358 søkere kjempet om 35 studieplasser, forteller Siri Merete Reisvaag Johannessen.

358 søkere kjempet om 35 studieplasser, forteller Siri Merete Reisvaag Johannessen.

Universitetet i Agder

Universitetet i Agder først ut med femårig utdanning til barnevern

Det nye studiet er laget for å tette hullene i dagens utdanning. – Det tar tid å utdanne kritiske og etisk bevisste barnevernsarbeidere, sier Siri Merete Reisvaag Johannessen, konstituert studieprogramleder.
22.10.2019
13:41
22.10.2019 13:54

solfrid.rod@lomedia.no

Den nye femårige utdanningen startet opp i høst. 358 søkere kjempet om 35 studieplasser.

– Vi var spente på om om de unge ville forplikte seg til fem års utdanning, som jo ikke er et krav for å jobbe i barnevernet i dag. Det er de åpenbart. Med fem år blir studentene to år eldre, og forhåpentligvis to år klokere, sier Siri Merete Reisvaag Johannessen.

Hun er konstituert studieprogramleder for den nye masteren og koordinator for universitetsbarnevernet.

Laget for å tette hull i kompetansen

Den nye utdanningen er laget med utgangspunkt i en rekke rapporter som har avdekket alvorlige hull i kompetansen til de ansatte i barnevernet. I en av dem gjennomgikk Helsetilsynet 106 barnevernssaker. Tilsynet avdekket at de ansatte var gode til å innhente informasjon, men for dårlige til å analysere funnene og ta beslutninger på bakgrunn av dem.

– Beslutninger er en av hovedoppgavene i barnevernet. Dette handler både om faglig utvikling og om studentenes dannelsesløp. De skal ut i jobber der de må bruke hele seg. Det må de øve på, sier Johannessen.

Fem års utdanning er ikke automatisk bedre enn tre års utdanning, det kommer an på hva årene fylles med, understreker hun. Samtidig er det nettopp de to ekstra årene som gir rom for læreformene som bedre ruster studentene for de tøffe jobbene de skal ut i, mener studieprogramlederen.

Flytter ut av klasserommet

Mye av utdanningen er flyttet ut i praksisfeltet. Nesten ett av de fem årene er praksis, fordelt over fire år. Det femte året skriver studentene masteroppgave, også det i tett dialog med barnevernet om hva som trengs av ny kunnskap. Johannessen har selv en kombinasjonsstilling, der hun både jobber på universitetet og i barnevernet.

– Ferdighetstreningen flyttes fra klasserommene på universitetet til statlig og kommunalt barnevern, sier hun.

Alle studentene deltar i mentorgrupper. Hver gruppe består av seks studenter og tre mentorer; en fra universitetet, en ansatt i barnevernet og en ungdom som har erfaring fra barnevernet.

Universitetet i Agder har testet ut mentorgrupper på bachelor i sosialt arbeid, og tilbakemeldingene fra studentene er postitive.

– Studentene trenger et forum der de kan stille spørsmål uten å få karakter, uten å føle at de blir vurdert med tanke på skikkethet. De skal bruke hele seg i dette yrket, og da må de bli bevisste på hva de har med seg i ryggsekken, sier Johannessen.

Undringsverksted

En annen læringsform i det nye studiet er såkalte undringsverksted, der hensikten er å hjelpe studentene til å være åpne for inntrykk, tenke kritisk og øve opp sin etiske bevissthet. Her får studentene ta opp ting de lurer på og ikke forstår.

– På undringsverkstedene ønsker vi å utfordre sammenhenger mellom teori og praksis og mellom ulike emner. Vi vil bidra til refleksjon og raushet, i tillegg til å ivareta det årlige fokusområdet, sier Johannessen.

Første året konsentrerer studentene seg om barnevernsarbeideren, på tvers av de ulike emnene, som psykologi, sosiologi og innføring i barnevern. Det andre året handler om relasjon og medvirkning, mens tredje året er viet til språk og skriftlighet. Deretter er samarbeid overordnet tema det fjerde året, før studentene konsentrerer seg om refleksjon og forskning det femte året.

– Vi mener dette er dekkende for de områdene som har vært påpekt. Vi mener dette skal tette hullene. Men det er for tidlig å si noe om resultatet første semester, sier Johannessen.

Hun er glad for at utdanningen skal forskes på. En forsker fra OsloMet skal evaluere det nye studiet, i tillegg til evaluering fra studentene.

Har du noen råd til andre utdanningsinstitusjoner som vil teste ut en tilsvarende utdnanning?

– Ta kontakt med oss! Vi er veldig interessert i å dele erfaringer. Dette er ikke utviklet en gang for alle. Vi skal utvikle masteren videre, og vi vil gjerne ha dialog med andre, avslutter Johannessen.

Bufdir: – 80 prosent bør ha master

Den nye utdanningen i Agder kan bli framtidens utdanning hvis Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) får det som de vil. I en rapport de nylig sendte til Barne- og familiedepartementet (BFD) slår direktoratet fast at kompetansen i barnevernet i dag er altfor dårlig.

I rapporten framkommer det at:

• 21 prosent av de ansatte i liten eller i noen grad kan identifisere omsorgssvikt

• 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn

• 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å unngå ulike former for feilslutninger i arbeidet

For å bøte på dette foreslår Bufdir krav om femårig masterutdanning for alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Andelen med master skal opp fra dagens åtte prosent til 80, anbefaler fagdirektoratet.

Både de ansatte og familiene de møter fortjener bedre utdanning, mener Mari Trommald i Bufdir.

Både de ansatte og familiene de møter fortjener bedre utdanning, mener Mari Trommald i Bufdir.

Werner Juvik

FO: – Praksis koster

Kathrine Haugland Martinsen i FOs politiske ledelse roser den nye utdanningen i Agder.

– Det er en god utdanning. Den har høy lærertetthet og koster mye. Spørsmålet er om den kan overføres til alle utdanningsinstitusjoner, sier hun.

Det nye studiet i Agder burde gis litt tid, og en mer grundig utredning kreves før dagens bachelor erstattes av to ulike masterutdanninger, mener FO.

80 prosent av de ansatte i barnevernet bør ha master, mener Bufdir. FO heier på ambisjonene, og minner om at dette vil koste mye penger

Ingvild Huse leder FOs faggruppe for ansatte på høgskoler og universiteter. Hun er imponert over den nye utdanningen i Agder, og skulle ønske alle studenter kunne få så god kobling mellom teori og praksis. Hvis det skal skje, må sosionom- og barnevernspedagogutdanningen få mye mer penger enn i dag, påpeker Huse.

– Å rigge den type utdanning krever mye ressurser og fagpersoner. Det er ikke bare å plassere studentene i praksis. De må følges skikkelig opp, både av kontaktlærer og veileder på praksisstedet, sier hun.

22.10.2019
13:41
22.10.2019 13:54