Solfrid Rød" />

OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn

Studenter på ni ulike utdanninger møtes for å diskutere et tenkt barn. – Det er en nasjonal satsing å jobbe tverrprofesjonelt. Vi må starte i utdanningene, sier Torhild Skotheim, prosjektleder for INTERACT.
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.

– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.

Hanna Skotheim

solfrid.rod@lomedia.no

Alle studenter på profesjonsutdanningene på OsloMet får fra nå obligatorisk gruppearbeid på tvers av studieretning, der de skal løse oppgaver i samarbeid med sine framtidige kolleger i nærliggende yrker. INTERACT heter prosjektet, som omfatter studenter innen barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og tre lærerutdanninger.

INTERACT skal utvikle studentenes kompetanse i å samarbeide om å hjelpe barn og unge og deres familier.

– Nasjonal satsing

Bakgrunnen er et velkjent problem: For lite samarbeid på tvers av barnehage, skole, barnevern, helsetjeneste og andre som jobber med barn og unge. Målet er at barn og unge i framtida skal møte hjelpeinstanser som ser dem med ulike profesjoners blikk samtidig, og som dermed kan tilby mer helhetlig hjelp.

– Det er en nasjonal satsing å jobbe tverrprofesjonelt. Vi har en lang vei å gå, men jeg er helt sikker på at vi er nødt til å starte i utdanningene for å endre noe i yrkeslivet. De nyutdannede kommer ut i noe etablert. De må få mer kompetanse på dette for å tørre å si sin mening når de kommer ut som ferske yrkesutøvere, sier Torhild Skotheim, prosjektleder for INTERACT.

Samarbeid på tvers av profesjonene krever bevissthet om egen profesjon, kunnskap om andre profesjoner og evne til å samarbeide på tvers. Studentene lærer også om hvilke utfordringer som kan oppstå i et slikt samarbeid og strategier for å håndtere disse. «Et velfungerende tverrprofesjonelt samarbeid kan få avgjørende betydning for dem det rettes mot», heter det i omtalen av INTERACT.

INTERACT skal utvikle studentenes kompetanse i å samarbeide om å hjelpe barn og unge og deres familier.

INTERACT skal utvikle studentenes kompetanse i å samarbeide om å hjelpe barn og unge og deres familier.

Eirik Dahl Viggen

– Må oppleves relevant

Skotheim understreker at INTERACT er i konstant utvikling. Det er første gang i år at det gjennomføres for alle tre studieårene, men det er testet ut på første og andre klasse. Årets utgave er endret etter tilbakemeldinger om at det var litt for stort og ambisiøst tidligere.

– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier hun.

Første året er viet barn og unge i familien og samfunnet. Studentene ser videoer og får caseoppgaver, og skal sammen reflektere rundt barnets hverdag. Andre året legges det vekt på å snakke med barn og fange opp eventuelle bekymringer. Studentene kommer også inn på lovverk, foreldreperspektiv og taushetsplikt, temaer som blir utdypet ytterligere tredjeåret.

– Når jeg veileder på tredjeåret, ser jeg at særlig barnevernsstudentene er ressurser i gruppa. De kan mye om taushetsplikt, og utfordrer de andre, sier Skotheim.

Siste studieåret lærer studentene også om hvordan noen kommuner tilrettelegger for tverrprofesjonelt samarbeid, og de skal undersøke hvordan dette er gjort i egne hjemkommuner.

Nytt fagsystem i kommunalt barnevern: De kan gjøre saksbehandlingen i barnevernet enklere

En annen type ferdigheter

På grunn av pandemien foregikk alle årets INTERACT-samlinger digitalt. Tilbakemeldinger tyder på at mange synes det er lettere å ta ordet i en digital samling.

Studentene bytter på å være ordstyrere, og en observatør har ansvar for å lytte til hvordan gruppa på åtte ivaretar prinsippene for kommunikasjon. For å unngå at noen tar ledelsen og haster gruppearbeidet i mål, er det ikke en oppgave som skal leveres. I stedet skriver hver student en individuell logg, som bevis på gjennomført INTERACT.

– Dette handler om kommunikasjon mer enn oppgaveløsning. Studentene trener på relasjonskompetanse, inkludering og kreativ problemløsning. Dette er ferdigheter som ikke måles på samme måte som annen kunnskap, men som er helt nødvendig i de yrkene de skal ut i, sier Skotheim.

– Alle må ha et eierforhold

Hun forteller at studenter på barnevern, sosialt arbeid og vernepleie er vant til å tenke tverrfaglig fra begynnelsen av i større grad enn lærer- og sykepleierstudenter. Derfor gleder det prosjektlederen å lese i sykepleierstudenters logg at de har hatt utbytte av INTERACT-samlingene.

– De trodde kanskje ikke det var så viktig i starten, men så forstår de at de må samarbeide med flere når de skal jobbe med barn som blir enten syke eller pårørende, sier Skotheim.

Det er opprettet studentråd og ulike arbeidsgrupper med deltakere fra alle utdanningene. Innspill fra disse er avgjørende for å lykkes, understreker Skotheim, som har vært prosjektleder i et år.

– OsloMet er en gedigen organisasjon med mange fagtradisjoner og kulturer. Min svært gode makker Ellen Merethe Magnus har vært med siden starten og kjenner alle irrganger på Oslo Met. Det kommer godt med. Vi må informere og sørge for at alle har et eierforhold til prosjektet. Vi kan ikke tre ting ned over hodet på verken ansatte eller studenter, sier hun.

– Ligner på arbeidslivet

Usman Mohammad Hussain går andre året på barnevernspedagogutdanningen. Han synes det er spennende å samarbeide med studenter på andre utdanninger.

– Det gir en annen erfaring enn undervisningen ellers. Og det ligner mer på arbeidslivet, man jobber sammen med folk med andre utdanninger for å finne løsninger. Det er givende å jobbe med et case sammen med mennesker du ikke kjenner. Det er noe nytt, og man blir nysgjerrig, sier Hussain.

– Merket du stor forskjell på innspillene fra de ulike utdanningene?

– Ja, jeg merket fort at forforståelsen vår er veldig forskjellig. Vi barnevernspedagoger har lett for å tenke at her skal barnevernet inn, mens andre tenker mer i retning av kroppslige problemer, aktivitet og fysioterapi.

– Så nå er du forberedt på å samarbeide med andre yrkesgrupper?

– Jeg tror ikke man kan bli helt forberedt. Det er også veldig lite av INTERACT. Det bidrar nok, men jeg hadde hatt nytte av å ha dette oftere.

– Ulike perspektiver

Anusha Chandrakumar går siste året på sykepleierutdanningen. I sin praksis på sykehus har hun samarbeidet med fysioterapeuter og ergoterapeuter, men ikke med for eksempel sosionomer og vernepleiere. Derfor er hun glad for at INTERACT har gitt henne et lite innblikk i hvordan de jobber.

Sykepleierstudent Anusha Chandrakumar synes det er spennende å få innblikk i hvordan framtidige kolleger i andre velferdsyrker tenker om barn.

Sykepleierstudent Anusha Chandrakumar synes det er spennende å få innblikk i hvordan framtidige kolleger i andre velferdsyrker tenker om barn.

Hanna Skotheim

– Jeg har lært hvordan de ulike jobber og hvilke roller de har i forhold til et barn. Jeg synes det var spennende å høre hvordan de ser barnet som et individ. Det var ganske ulike perspektiver. På min gruppe var det mange lærerstudenter. De sa mye likt, mens de andre kom med veldig ulike innspill, forteller Chandrakumar.

Les også:

– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?