Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Regjeringen sendte i våres ut åtte forslag til endringer i barnevernsloven. Et av kravene er at ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet skal ha barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning. Endringene skal gjelde fra 2031.

I notatet som ble sendt ut på høring kommer det fram at kun sju prosent av de ansatte i barnevernet har mastergrad i dag. De som allerede jobber i tjenesten, får oppfylt kravet gjennom videreutdanning og ved å vise til fire års erfaring fra barnevernet.

Frykter trøbbel med rekruttering

I utgangen av juni var fristen for å komme med innspill på forslagene til endringer i barnevernsloven. Over 100 høringssvar har kommet inn. I en epost til Fontene skriver barne- og familiedepartementet at de tar sikte på å fremme proposisjon om ny barnevernlov for Stortinget våren 2021.

Kommunene blir sterkt berørt av kravet til mastergrad. Det er deres ansatte regjeringen ønsker å stille kompetansekrav til.

Kommunenes organisasjon KS skriver i sitt høringssvar at innfrielse av kravene til kompetanse vil være krevende for både små og store kommuner.

«Dersom departementets forslag gjennomføres forventer vi at mange kommuner vil oppleve rekrutteringsutfordringer i barnevernstjenesten. Da ikke som følge av lønnsbetingelser, eller hvor attraktiv kommunen er som arbeidsgiver, men som en konsekvens av tilgang på personell med relevant mastergrad», skriver KS i sitt høringssvar.

FO: – Stor oppslutning om masterkrav i barnevernet

Vil ikke ha krav om master

KS mener at et kompetansekrav vil underminere kommunenes ansvar for å levere forsvarlige tjenester.

«KS mener prinsipielt at lovfestede formelle kompetansekrav må unngås. Vi støtter derfor ikke departementets forslag om krav om masterutdanning i det kommunale barnevernet. Dersom et slikt kompetansekrav likevel skulle innføres, mener vi det er nødvendig med en dispensasjonsordning.»

KS viser til at det er kommunene som har ansvar for at det gis forsvarlige barnevernstjenester som tilfredsstiller lovens krav og sikrer omsorg og beskyttelse, og at kommunene derfor selv må bestemme hvilken kompetanse som trengs for å levere forsvarlige tjenester.

«KS er for en styrket grunnutdanning og tilbud om videreutdanning. Kompetanse på mastergradsnivå bør imidlertid formuleres som anbefalinger og ikke som krav.»

– Analytiske ferdigheter kan opparbeides på ulike måter

Bakgrunnen for at departementet foreslår et masterkrav i barnevernet, er flere rapporter og utredninger som har slått fast at de ansatte har for lav kompetanse og for dårlige analytiske ferdigheter til å behandle komplekse saker.

KS er enig i at barnevernstjenestene krever god faglig analyse, men at den må bygges på god kjennskap til barnets og familiens situasjon.

«Slik kjennskap forutsetter at ansatte i barnevernet har gode ferdigheter i å samtale med barn og foreldre. Kompetanse i å samtale med barn og foreldre i utfordrende situasjoner og analysekompetanse kan ikke sees uavhengig av hverandre», står det i høringssvaret til KS.

«KS vil påpeke at kommunene har mange dyktige medarbeidere, som ikke har mastergradsutdanning. Dette er ervervet dels gjennom grunnutdanningen, veiledet praksis/erfaring og gjennom videre- og etterutdanningsløp. Analytiske ferdigheter kan derfor opparbeides på mange ulike måter», skriver KS videre.

Barnevernsleder ut mot regjeringens masterkrav

Ønsker praksis

Kommunenes organisasjon mener det er en diskusjon om hva som kan læres i en utdanning og hva som kan først kan læres på arbeidsplassen.

«Det er også et spørsmål om i hvilken grad en masterutdanning vil være egnet til å løse utfordringer og dilemmaer som må håndteres i det daglige barnevernsfaglige arbeidet. Dette vil være avhengig av mastergradens innretning, innslag av relevant praksis og praksisnært læringsutbytte gjennom utdanningsløpet.»

Dyrere for kommunene

Kravet om mastergrad for å jobbe i det kommunale barnevernet vil også føre til økte lønnskostnader for kommunene. Departementet skriver i sitt forslag at den økonomiske rammen til kommunene skal økes og ta hensyn til lønnseffektene av kravet.

«Forskjellen i årslønn mellom barnevernspedagog med krav om 3-årig utdanning og barnevernspedagog med krav om mastergrad er da 118.300,- gitt 16 års lønnsansiennitet, og dersom det innføres krav om mastergrad som omfatter mange stillinger, vil dette kunne innebære en betydelig kostnadsøkning for kommunene.», skriver KS, som forventer at mange kommuner vil oppleve rekrutteringsutfordringer i barnevernstjenesten dersom masterkravet blir en realitet.

Oslo venter på innholdet i mastergradene

Flere kommuner har sendt egne høringssvar til barne- og familiedepartementet. Oslo kommune skriver at de anerkjenner behovet for økt kompetanse i barnevernet, men at et krav til mastergradsutdanning ikke må føre til økt byråkratisering, teoretisering og «fremmedgjøring» eller avstand til dem man skal hjelpe.

«Oslo kommune tar ikke stilling til hvorvidt det bør innføres et generelt krav om master før innholdet i denne mastergraden er spesifisert. For Oslo kommune er noen forutsetninger og kompetanser spesielt viktige», skriver landets største kommunene og nevner blant annet praksisnære masterstudier med lengre praksisperioder, at studiet må vektlegge FNs barnekonvensjon spesielt og at økt teoretisering ikke må gå på bekostning av den erfaring praksis tilbyr.

Positive til masterkrav

Sandefjord er en av kommunene som støtter departementets forslag til masterkrav, men skriver:

«Samtidig vil vi understreke viktigheten av å kunne lønne de ansatte som har mastergrad og forutsetter at dette fører til økte bevilgninger til barnevernet og kommunene.»

Sandnes kommune er også positiv til å stille krav til kompetansen til de ansatte i barnevernet, men minner om at det vil koste mye penger.

«Dette vil medføre enorme ekstra utgifter for en kommune som jobber med å kutte utgifter og må gjøre det i flere år fremover. Det er kommunens klare mening at løftet i barnevernet må komme med øremerkede midler for at alle kommunen skal få muligheten til å innfri kravene», skriver kommunen, som er bekymret for at forskjellene mellom tjenestene i de ulike kommunene vil bli større uten øremerkede midler.