Ole Henrik Kråkenes mener bedre kompetanse ikke er nok for å skape et godt barnevern.

Ole Henrik Kråkenes mener bedre kompetanse ikke er nok for å skape et godt barnevern.

Maud Lervik

FO har bedt om innspill fra medlemmene: – Stor oppslutning om masterkrav i barnevernet

Regjeringen får støttte fra Fellesorganisasjonen (FO) om å stille krav til mastergrad for å jobbe i barnevernet.
28.06.2020
15:18
29.06.2020 10:59

simen@lomedia.no

Fra 2031 skal alle ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet ha mastergrad.

I hvert fall hvis regjeringen får det som den vil. I slutten av mars ble åtte forslag til endringer i barnevernsloven sendt ut på høring.

De som allerede er ansatt, kan oppfylle det nye kompetansekravet gjennom videreutdanning og fire års arbeidserfaring fra barnevernet. Tirsdag går høringsfristen ut.

– Nye kompetansekrav til ansatte i barnevernet er riktig og nødvendig, og vi anbefaler kommunene å komme raskt i gang med videreutdanning av sine ansatte, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Fontene da forslaget ble sendt ut på høring.

FO støtter masterkrav

Nå får forslaget om masterkrav støtte fra FO, som organiserer barnevernsansatte i kommunene og staten.

– Barnevernsfeltet er sammensatt, og det stilles stadig flere lovkrav. De ansatte har et høyt arbeidspress og skal samtidig ivareta barn med komplekse utfordringer. Da krever det høy kompetanse for å gjøre gode barnevernsfaglige vurderinger, sier Ole Henrik Kråkenes, som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO.

Han viser til at en kompetanseutredning og flere rapporter konkluderer med at det er behov for økt kompetanse. Kråkenes sier at FOs syn i saken er forankret blant medlemmene.

– Vi har bedt om innspill fra medlemmene og sendt ut konkrete spørsmål til fylkesavdelingene og medlemmene våre i høyskole- og universitetssektoren. Det har vært stor oppslutning om å stille masterkrav.

Vil ha strenge krav

Regjeringens forslag har skapt debatt. Barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes i Kongsberg gikk tidligere i vår hardt ut mot regjeringens forslag og kalte det skivebom. Hun frykter at det vil stenge døra for «praktikerne» i barnevernet. Hun fikk motbør fra barnevernsleder Aina Isaksen i Tromsø, som mener ansatte med master er flinkere til å gjøre komplekse analyser.

– Er det en fare for at faget blir for akademisk, at det ikke blir plass til «praktikerne», som noen kritikere har hevdet?

– Masterkravet skal gjelde de som har vedtaksmyndighet, utredningsoppgaver og lederfunksjoner. Der mener vi det må stilles strenge krav til kompetanse. Vi mener likevel at utdanningene må være praksisorienterte både i grunnutdanningen og på masternivå, sier Kråkenes.

– Barnevernet får mye kritikk. Vil krav til mastergrad øke tilliten til barnevernet?

– Riktig kompetanse er viktig for å skape et godt barnevern. Samtidig er vi i FO opptatt av at det må en mer helhetlig innsats til. Vi må ha tilstrekkelig mangfold av hjelpetiltak, god ledelse og politikere som tar ansvar for å tilføre nok ressurser til barnevernet. Hvis vi skal legge opp til at folk skal ha master, må vi legge til rette for at de har nok tid til å bruke kompetansen sin, mener Kråkenes.

Etterlyser spissing av masterkrav

Regjeringen foreslår å opprette to ny mastergradsløp for barnevernsansatte. Det blir likevel ikke et krav om å ha en barnevernsfaglig master for å jobbe i barnevernet. FO er kritisk til at masterkravet ikke er mer spisset.

– Regjeringen argumenterer blant annet sterkt for å heve den juridiske kompetansen til de ansatte, men åpner samtidig for at kommunene kan ansatte nesten hvem som helst med master. I praksis vil det bety at kommunene kan ansette for eksempel en sosialantropolog som knapt har tematisert barnevern i sin utdanning. Vi mener det bør stilles krav til at du har barnevernsfaglig kompetanse, sier Kråkenes.

Barneministeren: Vil ikke lukke døra for andre utdanninger

Barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) sier at regjeringen ikke vil lukke døra til barnevernet for ansatte med annen type utdanning. Hun mener tverrfaglighet er viktig i arbeid med utsatte barn og familier.

Jeg mener den enkelte kommune og barnevernstjeneste må kunne vurdere hvilken kompetanse de trenger, både i lys av kompetansen i personalgruppa for øvrig og hva som kjennetegner de sakene de jobber med. Personlig egnethet for arbeid med barn og familier, analytiske ferdigheter, kulturforståelse og helsefaglig kompetanse vil ofte være etterspurt i barnevernet, og dette finner vi hos personell i flere utdanningsgrupper. Regjeringen ønsker derfor ikke å lukke barnevernet til bestemte utdanninger, skriver Røse i en epost til Fontene.

Hun sier at regjeringen likevel legger til grunn at barnevernstjenestene først og fremst vil ha behov for ansatte med barnevernsfaglig utdanning.

Det er derfor de barnevernsfaglige masterutdanningene vi fokuserer på for at tjenestene skal få tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden, skriver barne- og familieministeren.

– Vi styrker den juridiske kompetansen

Departementet argumenterer blant annet for at den juridiske kompetansen i barnevernet må heves, men åpner i forslaget for å ansette folk med andre mastergrader. Er det en kompetanseheving?

Vi styrker den juridiske kompetansen på flere måter. Forvaltningskompetansen er vektlagt i de nye retningslinjene for barnevernsfaglige masterutdanningene som nå er på høring, og vi åpner for at det kan stilles krav om nasjonal eksamen i juss i utdanningene. Dessuten viderefører vi dagens videreutdanning i juss for ansatte i tjenestene, og Bufdir vurderer også andre opplæringstiltak mot tjenestene. Tiltakene vil samlet sett gjøre barnevernstjenestene bedre rustet på dette området, skriver Ida Lindtveit Røse.

– FO sier at de får tilbakemeldinger om at det er høyt arbeidspress og etterlyser politikere som tar ansvar for å tilføre nok ressurser til barnevernet. Er kompetanseheving nok for å skape et godt barnevern?

Jeg er helt enig i at kompetanseheving bare er ett av flere virkemidler. Tilstrekkelig bemanning og kapasitet i tjenestene er selvsagt avgjørende. Jeg mener det svært viktig at ordførere og rådmenn tar et større eierskap til barnevernet. Regjeringens tiltak for å styrke kapasitet handler derfor om informasjon, veiledning og jevnlige tilstandsvurderinger, i dialog med kommunene. Det er godt å se at antallet ansatte har økt betydelig de siste årene, først og fremst fordi kommunene selv prioriterer barnevernet mer.

Regjeringens forslag til endringer i barnevernloven

Fra 2031 kreves barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.

En egen ordning opprettes for dem som allerede er ansatt, slik at kompetansekravet kan oppfylles gjennom videreutdanning og minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet.

Fra 2031 gis mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke lykkes med å rekruttere kvalifiserte kandidater, forutsatt at den nytilsatte får systematisk veiledning det første arbeidsåret og tar videreutdanning innen tre år.

Kommunenes og barnevernsinstitusjonenes generelle ansvar for veiledning av de tilsatte blir presisert i barnevernloven.

På barnevernsinstitusjoner skal gjelde samme krav om master for ledere og stedfortredere.

Øvrige ansatte på institusjonene skal som hovedregel ha relevant bachelorutdanning.

Kompetansekravet skal gjelde for nytilsettinger, og ikke for dem som allerede jobber i institusjonene.

Dagens krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner, samt institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring, flyttes fra kvalitetsforskriften og inn i barnevernloven.

Det stilles krav om at det kommunale barnevernet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det.

Nye masterutdanninger:

Det er satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for læringsutbytte i barnevernsfaglige masterutdanninger, der det særlig skal legges vekt på utvikling av analytisk kompetanse og kliniske ferdigheter.

Studiekapasiteten ved barnevernsfaglige masterutdanninger skal vurderes i dialog med utdanningsinstitusjonene, med sikte på å tilpasse antallet studieplasser til tjenestenes behov for kvalifisert arbeidskraft.

Tilbudet om barnevernsfaglige videreutdanninger er styrket, slik at de som allerede er tilsatt i barnevernet skal kunne tilegne seg kompetanse på masternivå.

Kilde: Høringsnotat – kompetanse i barnevernet

28.06.2020
15:18
29.06.2020 10:59

Regjeringens forslag til endringer i barnevernloven

Fra 2031 kreves barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.

En egen ordning opprettes for dem som allerede er ansatt, slik at kompetansekravet kan oppfylles gjennom videreutdanning og minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet.

Fra 2031 gis mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke lykkes med å rekruttere kvalifiserte kandidater, forutsatt at den nytilsatte får systematisk veiledning det første arbeidsåret og tar videreutdanning innen tre år.

Kommunenes og barnevernsinstitusjonenes generelle ansvar for veiledning av de tilsatte blir presisert i barnevernloven.

På barnevernsinstitusjoner skal gjelde samme krav om master for ledere og stedfortredere.

Øvrige ansatte på institusjonene skal som hovedregel ha relevant bachelorutdanning.

Kompetansekravet skal gjelde for nytilsettinger, og ikke for dem som allerede jobber i institusjonene.

Dagens krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner, samt institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring, flyttes fra kvalitetsforskriften og inn i barnevernloven.

Det stilles krav om at det kommunale barnevernet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det.

Nye masterutdanninger:

Det er satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for læringsutbytte i barnevernsfaglige masterutdanninger, der det særlig skal legges vekt på utvikling av analytisk kompetanse og kliniske ferdigheter.

Studiekapasiteten ved barnevernsfaglige masterutdanninger skal vurderes i dialog med utdanningsinstitusjonene, med sikte på å tilpasse antallet studieplasser til tjenestenes behov for kvalifisert arbeidskraft.

Tilbudet om barnevernsfaglige videreutdanninger er styrket, slik at de som allerede er tilsatt i barnevernet skal kunne tilegne seg kompetanse på masternivå.

Kilde: Høringsnotat – kompetanse i barnevernet