Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Fosterforeldre avlønnes ulikt og får ulik oppfølging. Det skaper problemer. Fosterhjemsutvalget etterlyser reformer.

• Bøkene du bør få med deg fra 2018

11.800 barn bodde i fjor hos fosterforeldre. Vilkårene er ulike, økonomisk og faglig. Det kommer helt an på hvilken kommune som har ansvar for barnet, hvor langt unna den ligger, og hvor godt barnevernet i avsenderkommunen klarer følge opp.

Fosterhjemsutvalget presenterte i dag sin utredning for barne- og likestillingsministeren.

• – Demens krever miljøterapi, ikke piller

Utvalget har vurdert fosterhjemmenes faglige og økonomiske rammer. Fosterhjemmene befinner seg i et spenningsfelt mellom å være en familie og en oppdragstaker. Det er i dag den mest brukte løsningen når barn havner i offentlig omsorg. I prinsippet er det en midlertidig løsning som hele tiden revurderes for det enkelte barn. Det setter fosterfamiliene i en situasjon som skiller dem klart fra vanlige familier, understreket utvalgsleder Ellen Seip.

Utvalgsleder Ellen Seip (t.v.) og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (foran).

skjermdump

Mange av barna i fosterhjem har med seg bagasje som gjør det vanskelig å lykkes med god tilknytning. Det kan kreve mye av familien.

Dagens system har noen hull som skaper problemer:

• Manglende rekruttering, spesielt til noen grupper barn

• Utilsiktede flyttinger, for mange brudd

• Variert oppfølging og økonomiske rammebetingelser. De fleste får grunnsatsen, men det er store forskjeller i bruken av frikjøp og økonomisk kompensasjon. Dette ufordrer barnas omsorgsbehov og fosterforeldrenes behov for forutsigbarhet.

Rammebetingelsene fastsettes i en forhandling mellom barneverntjenesten og de enkelte fosterforeldrene. Det er lite regulert.

Det betyr utforutsigbarhet og en opplevelse av urettferdighet. Skjevhetene skaper ofte friksjon og konflikt mellom barnevern og fosterforeldre.

Reformer trengs, konkluderer utvalgsleder Ellen Seip.

Fosterhjem modne for reformer

Tiltak og støtte skal være tilpasset barnas behov. Men det krever god kontakt mellom fosterhjemmet og barnevernstjenesten. De økonomiske betingelsene bør baseres på en standard, ikke forhandlinger.

• Drag Syndrom!

Hvilken godtgjørelse skal fosterhjemmene få? De skal motta en skattefri stønad for hele fosterhjemsperioden, foreslår utvalget. Stønaden skal fullt ut kompensere tap av inntekt. Pengene bør holdes helt utenfor skatte- og trygdesystemet, og ikke som i dag føre til avkortning av ytelser. Det bør komme på plass rett til betalt permisjon den første perioden, deretter frikjøp knyttet til tiltak eller oppfølging som ikke er forenlig med at foreldrene er i fullt arbeid. Parallelt må det på plass en kompensasjon for tap av tjenestepensjon, særlig der omsorgsbehovet tilsier lange perioder borte fra arbeidslivet.

Tiltakene bør ifølge utvalget rettighetsfestes, og ha en begrenset varighet.

Foreslår nye krav til faglig oppfølging

I dag er det ifølge utvalget få krav til faglig oppfølging, utover antall tilsyn per år. Utvalget krever mer faglig innhold.

For eksempel lokale løsninger for tilgjengelighet utenom kontortid. Det mangler i dag, og er kritisk de ganger barn og voksne opplever at det brenner, understreker Seip.

Geografisk avstand mellom fosterhjemmet og omsorgskommunen hindrer god oppfølging, mener utvalget.

– Det som forbauset meg ganske mye var at over 40 prosent av barna plasseres i en annen kommune enn sin egen omsorgskommune, sier Seip.

– Noen ganger er det riktig, men det er ikke alltid sikkert det er slik. Ofte er det viktig å opprettholde kontakt med venner og familie.

Utvalget foreslår at det skal være en plikt for kommunen å vurdere å plassere barnet i egen kommune, for å sikre helhetlige tjenester for barna.

Vil styrke fosterhjemmenes posisjon

• Emilie og Raheel vervet 57 på rappen

Individuell plan brukes dessuten for lite, konkluderer utvalget. De anmoder også om at departementet ser på å gi barn partsrettigheter, dessuten klagerett ved flytting.

– Vi mener fosterforeldre som kjenner barna godt, må høres.

Utvalget foreslår derfor uttalerett i forbindelse med flytting. Til dette hører også en plikt for barnevernet til å samarbeide med fosterhjemmene. Det er når det oppstår uenighet at fosterforeldre opplever å ha få rettigheter, påpeker Seip. Utvalget foreslår derfor å opprette et eget konfliktløsningsorgan.

• Nordavind i FO-ledelsen: Krever dobling av barnevernet

– Det er veldig fristende å kommentere mange av forslagene dere har kommet med, men det skal jeg ikke gjøre, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). Nå skal vi lese grundig gjennom alt dere har skrevet, og deretter sende det ut på høring.

Rekrutteringen av fosterhjem må skje i hele Norge, mener Helleland, hvis det skal være mulig å finne fosterhjem nær der hvor barna har vokst opp.

FO: Barnevernets rammer viktigst for bedre samarbeid

– De faglige tiltakene som foreslås er gode. Jeg er mer usikker på de økonomiske. For barnevernet avhenger alt av tid og arbeidsmengde, som er et hinder for å gjøre en god jobb. Kontaktpersonene i barnevernet har lite tid og mange barn å følge opp. Dette er en utredning som skulle se på økonomiske og faglige virkemidler. De har nok styrket mest de faglige virkemidlene.

Stønadsordningen man lander på, må gjøre det mulig for folk å gå fra full jobb og over i rollen som fosterforeldre, mener Kvisvik. Det er helt nødvendig i lys av de rekrutteringsutfordringer vi ser.

– Det er positivt at sikring av helhetlige og samordnede tjenester løftes opp til et felles kommunalt anliggende ved å plassere det inn i kommuneloven, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Tiltakene som foreslås her er bra, med som alle andre tiltak som foreslås på dette feltet, kreves det større rammer i barnevernet, sier Kvisvik.

Utvalget erkjenner at rammebetingelsene har betydning for om fosterhjemmet lykkes, og det samme kan vi si om barnevernet i sin helhet.

Rapporten skal nå ut på høring og FO vil på nyåret gå dypere inn i den, og gi sin tilbakemelding.

• Facebook, Snapchat, YouTube er Navs nye jaktmarker