– Bedre kompetanse er nøkkelen for bedre vurderinger, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Ny barnevernslov skjerper kravene til ansattes kompetanse.

– Bedre kompetanse er nøkkelen for bedre vurderinger, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Ny barnevernslov skjerper kravene til ansattes kompetanse.

Stian Lysberg Solum / NTB

– Nå gjør vi barnevernet proffere, sier Ropstad

Ny barnevernlov skjerper kravet til ansattes kompetanse og understreker plikten til å dokumentere vurderingene deres. Det betyr bedre rettssikkerhet, mener barne- og familieministeren.
09.04.2021
16:43
09.04.2021 16:43

solfrid.rod@lomedia.no

– Dette er en stor dag for alle barn, særlig de barna som trenger hjelp fra barnevernet, og ikke minst for de ansatte, sa barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad da han fredag ettermiddag la fram regjeringens forslag til ny barnevernslov.

Ropstad gjentok flere ganger at loven vil bidra til et proffere barnevern. De viktigste grepene var velkjente fra før, og har vært gjenstand for høringer og debatt en god stund:

• Krav om utdanning på masternivå for ledere og ansatte med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet.

• Krav om master for ledere på institusjoner, mens øvrig fagpersonell skal ha utdanning på bachelornivå.

• Strengere krav til dokumentasjon og journalføring. Det skal være åpenhet om hvilke vurderinger barnevernet har gjort og hvordan de har kommet fram til sine konklusjoner.

• Kommunene får et større ansvar for barnevernet. Kommunestyrene skal årlig diskutere hvordan det står til og vurdere om bemanningen og kvaliteten er god nok.

• Helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg.

– Målet er gjenforening

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og Ropstad understreker at den nye er langt mer moderne. For eksempel tar loven hensyn til at mange barn har to hjem, og slår fast at barnevernet skal foreta undersøkelser og kan iverksette hjelpetiltak begge steder.

Loven understreker Norges menneskerettslige forpliktelser. Regjeringen kan ikke se at det er motstrid mellom dagens lov og den europeiske menneskerettighetsloven. Norge er felt i åtte av 10 saker som har vært til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

– Det er uheldig, men det er også et nyttig korrektiv, og det er naturlig å justere praksis på bakgrunn av dommene som har kommet, sier Ropstad.

Dommene fra EMD har påpekt at norsk barnevern ikke gjør nok for å sikre kontakten mellom barn og biologiske foreldre, og at det ikke jobbes godt med å gjenforene familier.

– Vi understreker at plasseringer i utgangspunktet er midlertidige og at målet skal være gjenforening. Det blir nå et krav i loven at barnevernet må vise fram hvordan de har vurdert familiebåndene. Jeg tror det vil skape større bevissthet og dermed bedre vurderinger, sier Ropstad.

Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

Han understreker at loven pålegger barnevernet å lage en plan for samvær, ikke bare med foreldre, men også med søsken. Denne planen skal vurderes jevnlig. Barnevernet skal også jevnlig vurdere om vedtaket om omsorgsovertakelse kan oppheves.

– Bedre kompetanse er nøkkelen

Hensynet til barnets beste er det grunnleggende prinsippet i den nye loven. I tillegg gir loven barn rett til omsorg og beskyttelse, rett til familieliv og rett til minste inngreps prinsipp, det vil si at det minst alvorlige tiltaket skal være prøvd før mer inngripende tiltak iverksettes. Barnets rett til å forklare seg fritt uten foreldres innsyn styrkes.

Loven skal gjelde fra 2023, men enkelte deler trer i kraft tidligere. Det gjelder for eksempel barnevernsreformen, som legger større ansvar på kommunene. Den gjelder fra 1. januar 2022.

Barnets beste, hva betyr det egentlig? Nå har begrepet fått sin egen videreutdanning, og vi fikk være med på zoom

Skjerpede krav til kompetanse inngår i regjeringens strategi, der det i seinere år er brukt 350 millioner kroner på å heve kompetansen. Når det gjelder kravet om mastergrad for mange ansatte, har regjeringen foreslått en overgangsordning til 2031.

– Bedre kompetanse er nøkkelen for bedre vurderinger. Vi ser i dag at det er for stor variasjon i vurderinger og faglig kvalitet. Nå skjer det mer i barnevernet enn på veldig lenge. De grepene vi har tatt og planlegger framover vil gi et proffere barnevern, mener Ropstad.

Loven sendes nå over til Stortinget, der statsråden håper på en grundig og god debatt.

– Barnevern er ekstremt viktig for at alle barn skal få sine rettigheter ivaretatt. Jeg håper loven får den debatten den fortjener, sier Ropstad.

FO: – Endelig kompetansekrav!

FO er i hovedsak fornøyd med den ferske loven.

– Vi er veldig glade for at denne loven endelig kommer. Det har vært et arbeid siden 2014, og dagens lov er 30 år gammel. Så det er på høy tid med en oppdatert og mer helhetlig lov, sier Ole Henrik Kråkenes, som sitter i FOs politiske ledelse og leder seksjonsrådet for barnevernspedagoger.

– Loven er omfattende, og vi skal sette oss inn i detaljene. Men dette framstår klart som en styrking av barns rettigheter og barneperspektivet.

– Ropstad sa flere ganger at den gjør barnevernet proffere. Er du enig?

– Vi er fornøyd med at det endelig innføres kompetansekrav i loven. Det har vi etterlyst lenge. Dagens lov stiller ikke krav til hvem som kan jobbe i barnevernet. Det er bra at det kommer. Men vi er litt skuffet over at loven ikke er tydeligere på hva slags kompetanse ansatte skal ha. Loven sier det skal være barnevernsfaglig master, men åpner også opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den.

– Vi er fornøyd med at det endelig innføres kompetansekrav i loven, sier Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen.

– Vi er fornøyd med at det endelig innføres kompetansekrav i loven, sier Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen.

Anne Myklebust Odland

– Fornuftig å styrke dokumentasjonen

Kråkenes merker seg at loven stiller strengere krav til dokumentasjon og journalføring og pålegger ansatte en del oppgaver. Kampen for nok ansatte blir ikke mindre viktig framover, fastslår han.

– Det er veldig bra at rettssikkerheten styrkes, men da må regjeringen samtidig sørge for at de ansatte har de rammene som trengs, understreker han.

– Mange ansatte opplever allerede å bruke mye tid på dokumentasjon. Hva tenker du om at de nå må gjøre enda mer av det?

– Rettssikkerhet er svært viktig i barnevernet. Mangelfull dokumentasjon har vært påpekt i gjentatte tilsyn og rapporter, så jeg mener det er fornuftig å styrke den delen av arbeidet. Det er nødvendig for å sikre rettssikkerhet for barn og foreldre i kontakt med barnevernet. Det betyr igjen at hver ansatt ikke kan ha ansvar for for mange barn.

Oslo sier nei til masterkrav i barnevernet – får støtte av ansatte: – Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk

Ekstra glad for ettervern

Retten til ettervern gir ekstra god grunn til å glede seg over den nye loven, mener Kråkenes. Tidligere opphørte barnevernets ansvar den dagen ungdommen fylte 18. Ettervernet er allerede utvidet til 25 år etter mange års press fra blant annet FO og Landsforeningen for barnevernsbarn. Men i forbindelse med den utvidelsen la regjeringen opp til at ettervern kan gis til fylte 25 år dersom det er særlig gode grunner til det. De særlige grunnene er nå fjernet. En viktig seier, fastslår Kråkenes.

Barnevernsbarna: Vekk fra fire samvær i året

Thomas Johansen, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, er særlig fornøyd med at den nye loven pålegger barnevernet å vurdere samvær med biologiske foreldre i hver enkelt sak.

– Kanskje vi kan komme bort fra dagens standard med to timer fire ganger i året. Det er også veldig bra at barnevernet skal jobbe mer med å bedre relasjonen mellom barn og foreldre. Loven kan nok gjøre det vanskelige å være anstt i barnevernet, men jeg håper de klarer å se at dette har de ikke hatt god nok praksis på, sier Johansen.

Mye bra, men også en del uklarheter, mener Thomas Johansen i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Mye bra, men også en del uklarheter, mener Thomas Johansen i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Privat

Han mener loven er full av gode intensjoner, men at det på noen punkter blir for utydelig hvordan gode hensikter skal omsettes til praksis.

– For eksempel er det uklart for meg hvordan loven skal bidra til å innfri Stortingets marsjordre om at 40 prosent av institusjonene skal drives av ideelle aktører, sier Johansen.

– Ropstad mener loven styrker barns rettigheter. Er du enig?

– Ja, det gjør den helt klar, med nye krav til dokumentasjon. Dette er ikke et paradigmeskifte, mer en presisering av endringer som har pågått og innspill fra blant annet oss i landsforeningen.

Jeg hadde forventet at du skulle være veldig fornøyd med det loven sier om ettervern?

– Det var som forventet. Det skulle bare mangle at de fjernet det som sto om særlige grunner til ettervern for unge over 18.

Johansen understreker at han er veldig fornøyd med måten regjeringen har involvert organisasjonen på i arbeidet med ny lov.

– Vi har ikke blitt hørt på alle punkt, sånn er det med brukermedvirkning. Men vi har blitt invitert med inn, og vi har blitt lyttet til.

Landsforeningen har fordelt kapitlene i den nye loven på flere som nå sitter og leser.

– Vi skal fortsette og gønne på, så Ropstad må bare stålsette seg. Og så skal vi gi skryt der det er grunn til det, avslutter Johansen.

Fikk du med deg denne? «Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

09.04.2021
16:43
09.04.2021 16:43

Mye lest