Krav til master i barnevernet:
Kan bli krav om master i barnevernet. – Kommunene bør komme raskt i gang med videreutdanning av ansatte
De som allerede er ansatt i det kommunale barnevernet, må ta videreutdanning for å oppfylle de nye kravene.
Direktør Mari Trommald i Bufdir mener Regjeringens forslag til nye kompetansekrav til barnevernsansatte er nødvendig og riktig.
Tine Poppe
simen@lomedia.no
Regjeringen kom denne uka med åtte forslag til endringer i barnevernsloven (se faktaboks). De skal gjelde fra 2031. Et av kravene er at ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet skal ha barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning
I notatet kommer det fram at kun sju prosent av de ansatte i barnevernet, har mastergrad i dag. De som allerede jobber i tjenesten, får oppfylt kravet gjennom videreutdanning og ved å vise til fire års erfaring fra barnevernet.
– Nye kompetansekrav nødvendig
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sier forslagene i høringsnotatet er gode nyheter for barnevernet, og i tråd med anbefalingene Bufdir har kommet med. Direktoratet mener at endringene er viktig både for ansatte og sårbare barn og familier.
– Nye kompetansekrav til ansatte i barnevernet er riktig og nødvendig, og vi anbefaler kommunene å komme raskt i gang med videreutdanning av sine ansatte, sier Trommald i en pressemelding.
Må utdanne flere med doktorgrad
– Hvorfor kommer ikke masterkravet tidligere enn 2031?
– Jo før jo heller, samtidig er det slik at vi skal kunne bygge kapasitet i utdanningssektoren. Det er strenge krav til hvem som kan undervise på masternivå, og det krever at vi får flere med doktorgrad innen barnevern vi har i dag. Det tar tid, sier Trommald, som påpeker at barnevernstjenestene skal rekke å sende sine ansatte på videreutdanning, slik at de innfrir kravet om mer utdanning.
– Hvorfor er det viktig at alle ansatte i det kommunale barnevernet har master?
– Barnevern er komplekst. Det er viktigere enn noensinne med god faglig og forvaltningsmessig innsikt, forståelse og kunnskap. Da må vi gi barnevernsansatte en lengre utdanning med mer spesialisert fagkompetanse, mer øvelse på analyse, samt mer ferdighetstrening, sier Trommald.
Universitetet i Agder først ut med femårig utdanning til barnevern
84 nye studieplasser
Bufdir finansierer seks videreutdanninger for dem som allerede er ansatt i barnevernstjenesten. Det betyr at ansatte kan ta utdanningen de trenger for å møte et fremtidig masterkrav, uten at det koster arbeidsgiver en krone. Fra høsten 2020 blir det opprettet 84 nye studieplasser.
– Bør ikke de ansatte vente til forslaget om masterkrav er vedtatt?
– Behovet for kompetanseheving er godt dokumentert. Myndighetene har lagt mye penger i å sørge for at ansatte skal kunne gjennomføre videreutdanningene. Det forteller at det allerede er et definert behov, ikke noe ansatte trenger å vente på en høring for å delta på, sier Trommald.
Ropstad sammenligner med lærerløftet
I en pressemelding sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at barn og familier i en vanskelig situasjon må møte fagmiljøer med høy kompetanse og høy grad av legitimitet.
– Det er avgjørende for tilliten til barnevernet og for at barn og familier skal få den hjelpen de trenger, sier Ropstad i pressemeldingen.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad mener høringsnotatet burde kommet før.
Martin Guttormsen Slørdal
– Vi har sett at det å stille kompetansekrav til lærere, har gitt læreryrket en forsterket status. Derfor håper jeg at dette forslaget kan øke statusen til barnevernsansatte og gjøre det mer attraktivt å jobbe der, sier Ropstad til Vårt Land.
På spørsmål fra avisen om dette er en mastersyke, svarer han:
– Barnevernet har en av de aller viktigste jobbene i Norge. Da må de ha høy kompetanse slik at det er god kvalitet på avgjørelsene de tar. Dette høringsnotatet burde egentlig ha kommet før.
FO: – Skal bruke tid på høringssvar
Fellesorganisasjonen (FO) vil foreløpig ikke si mye om regjeringens forslag.
– Vi skal bruke god tid og komme med et høringssvar før fristen 30. juni. Det skal forankres i organisasjonen, sier Ole Henrik Kråkenes i FOs styre.
– Er FO enige i at masterkrav vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnevernet?
– Kompetanse er en av flere ting som er viktig. Men dette vil vi komme tilbake til i vårt høringssvar, sier Kråkenes.
Høyskole tvinges til å ha eksamen og «praksis» på Skype: – Koronakrisen kan endre måten vi jobber på
Regjeringens forslag til endringer i barnevernloven
Fra 2031 kreves barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.
En egen ordning opprettes for dem som allerede er ansatt, slik at kompetansekravet kan oppfylles gjennom videreutdanning og minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet.
Fra 2031 gis mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke lykkes med å rekruttere kvalifiserte kandidater, forutsatt at den nytilsatte får systematisk veiledning det første arbeidsåret og tar videreutdanning innen tre år.
Kommunenes og barnevernsinstitusjonenes generelle ansvar for veiledning av de tilsatte blir presisert i barnevernloven.
På barnevernsinstitusjoner skal gjelde samme krav om master for ledere og stedfortredere.
Øvrige ansatte på institusjonene skal som hovedregel ha relevant bachelorutdanning.
Kompetansekravet skal gjelde for nytilsettinger, og ikke for dem som allerede jobber i institusjonene.
Dagens krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner, samt institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring, flyttes fra kvalitetsforskriften og inn i barnevernloven.
Det stilles krav om at det kommunale barnevernet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det.
De foreslåtte lovkravene kombineres med tiltak for å videreutvikle utdanningene som er mest relevante for arbeid i barnevernet:
Det er satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for læringsutbytte i barnevernsfaglige masterutdanninger, der det særlig skal legges vekt på utvikling av analytisk kompetanse og kliniske ferdigheter.
Studiekapasiteten ved barnevernsfaglige masterutdanninger skal vurderes i dialog med utdanningsinstitusjonene, med sikte på å tilpasse antallet studieplasser til tjenestenes behov for kvalifisert arbeidskraft.
Tilbudet om barnevernsfaglige videreutdanninger er styrket, slik at de som allerede er tilsatt i barnevernet skal kunne tilegne seg kompetanse på masternivå.
Kilde: Høringsnotat – kompetanse i barnevernet
Flere saker
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Traumebehandlinga hjalp ham ut av rusen. Nå kan den være i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Sosionom Anita Ingjerd og psykolog Karoline Seheim leder foreldregruppe i Lillestrøm.
Anne Myklebust Odland
Skolefravær tærer på foreldre: – Viktig at vi lar dem få ut gørr og vonde følelser
Regjeringens forslag til endringer i barnevernloven
Fra 2031 kreves barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.
En egen ordning opprettes for dem som allerede er ansatt, slik at kompetansekravet kan oppfylles gjennom videreutdanning og minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet.
Fra 2031 gis mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke lykkes med å rekruttere kvalifiserte kandidater, forutsatt at den nytilsatte får systematisk veiledning det første arbeidsåret og tar videreutdanning innen tre år.
Kommunenes og barnevernsinstitusjonenes generelle ansvar for veiledning av de tilsatte blir presisert i barnevernloven.
På barnevernsinstitusjoner skal gjelde samme krav om master for ledere og stedfortredere.
Øvrige ansatte på institusjonene skal som hovedregel ha relevant bachelorutdanning.
Kompetansekravet skal gjelde for nytilsettinger, og ikke for dem som allerede jobber i institusjonene.
Dagens krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner, samt institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring, flyttes fra kvalitetsforskriften og inn i barnevernloven.
Det stilles krav om at det kommunale barnevernet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det.
De foreslåtte lovkravene kombineres med tiltak for å videreutvikle utdanningene som er mest relevante for arbeid i barnevernet:
Det er satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for læringsutbytte i barnevernsfaglige masterutdanninger, der det særlig skal legges vekt på utvikling av analytisk kompetanse og kliniske ferdigheter.
Studiekapasiteten ved barnevernsfaglige masterutdanninger skal vurderes i dialog med utdanningsinstitusjonene, med sikte på å tilpasse antallet studieplasser til tjenestenes behov for kvalifisert arbeidskraft.
Tilbudet om barnevernsfaglige videreutdanninger er styrket, slik at de som allerede er tilsatt i barnevernet skal kunne tilegne seg kompetanse på masternivå.
Kilde: Høringsnotat – kompetanse i barnevernet
