JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Facebook, Snapchat, YouTube er Navs nye jaktmarker

Nav lærer seg ungdomsspråk. Men prosjektleder Camilla Aaseth advarer: – En veileder skrev «dette hadde sett awesome ut på CV-en din», jeg kuttet ut «awesome».
– Det er ikke noe som er så nådeløst som sveipetommelen til tenåringene, sier Camilla Aaseth.

– Det er ikke noe som er så nådeløst som sveipetommelen til tenåringene, sier Camilla Aaseth.

Heidi Dokter

jbr@lomedia.no

Nav Jobblyst tråler sosiale medier på jakt etter vår mest dyrebare ressurs: Ungdommen.

– Det er jo en del som sliter med sosial angst, og bare det å komme seg opp av senga kan være en stor bragd i seg selv, forteller Camilla Aaseth (31).

– Demens krever miljøterapi, ikke piller

Aaseth er prosjektleder for Nav Jobblyst som for tiden har åtte veiledere i staben. Det landsdekkende tilbudet ble startet i 2014 og har hovedkontor på Lillehammer. De veileder folk under 30 år som står utenfor arbeidslivet eller står i fare for å falle utenfor.

Nattaktive ungdommer har lagt igjen mange meldinger til Camilla når hun står opp om morran.

Nattaktive ungdommer har lagt igjen mange meldinger til Camilla når hun står opp om morran.

Heidi Dokter

3,5 millioner

I 2017 hadde Nav Jobblyst over 10 000 kommentarer på Facebook-siden. Innleggene deres nådde over 3,5 millioner brukere. Over 20.000 personer liker og følger dem på Facebook. På Snapchat har de 2500 venner. YouTube-kanalen startet med at de lagde en dokumentar der de fulgte tre unge jenter i veien til jobb. Her ligger filmer som handler om åpen søknad, jobbintervju og lignende

Tidligere FO-leder: - LO må ta oppgjør med gubbeveldet!

Barneadvokat: – For mye skjønn og finmåling av omsorg

Veien har blitt til mens de har gått, og tjenesten utvikles hele tiden, forteller Aaseth, en selverklært teknologinerd med kjærlighet til duppeditter og sosiale medier.

Camilla Aaseth i Nav Jobblyst lykkes med å nå ut til ungdommen.

Camilla Aaseth i Nav Jobblyst lykkes med å nå ut til ungdommen.

Heidi Dokter

Ufarliggjør Nav for unge

– Å skulle dusje, ta på seg litt ordentlige klær og gå til et offentlig kontor kan være skummelt. Mange kjenner på et stigma og er usikre på hvordan de skal te seg på Nav, sier Aaseth.

Det er mange ulike liv der ute og nok av kompliserte grunner til at unge har falt utenfor arbeidslivet.

Måtte søke om å bli samboere. Kommunen sa nei tre ganger

Terskelen for å kontakte Nav er ofte høy. Mange har liten erfaring med offentlige instanser. Ofte trenger de bare å trygges på at de kan få den hjelpen de trenger på Nav-kontoret sitt eller en avklaring på hva Nav forventer av dem.

Heidi Dokter

Nav Jobblyst vil ufarliggjøre Nav ved å utnytte unges medievaner. De holder åpent på sosiale medier hele året døgnet rundt.

– Så om du har samlet mot til deg klokka halv tre på natta og tenker «nå skal jeg sende melding til Nav», så kan du gjøre det. Og så svarer vi når vi kommer på jobben dagen etter, sier Aaseth.

Unngår «navisk»

– Vi har jobbet mye med å få sjefene våre i Nav til å forstå hvordan vi tenker, sier Aaseth.

Nav Jobblyst startet i 2014. Selv om enkelte sjefer var litt skeptiske i starten, har de fleste latt seg overbevise av trafikken på sosiale medier. Sjefene har kastet seg ut på både Snapchat og Youtube og lært hvordan disse mediene fungerer samtidig som de har publisert stoffet sitt.

Det handler om å være vågal og lærevillig, mener Aaseth. De lærte tidlig at sosiale medier krever et kortfattet og tydelig språk.

Heidi Dokter

– Vi har løsrevet oss helt fra «navisk».

Ord som «ytelse» er erstattet med «penger fra Nav». «Send en forespørsel til arbeidsgiver» bytter de til «Ta kontakt med arbeidsgiver og spør om».

En egenutviklet tone- og stilguide skal gjøre teamet mer bevisst hvordan de framstår og mer i stand til å svare unge på unges premisser.

– Ikke vær 15 år!

Språket varierer mellom plattformene. På Snapchat er de yngste brukerne nede i 13 år. På Facebook vanker 20-30-åringene. Veilederne i Nav Jobblyst jobber alltid to sammen. De leser gjennom hverandres svar før de sender det til brukeren. Slik unngår de «navisk».

– Etter mange år i tjenesten er det fort gjort at nav-ordene glipper gjennom, sier Aaseth.

Barnevernet advarer mot foreldrekampanjer på nett

'Harajuku' gir en nyansert framstilling av sosialfaglig arbeid

Men selv om de henvender seg til ungdommen, må språket utstråle pålitelighet og troverdighet.

– Ja, vi skal prøve å snakke de unges språk, men ikke vær 15 år! Ikke vær klein, advarer hun, og trekker fram et eksempel fra en språkvask.

– Det var en som skrev «dette hadde sett helt awesome ut på CV-en din!». Jeg strøk ut ordet «awesome».

Sosiale medier fremmer dialog

– Tenk deg selv at du er 17 år og har stilt et kort spørsmål til Nav Jobblyst på Messenger, så sjekker du telefonen din. Der ligger verdens lengste og mest omstendelige svar fra Nav Jobblyst inne. Da lukker bare 17-åringen telefonen sin uten å lese, sier Aaseth.

Hun sier at sosiale medier legger opp til en uformell tone, i tillegg til at brukerne selv ofte har korte spørsmål. Navs informasjonsplikt kan gjøre det fristende for veilederne å komme med et langt og utfyllende svar, uten å stille oppfølgingsspørsmål og fremme dialog med brukeren, mener Aaseth. Veilederne stiller oppfølgingsspørsmål og har en chat gående med de unge brukerne.

– Vi ser at jo tydeligere og kortere vi er i svarene våre, jo bedre samtaler har vi med brukerne, sier Aaseth.

Jathushiga Bridget Rajah

Må tørre å drite seg ut

Alt som publiseres på de ulike plattformene er laget av veilederne selv. De tar bilder, lager videoer, tekster egne filmer, finner kilder og foretar intervjuer. De fleste har fagbakgrunn som sosionomer og pedagoger.

– Vi må bare tørre å prøve å drite oss ut. Det som er så fint med sosiale medier er at om man har gjort en blemme, så er den glemt i morgen likevel, sier Aaseth.

Råd om hvordan søke jobb og lykkes på intervju blir fort altfor generelle, synes Aaseth. Derfor intervjuer de arbeidsgivere om hva de forventer av en søknad, en CV. Når en ungdom har fått jobben hun ønsket seg, intervjuer de henne for å plukke opp tips. Det brukes til å lage målretta jobbsøkerråd.

– Ungdom vil ha informasjonen direkte fra kilden. Vil du jobbe på McDonalds, så er det mye mer troverdig å se en video fra personalsjefen på McDonalds om hva de ser etter.

Sosionom Marianne tok kampen for traumepasientene. Da ble det bråk

Fire kjappe

– Hva fikk deg inn i yrket?
– Jeg jobbet tidligere med oppfølging av ungdom i skolen, men det var vanskelig å få fast stilling, Så fikk jeg en mulighet hos Nav kontaktsenter Oppland.

– Hva irriterer deg på jobben?
– Tregt internett.

– Fem minutter med en minister, hva sier du?
– Gjør det enklere å samarbeide tverrfaglig mellom etater og instanser, slik at flere fullfører utdanning og flere kommer i arbeid.

– Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– Wifi og kaffe.

Fire kjappe

– Hva fikk deg inn i yrket?
– Jeg jobbet tidligere med oppfølging av ungdom i skolen, men det var vanskelig å få fast stilling, Så fikk jeg en mulighet hos Nav kontaktsenter Oppland.

– Hva irriterer deg på jobben?
– Tregt internett.

– Fem minutter med en minister, hva sier du?
– Gjør det enklere å samarbeide tverrfaglig mellom etater og instanser, slik at flere fullfører utdanning og flere kommer i arbeid.

– Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– Wifi og kaffe.