Runa Sommarset (f.v.), Karen Olsen, Olivia Salles og Desiree Aronsen jobber i Sagene barnevernstjenestene. De tror ikke de ville valgt barnevern hvis de skulle begynt å studere igjen, hvis de måtte ta en mastergrad.

Runa Sommarset (f.v.), Karen Olsen, Olivia Salles og Desiree Aronsen jobber i Sagene barnevernstjenestene. De tror ikke de ville valgt barnevern hvis de skulle begynt å studere igjen, hvis de måtte ta en mastergrad.

Simen Aker Grimsrud

Oslo sier nei til masterkrav i barnevernet – får støtte av ansatte: – Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk

Da barnevernspedagog Olivia Salles i en lunsjpause luftet sin frustrasjon mot regjeringens forslag om masterkrav, viste det seg at mange av kollegene ved Sagene barnevern var enige med henne.
16.12.2020
08:31
17.12.2020 09:23

simen@lomedia.no

De har tatt seg en kjapp pause fra en hektisk arbeidshverdag ved Sagene barnevernskontor for å prate med Fontene. Olivia Salles og Runa Sommarset er begge barnevernspedagoger, mens Desiree Aronsen og Karen Olsen er sosionomer. Ingen av dem har mastergrad.

Om de vil fortsette å jobbe i barnevernstjenesten om ti år, er de nødt til å ta etterutdanning – hvis regjeringens forslag om masterkrav blir vedtatt.

– Det er vi veldig klare for! Vi er flere som har søkt om det allerede, men som har fått avslag. Det er veldig viktig å understreke at det er unison enighet om at vi må ha mer etterutdannelse og kompetanse, men spørsmålet er om alle trenger master. Min magefølelse er at mange som jobber i førstelinja tenker dette, sier Olivia Salles.

– Viktig med faglig innsikt

Tidligere i år sendte regjeringen ut et forslag om å kreve at alle som jobber i det kommunale barnevernet skal ha mastergrad. Det gjelder ansatte med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.

De som allerede jobber i tjenesten, får oppfylt kravet gjennom videreutdanning og ved å vise til fire års erfaring fra barnevernet.

Begrunnelsen for å innføre kravet, er at barnevern er komplekst.

– Det er viktigere enn noensinne med god faglig og forvaltningsmessig innsikt, forståelse og kunnskap, sa direktør Mari Trommald i Bufdir tidligere i år.

Høringsfristen gikk ut i slutten av juni.

– Banal politisk løsning

Olivia Salles ved Sagene barnevernstjeneste mener en løsning der alle nyansatte har mastergrad, ikke vil løse utfordringene i barnevernet.

– Det virker som en banal politisk løsning. Alle som har vært i akademia vet at en mastergrad er en teoretisk tilnærming til å drive forskning på et felt. Det vi jobber med er komplekst, mens en master er mer snever, sier Salles.

Runa Sommarset mener departementet heller bør se på innholdet i bachelorgraden.

– Det er mange som blir utdannet barnevernspedagoger uten å ha hatt praksis i førstelinja i barnevernstjenesten. Selv var jeg heldig, men jeg kjenner flere som ikke fikk plass, sier hun.

– Jeg syns det starter altfor grunnleggende på bacheloren, man kan godt heve nivået fra starten, sier Salles.

Ville ikke valgt masterstudie i barnevern

Gjengen på Sagene barnevern er redd for at mangfoldet blant de ansatte i barnevernstjenesten kan forsvinne hvis masterkravet blir vedtatt til våren.

– Jeg er redd vi bare ender opp med hodeflinke folk, sier Karen Olsen.

– Vi trenger ulike folk som jobber i barnevernet, og det må være alternative veier dit, skyter Sommarset inn.

Runa Sommarset (t.v.) mener man heller kan styrke bachelorgraden enn å innføre krav om mastergrad.

Runa Sommarset (t.v.) mener man heller kan styrke bachelorgraden enn å innføre krav om mastergrad.

Simen Aker Grimsrud

– Det er dokumentert at det er mangel på juridisk kompetanse og evne til å gjøre gode analyser i barnevernet. Hva bør gjøres?

– Det er unison enighet om at vi trenger mer kompetanse, blant annet jus, men vi ønsker heller en etterutdannelse. Vi hadde ganske mye juss på bacheloren her i Oslo, men jeg ville fått mer ut av kunnskapen etter å ha jobbet noen år i barnevernet, sier Salles.

– Når du tar etterutdanning, har du noen knagger å henge kunnskapen på, tilføyer Aronsen.

Hun har jobbet i barnevernet i mange år, og har sett at nye problemer dukker opp. Derfor mener hun at man er avhengig av å ta etterutdanning

– Ansatte i barnevernstjenesten blir kritisert for ikke å være gode nok på analyser. Er dere ikke det?

– Jeg oppfatter ikke det på vårt kontor. Vi er privilegerte som har mange gode søkere på jobber og mange dyktige folk med erfaring. Vi jobber veldig systematisk og drøfter saker sammen. Jeg mener vi har gode analytiske verktøy, sier Salles.

– Å bli bedre til å skrive, drøfte og få bedre analytiske evner er selvsagt viktig i vår jobb. Men det kan tas inn i en bachelorgrad. Kanskje utdanningen kan økes til fire år, sier Sommarset.

– Hvis dere skulle begynt å studere i dag, ville dere valgt barnevern hvis det var krav om mastergrad?

– Nei, kommer det fra de fire.

Mange mener mye om masterkravet

Regjeringens forslag om krav til mastergrad har vært ute på høring. Det kom inn mange høringssvar fra kommuner, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer mange av de ansatte i barnevernstjenesten, støtter forslaget om masterkrav. Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen sa til Fontene at det var stor oppslutning i organisasjonen om kravet. Kommunenes organisasjon KS sier derimot nei til et masterkrav. De mener mange kommuner vil slite med rekrutteringen til barnevernstjenesten.

En av kommunene som var avventende da høringsfristen gikk ut, var Oslo. Landets største kommune ville se innholdet i de nye mastergradene først.

Regjeringen foreslo senere å opprette to nye mastergrader. Det blir ikke lagt opp til obligatorisk praksis i de nye masterne, men Kunnskapsdepartementet ba spesielt om innspill på dette i høringsbrevet som ble sendt ut.

– Vi vil selvsagt høre på alle høringsutspill som kommer og ta grundige vurderinger ut fra det, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til Fontene tidligere i høst.

Oslo kommune sier nei

Nå sier Oslo kommune, i likhet med KS, nei til å innføre krav om mastergrad for å jobbe i barnevernet.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og utdanning i Oslo, spør seg om en mastergrad vil gjøre de ansatte til bedre barnevernsarbeidere.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og utdanning i Oslo, spør seg om en mastergrad vil gjøre de ansatte til bedre barnevernsarbeidere.

Ole Palmstrøm

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og utdanning i Oslo, sier at det ikke handler om motstand mot kompetanseheving barnevernet.

– Vi vil gjerne ha krav til videreutdanning, det er den beste kompetansen ansatte kan få. Gode relasjoner er ikke noe du kan lese deg til. Det beste vil være en veksling mellom praksis og akademisk kunnskapstilførsel. Barnevern er først og fremst et praktisk arbeid. I dag oppleves barnevernet som for lukket, byråkratisert og lite tilgjengelig, men det er ikke de ansattes skyld, sier Thorkildsen.

Hun mener et masterkrav vil gjøre yrket mer teoretisk og er redd det kan skape større avstand til menneskene de ansatte skal hjelpe.

Byråden frykter også at det vil bli vanskeligere å rekruttere ansatte fra forskjellige samfunnslag og miljøer.

– Vi ønsker et barnevern som rekrutterer fra alle samfunnslag og på tvers av kjønn og etnisk bakgrunn. Vi er langt unna det i dag. Barnevernets ansatte må speile befolkningen de skal hjelpe, det er slik man bygger tillit, sier Thorkildsen.

Byråden savner vil ha mer praksis i utdanningen

– Vil det ikke være bra for barnevernsansatte å ha mer teori med seg inn i jobben, som en mastergrad vil gi?

– Jo, men det er ikke sikkert det gjør dem til bedre barnevernsarbeidere. Jeg er for mer akademisk kunnskap, og det er viktig at man kjenner barnekonvensjonen, lovverket og hvordan det skal anvendes i møte med familier og barn. Men fremtidige masterstudier bør inneholde praksisbasert læring. Du må for eksempel lære hvordan kan du bruker metoder og verktøy på en bra måte i møte med konkrete familier, sier Thorkildsen.

Det norske barnevernet har fått hard medfart i dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen de siste årene. Thorkildsen tror ikke et krav om mastergrad vil være riktig medisin.

– Man kan gjøre det på andre måter enn å stille masterkrav, men barnevernet er under massiv skyts, og jeg skjønner at en del mener at det er en løsning. Det er kanskje lett å gjøre for å slippe kritikken, men jeg tror ikke det går lang tid før det avdekkes at et masterkrav ikke er nok til å hjelpe barna godt nok, sier Thorkildssen.

Varsler barnevernsreform i Oslo

Oslo kommune skal snart i gang med en full gjennomgang av barnevernet. Det kan ende i en reform, opplyser Thorkildsen.

– Der baserer vi oss på en rekke forskningsrapporter og gjennomganger som peker på områder der barnevernet ikke fungerer godt nok, sett fra barn og unge selv. Vi skal bygge opp institusjoner som skal kjennes trygge for barn.

Hun mener regjeringen begynner i feil ende når de krever at alle ansatte har mastergrad.

– I departementets forslag finner jeg lite spor av det som har vært beskrevet i en mengde rapporter, at vi beskytter barn altfor dårlig og ikke ivaretar barns menneskerettigheter og trygghet i prosessene, sier Thorkildsen og viser blant annet til rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om traumer og stress (NKVT), som viser at kun én av fem som er utsatt for overgrep har fortalt det til hjelpeapparatet.

– Forskning viser at fire av fem barn sier ikke noe om vold eller overgrep de har vært utsatt for. Vi ser bare toppen av isfjellet, sier Thorkildsen.

– Vi kan havne der at vi har høyt utdannede folk, men fortsatt ikke klarer å beskytte barna, advarer byråden.

Forslag til nye masterutdanninger

Mastergrad i barnevernsarbeid:

Toårig master.

Opptakskrav er fullført treårig sosialfaglig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. I tillegg kan de enkelte utdanningsinstitusjonene vurdere i hvilken grad søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn unge og familier i utsatte livssituasjoner, er kvalifiserte for opptak.

Mastergrad i barnevern:

Toårig master.

Opptakskrav er fullført treårig bachelorutdanning som gir yrkestittel barnevernspedagog.

16.12.2020
08:31
17.12.2020 09:23

Forslag til nye masterutdanninger

Mastergrad i barnevernsarbeid:

Toårig master.

Opptakskrav er fullført treårig sosialfaglig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. I tillegg kan de enkelte utdanningsinstitusjonene vurdere i hvilken grad søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn unge og familier i utsatte livssituasjoner, er kvalifiserte for opptak.

Mastergrad i barnevern:

Toårig master.

Opptakskrav er fullført treårig bachelorutdanning som gir yrkestittel barnevernspedagog.