Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Denne videreutdanningen traff meg veldig! Det er jo disse vurderingene om hva som er til barnets beste som vi baler med hver dag, sier Espen Iversen fra Holmestrand barnevernstjeneste.

Rundt 60 studenter fra kommunale barnevernstjenester tar videreutdanningen Vurdering av barnets beste ved OsloMet dette semesteret. Dette er det tredje kullet som tar utdanningen. Fontene fikk være med på zoom, da en lærerstyrt seminargruppe diskutere hva som kan være fallgruver når man skal vurdere barnets beste i konkrete saker.

Jorunn Vindegg leder en seminargruppe som diskuterer barnets beste på zoom.

Anne Myklebust Odland

– Hensikten er få til en faglig refleksjon, ikke finne svaret med stor S, sier fagleder Jorunn Vindegg, ved Institutt for sosialfag, OsloMet til de fire studentene som samles til diskusjon denne dagen.

På forhånd har de lest pensumartikler, og de har med seg hvert sitt eksempel fra arbeidshverdagen som de skal vurdere opp mot det de har lest.

Fikk du med deg denne? «Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

– Det er dette vi baler med

Studiet er en av fem aktuelle videreutdanninger ansatte i det kommunale barnevernet kan søke på. Søknadsfrist for neste semester er 15. april.

Espen Iversen, som har 20 års fartstid i barnevernet, var ikke i tvil om hvilket emne han skulle ta, da han søkte videreutdanning i fjor.

Espen Iversen videreutdanner seg i Vurdering av barnets beste ved OsloMet. – Utdanningen er god og nøye gjennomtenkt, sier han.

Privat

Han er teamleder for tiltak i kommunen, og forteller at målet jo er å finne de tiltakene som – ja, er til barnets beste.

– Jeg vil ikke akkurat si at det er et begrep vi krangler om i tjenesten, men man tenker ulikt om hva som er best for barnet ut fra hvor man står – om man er forelder eller ansatt i barnevernet, sier Iversen.

Klorer seg fast i faget

Han sier at jo mer han lærer, dess mer skjønner han hva han ikke kan.

– Hjelper studiet deg til å ta bedre beslutninger?

– Ja, jeg tror jeg blir mindre egenrådig. Jeg er blitt flinkere til å se flere og ulike perspektiver og er blitt mer bevisst på hva et kunnskapsbasert barnevern skal inneholde. Det er mye kunnskap vi ikke har, og som man dessverre hopper over når man skal gjøre en vurdering, sier han.

Psykologspesialist: – Mitt råd til barnevernstjenesten er å gjøre grundige vurderinger og ikke handle for raskt

Iversen mener han har lært aller mest av forberedelsene før de lærerstyrte gruppene.

– Da må jeg gå inn i pensum, bruke litteraturen og klore meg fast i faget når jeg argumenterer for hvilke tiltak som er best – uten å mene noe basert på egen magefølelse. Jeg blir mer skjerpet, sier han.

– Jeg får øyeåpnere

I gruppa til fagleder Vindegg legger de fire studentene fram eksempler. De forteller hvordan de selv vurderer situasjonen de står oppi, før de andre på gruppa gir innspill ut fra hva de har lest i forskningsartiklene på pensum.

Vindegg lytter og stiller spørsmål som får i gang refleksjon.

– Det er spennende å høre hvordan studentene oppfatter ting og hva de legger vekt på. Jeg får øyeåpnere hele tiden, sier hun til Fontene etter samlingen.

– Hensikten er få til en faglig refleksjon, ikke finne svaret med stor S, sier fagleder Jorunn Vindegg, ved Institutt for sosialfag, OsloMet.

Werner Juvik

Hun opplever at studentene er preget av den pågående kritikken av barnevernet og synes det er interessant å få innblikk i hva de strever med i arbeidshverdagen sin.

De kan gjøre saksbehandlingen i barnevernet enklere

– Jeg får også bekreftet at barnevernstjenestene har fått inn en del skjematiske måter å jobbe på som de mener skal gjøre vurderingene enklere, men hvor man kanskje ikke spør seg i tilstrekkelig grad hva man utelukker når man tar i bruk slike hjelpemidler og modeller, sier hun.

– Kommer dette studiet til å endre barnevernets vurderinger på sikt?

– Jeg håper det, men kompetanseheving er en langsom prosess. Studentene selv sier at de er bekymret for at de ikke skal klare å påvirke tjenesten sin nok og at de skulle ønske at også barnevernslederne tok utdannelsen, sier Vindegg.

Vil bort fra ideologi

– I hvilke saker er det vanskeligst å vurdere barnets beste?

– Det er vanskelig å si noe generelt om det. De alvorligste sakene er nok enklere å vurdere, mens gråsonene er vanskeligere. Da handler det om å ha et vidt nok perspektiv og ikke bli for snever, sier hun.

– Hvor mye i vurderingene er basert på ideologi?

– Det er det vi prøver å komme bort fra, og at vurderingene blir mer kunnskapsbaserte i bred forstand, der vi trekker inn levekår og samfunnsforhold. Det er viktig at vurderinger gjøres ut fra mer enn psykologiske tilnærminger som snevrer inn fokuset, sier Vindegg.

– Hva er egentlig barnets beste?

– Ja, det er det alle spør om! Det er et juridisk begrep, nedfelt i barnekonvensjonen.

– Så det er mer enn en magefølelse?

– Ja, selvfølgelig er det det! I NOU-en forut for ny barnevernlov ble det gjort forsøk på å sette opp hva som skal vurderes, momenter som identitet og tilhørighet. Men begrepet har ingen fasit, da hadde vi jo ikke trengt en videreutdanning. Da kunne studentene bare lest seg til svaret, sier Vindegg.

OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn

– Hva er det viktigste budskapet du håper studentene sitter igjen med?

– Det er at vi ikke kan forenkle og standardisere vurderinger, slik som for eksempel modeller som Kvello er et forsøk på. Slike modeller kan være en hjelp og en pekepinn, men det viser seg at det aldri går an å kun jobbe etter det. Det er mye risikovurdering i den modellen og lite fokus på ressurser. Jeg ønsker at studentene skal være mer fokusert på hva som fungerer når de får til gode løsninger for barna og familiene, og gå vekk fra det gjennomgående fokuset på risiko, sier Vindegg.

Fornøyd med utdanningen

Margrete Myhr begynte på utdanningen i høst etter å ha jobbet tre år i Værnesregionen barnevernstjeneste. Hun synes det er vanskeligst å vurdere barnets beste i saker hvor det vipper mellom å flytte barnet ut av hjemmet eller ikke.

– Men utdanningen har gitt meg utdypende forståelse av alle hensyn som spiller inn i vurderinger, og hva som påvirker oss til å ta de beslutningene vi gjør, sier Myhr.

Hun synes gruppearbeidet er spesielt bra. Da blir man kjent med andres erfaringer og refleksjoner, som kan være forskjellig mange steder i landet.

– Kommer du til å vurdere barnets beste annerledes etter å ha tatt dette studiet?

– Jeg kommer i alle fall til å være mer oppmerksom på det som kan påvirke vurderingen min – og stille meg åpen for å se mer enn jeg har sett.