot sin kjennskap til det aktuelle barnet og dets situasjon. Dette gir foreldre et perspektiv og en erfaringsbase som ingen andre aktører deler, og som vi mener er et verdifullt tilskudd til annen kunnskap når det gjelder å identifisere rettssikkerhetsbrudd.

Det er nå lagt fram en ny barnevernlov. Deler av loven har vært debattert i det offentlige rom, men sentrale meningsbærere har opplevd å ikke komme til orde. Mange endringer i loven er ukjente, og vi mener flere av disse fortjener å drøftes i et offentlig ordskifte.

– Nå gjør vi barnevernet proffere, sier Ropstad

Gjennom ulike høringer på deler av lovforslaget har det blitt foreslått nye tilnærmingsmåter og løsninger som vi ikke kan se har blitt gjenstand for vurdering av myndighetene.

Gjennom Stortingets vedtak opplever vi at landets lovgivende forsamling deler vår bekymring for barns rettssikkerhet i Norge.

Vi kan ikke se at nåværende barnevernlov har vært identifisert som årsaken til manglende rettssikkerhet. Derimot har praktiseringen av loven av flere blitt fremholdt som en viktig og sentral faktor. Vi deler derfor ikke barne- og familieminister Ropstads uttalte bekymring for at loven av 1992 nå har blitt 30 år og av den grunn må fornyes, all den tid denne allerede har gjennomgått minst 44 endringer og dermed har blitt vedlikeholdt og oppdatert jevnlig.

Hvorfor er de virkelige ekspertene på barnevern utelatt fra ekspertutvalget ditt, Ropstad?

Det er ikke noe krav eller ønske eller behov fra de grupperinger vi kan sies å representere om å få en ny lov vedtatt innen kort tid, selv om arbeidet med loven har pågått siden september 2014. For oss er det viktigere at en eventuell ny lov sikrer barna på en god måte, enn at den kommer nå. Aller viktigst er etterlevelsen av loven og barnas rettssikkerhet.

Vi ber derfor Barne- og familiekomiteen om å utsette behandlingen av Prop. 133L 2020–2021 av to grunner. Den ene er at rettssikkerhetsutvalget skal få komme med sin utredning. Den andre er at komiteens medlemmer skal få tid til å sette seg grundig inn i alle de små og store endringer som er foreslått i loven, og anledning til å drøfte noen av disse med aktuelle aktører eller med allmennheten, før loven vedtas.

Vi ber om at våre stortingspolitikere tar barna på alvor og behandler denne saken med den grundighet den fortjener.

Ny barnevernslov må utsettes inntil utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet har levert sin innstilling