Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

• Barns synspunkter dokumenteres for dårlig

• Ansatte snakker med barna og innhenter informasjon, men bruker den ikke i videre oppfølging

• Hjelpetiltakene er for dårlig innrettet mot det enkelte barnet og den enkelte familien

• Hjelpetiltakene evalueres ikke systematisk

• Det gjøres mye godt barnevernsarbeid, men det er også mye dårlig praksis

• Det er for stor variasjon

Dette er hovedpunktene i Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 60 kommuner. Sakene er hentet fra de siste to årene, og har alle vært til behandling i fylkesnemnd. Det var Barne- og likestillingsdepartementet som bestilte gjennomgangen i 2016, etter massiv kritikk mot norsk barnevern i inn- og utland.

– Barnevernet griper ikke inn for tidlig

Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, sier at rapporten er unik. Det er aldri tidligere foretatt en slik gjennomgang av enkeltsaker.

Andersen, som selv er psykiater, mener at barnevern er blant de vanskeligste tjenestene i velferdsstaten.

– De som jobber der må ha kunnskap og være godt ledet. Barnevern er så vanskelig at jeg vil nesten si det ikke holder med vanlig kvalitet. Det må være over lista, sa Andresen da han torsdag overrakte rapporten til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

Kritikken mot barnevernet, særlig fra andre land, handler om at barnevernet griper inn i familier uten grunn. Helsetilsynet konkluderer med at det ikke er tilfelle. I alle de gjennomgåtte sakene er barnas situasjon svært alvorlig, og familiene har sammensatte problemer knyttet til levekår, psykisk helse og rus.

– Det er ingen tvil om at det var riktig av samfunnet å bruke de virkemidlene vi har blitt enige om for å sikre barn bedre omsorg, sa Andersen.

– Barnevern er så vanskelig at jeg vil nesten si det ikke holder med vanlig kvalitet. Det må være over lista, mener Jan Fredrik Andersen i Helsetilsynet.

Eirik Dahl Viggen

Bekymret barneminister

Den konklusjonen er musikk i barneministerens ører.

– Det har vært tøft å møte den kritikken at barnevernet tar barn ut av familier uten grunn. Det blir bra å ha denne rapporten å vise til, sa hun.

Helleland er også glad for at fylkesnemndene, ifølge rapporten, ivaretar barns rettsikkerhet på en god måte.

Men det er mange funn som bekymrer henne. Særlig er Helleland urolig for at informasjonen glipper og at det settes inn hjelpetiltak som ikke er til hjelp for det enkelte barnet og den enkelte familien.

– Hjelpetiltakene må funke. For vi vil ikke ha flere omsorgsovertakelser enn det som er helt nødvendig, sier Helleland.

• Les også: 13 problemkommuner får hjelp: Ryddesjau i barnevernet ga høyere lønn

– Godt i gang med kompetanseløftet

Statsråden mener regjeringen er godt i gang med den aller viktigste jobben, nemlig å løfte kompetansen blant de ansatte. Dette skjer gjennom etter- og videreutdanning og tiltak for å forbedre utdanningene til barnevern. Det skal igjen møte de utfordringene rapporten peker på. De ansatte skal bli bedre til å:

• Gjøre grundige vurderinger av barnets behov tidlig i saken

• Dokumentere det barnet sier og mener

• Fokusere på barnets behov, ikke mors rusproblem eller fars voldelige oppførsel

• Sette inn riktige hjelpetiltak tilpasset den enkelte

– Noen vil si at svikt i kartlegging og analyse henger sammen med for mange saker og for lite tid. Er det på tide med en grense for hvor mange saker en ansatt kan ha?

– Rapporten avdekker at hjelpetiltakene ikke er godt nok tilpasset det enkelte barnet og den enkelte familien. Det får alvorlige følgefeil. Og det handler om kompetanse. Nyutdannede barnevernsarbeidere må ta komplekse saker og vanskelige beslutninger under sterkt press. Vi ser på behovet for flere ansatte, og vi ser på behovet for økt kompetanse. Og vi kommer til å prioritere kompetanse. Kompetanse, kompetanse, kompetanse, det blir mantraet framover, sier Helleland.

– Man kan jo lure på hvorfor det er krav om femårig utdanning for lærere i barneskolen og ingen kompetansekrav til de som skal jobbe i barnevernet, sier barneombud Inga Bejer-Engh.

Eirik Dahl Viggen

Ikke kompetansekrav nå

Barneombud Inga Bejer-Engh tar til orde for å lovfeste kompetansekrav.

– Man kan jo lure på hvorfor det er krav om femårig utdanning for lærere i barneskolen og ingen kompetansekrav til de som skal jobbe i barnevernet, sa hun i sin kommentar til rapporten.

Men Helleland er ikke klar til å innarbeide et slikt krav i barnevernsloven, som revideres nå.

– Det kommer ikke nå. Det er ikke ferdig utredet, sier Helleland til Fontene.

– Rapporten viser at analysene og evalueringene av tiltak svikter. Viser ikke det at det er behov for å stille krav til kompetanse?

– Det kan jeg ikke si noe om på stående fot. Men jeg ser poenget til barneombudet.

– Kommer dere med tiltak for å sikre større likhet mellom kommunene?

– Vi gjør flere ting. Vi har trafikklyssystemet, vi styrker akuttberedskapen, og vi kommer til å sette inn flere tiltak framover for å forhindre tilfeldigheter. Jeg er særlig bekymret for de små kommunene. Mange av dem har et altfor dårlig barnevern.

Helland understreker at hun er stolt av norsk barnevern. Hun er glad for at rapporten dokumentere mye godt arbeid.

– Ja, så får vi kritikk. Fra Norge og utlandet. Og ja, det må vi tåle når vi går foran og viser vei for å sikre barns trygghet. Men vi skal ikke være hovmodige og tro at vi gjør alt riktig. Det skjer feil hver dag, og vi skal være tydelige på at vi skal lære av våre feil.

Fullt hus på utestedet Ingensteds i Oslo da Linda Hofstad Helleland mottok rapporten fra Helsetilsynet.

Eirik Dahl Viggen

Ombudet utfordrer regjeringen

Barnas eget ombud, Inga Bejer-Engh, utfordrer regjeringen til å styre barnevernet mer aktivt. Når nasjonale myndigheter velger å plassere en så viktig tjeneste på kommunene, må de følge nøye med på kvalitet og kompetanse, mener hun.

– Er det på tide å konkretisere forsvarlighetskravet? Kanskje er det ikke nok at det står i loven at tjenesten skal være forsvarlig. Kanskje må loven forklare hva vi mener med forsvarlig og sette en minstestandard, sa Bejer-Engh.

Hun mener regjeringen også bør vurdere å lovfeste retten til samordnede tjenester. Rapporten avdekker at det er helt tilfeldig om ansatte i barnevernet samarbeider med andre tjenester i kommunen for å hjelpe familier med sammensatte problemer.

– Sånn kan vi ikke ha det, mener ombudet.

• Fikk du med deg denne? Unge i barnevernet får rett til ettervern fram til 25-årsdagen, lover statsministeren

– Du må vite at medisinen faktisk virker

Bejer-Engh er svært bekymret for at det barn forteller ikke dokumenteres og inngår i barnevernets avgjørelser. Det svikter i analysene av barnets behov, og da er det heller ikke mulig å sette inn de riktige tiltakene, mener hun.

– Jeg er også bekymret for at tiltakene ikke evalueres. Du må vite at medisinen du gir faktisk virker. Barnevern skal ikke være et sosialt eksperiment. Hvis du ikke hele tiden evaluerer det du har igangsatt, da kommer du ikke i mål. Feil tiltak gir alvorlige følgefeil, for eksempel at barn lever lenger i en uholdbar omsorgssituasjon, sa Bejer-Engh.

Hun mener regjeringen må finne ut hvorfor det settes inn gale tiltak.

– Er det fordi kommunene mangler kunnskap om hvilke tiltak som finnes? Eller kjenner de til tiltakene, men synes de er for dyre?

Mari Holth er en av dem som har gravd dypt i 106 utvalgte barnevernssaker, på bestilling fra departementet.

Eirik Dahl Viggen

– Barnevernet trenger faglig ledelse

Mari Holth er en av de to ansatte i Helsetilsynet som har gjennomgått de 106 sakene. Hun sitter også i FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger. Vi spør om rapporten peker på noen suksesskriterier: Hva skjer når det går bra?

– Når de ansatte gjør en grundig kartlegging og en god analyse, og evaluerer effekten av de tiltakene de setter inn, går det bra. Her er det viktig å understreke at alt må gjøres med barnets beste som utgangspunkt. Og motsatt, når det svikter i kartleggingen og analysen, oppstår det følgefeil, forklarer Holth.

Hun understreker at de 106 sakene har det til felles at de har vært behandlet i fylkesnemndene. Det betyr at det er ganske krevende barnevernssaker.

– Og selv i de vanskeligste sakene, ser vi at det er mulig å involvere barna og samarbeide godt med foreldrene. Når arbeidet har barnets beste som ankerfeste, ser det nesten enkelt ut.

– Hva er det som gjør at det ikke alltid går bra?

– Vi har i mindre grad sett på årsaker. Men vi ser at ledelse er viktig. Barnevernet trenger faglig og systematisk ledelse.

• Fosterhjem behandles altfor ulikt

• Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

• – Overgrepsdom mot barnesakkyndig psykiater får neppe konsekvenser for barnevernssakene han har vurdert