Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Tidligere denne uka gikk barnevernsleder i Kongsberg, Tone Risvoll Kvernes, hardt ut mot regjeringens krav om mastergrad for å jobbe i det kommunale barnevernet.

– Dette forslaget er skivebom. I førstelinja i barnevernet trenger vi ikke en veldig akademisk tilnærming til faget. Det handler om personlige egenskaper, om hvordan du håndterer situasjonene, og hvordan du bærer med deg disse historiene som menneske og fagperson. En master redder deg ikke når du går hjem fra jobb og barna kverner i hodet ditt, sa Kvernes.

Hun mener det er for lite praksis i dagens utdanning og mener det må være rom for «praktikere» i barnevernet, som ikke nødvendigvis har lyst til å ta en mastergrad.

– Barn og foreldre må være trygge på at rettighetene blir ivaretatt

Nå får hun motbør fra Aina Isaksen, som er leder for barnevernstjenesten i Tromsø.

– Å snakke om personlige egenskaper og menneskefag, mener jeg er feil. Vårt oppdrag er ikke først og fremst å møte mennesker, men å gjøre omfattende barnevernsfaglige utredninger. Da må du ha teoretisk kunnskap som gjenspeiler et veldig komplekst fagfelt, som barnevern er, mener Isaksen.

Hun påpeker at barnevernet har makt og plikt til å identifisere omsorgssvikt, gi barn beskyttelse og iverksette tiltak som kan få store konsekvenser for barn og foreldre.

– De må være trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt. I tillegg skal de selvfølgelig møtes med respekt og varme. Det er klart at en som har master kan bidra med begge deler, mener barnevernslederen.

Ikke redd for akademisering av barnevernet

– Er det en fare for at tilnærmingen til barnevernsfaget blir for akademisk, hvis det blir krav om mastergrad?

– Nei, det er jeg ikke redd for. Jeg har til gode å møte en ansatt i barnevernet med master, som ikke klarer å forstå praksis bare på grunn av to ekstra studieår.

– Skal det ikke være rom for såkalte «praktikere» i barnevernet, de som ikke vil eller evner å ta en mastergrad?

– Selv om det blir krav om master, vil ikke de som allerede er i praksisfeltet avskiltes.

– Men det blir ingen muligheter for nyutdannede «praktikere» med regjeringens forslag …

– Må det være en motsetning mellom det å være praktiker og ha formell kompetanse? Mye har endret seg i barnevernet de siste 20 årene. Jeg mener du må har mer kompetanse for å jobbe i barnevernet i dag.

Mener ansatte med master er bedre på analyse

I barnevernstjenesten i Tromsø er det kun fem av 100 ansatte som har mastergrad. Isaksen skulle ønske at det var flere.

– Vi er gode til å innhente opplysninger, men ikke gode nok til å sette de sammen og gjøre analyser. Der svikter det, sier Isaksen.

Hun påpeker at behovet for flere ansatte som har mer analytiske og skriftlige ferdigheter, og solid forvaltningskompetanse, er godt dokumentert.

– Det er nettopp disse områdene barnevernet får kritikk for, sier Isaksen og viser til rapporten «Det å reise vasker øynene» fra Statens helsetilsyn, en gjennomgang av 106 barnevernssaker.

– Opplever du at dine ansatte med master gjør en bedre jobb enn de med bachelor?

– Jeg merker at de er flinkere til å gjøre komplekse analyser. Det er den store forskjellen. På bachelorutdanningen lærer du ikke det i stor grad, heller ikke på de fagspesifikke videreutdanningene.

– Er teori viktigere enn menneskelige egenskaper når du jobber i barnevernet?

– Jeg mener det ikke er noen motsetning. Når jeg ansetter, er personlig egnethet en viktig ting jeg ser på. Men det står seg ikke alene.

Grunnen til at det ikke er flere med mastergrad i barnevernstjenesten i Tromsø, er ifølge Isaksen at de tjener for dårlig. De får ikke økonomisk uttelling for masteren.

– Det handler om lokal lønnspolitikk. Derfor lyser vi ikke ut stillinger med krav til mastergrad. Et krav om master vil løfte både barnevernet i Tromsø og ellers i landet. Jeg tror også det vil gjøre det enklere å holde på ansatte, sier hun.

Kan bli krav om master i barnevernet: – Kommunene bør komme raskt i gang med videreutdanning av ansatte

Har ikke master selv

Aina Isaksen har jobbet 22 år i kommunalt barnevern, de siste fire som leder i Tromsø. Hun har selv ikke mastergrad.

– Jeg må erkjenne at dersom jeg skulle jobbet med utredning og saksbehandling nå, måtte jeg frisket opp fagkunnskapen. Utviklingen på feltet går veldig fort. Praksisferdigheter blir også utdatert. Jeg ser at det ikke bare er de yngste og mest uerfarne som gjør de største feilene. Mange erfarne gjør også det.

– Må man ha et krav om master for å gjøre noe med det? Kan ikke ansatte heller ta en videreutdanning, som mange gjør i dag?

– Det kan man selvfølgelig, men da tar du videreutdanning på et spesifikt område, som rus og psykisk helse. Du får ikke den helhetlige utdanningen.

– Størst behov for kunnskap

Regjeringen foreslår to nye mastergrader i barnevernsfaget. Hva de skal inneholde, har en programgruppe jobbet med de siste månedene. Forslaget skal ut på høring før sommeren. Gruppa består av representanter fra barnevernsutdanningene, barnevernet og myndighetene. Aina Isaksen er en av to som representerer ansatte i barnevernet.

– Bør det bli mer praksis i de nye mastergradene i barnevern?

– Jeg kan ikke gå inn på hva vi foreslår, men jeg kan si at jeg helt klart syns det er størst behov for at utdanningene styrkes med tanke på kunnskap, analyse og forvaltning. Men undervisningen bør innebære trening på ferdigheter man trenger for å løse oppgaver i barnevernet.

Isaksen synes ikke det er for lite praksis i barnevernsutdanningen i dag, men at det er for stor variasjon i hvor studenter har praksis.

– Praksisen har i noen tilfeller vært lite relevant for å jobbe i kommunalt barnevern. Der kan vi som praksisfelt bidra ved å samarbeide bedre med utdanningsinstitusjonene, mener hun.