Illustrasjonsbilde: Å bruke sosiale medier er effektfullt fordi det skaper følelsesmessig engasjement. Åpner publisering på sosiale medier opp for at offentligheten får innblikk, eller slår det negativt ut for barnevernsarbeidet?

Illustrasjonsbilde: Å bruke sosiale medier er effektfullt fordi det skaper følelsesmessig engasjement. Åpner publisering på sosiale medier opp for at offentligheten får innblikk, eller slår det negativt ut for barnevernsarbeidet?

Ole Palmstrøm

Sosiale medier: Eksponering av barn

Barnevernet advarer mot foreldrekampanjer på nett

Videoen av en 13-åring som hentes av barnevern og politi hjemme hos moren, er sett 144 672 ganger på sosiale medier. – Barnevernet blir dårligere av at dette vises fram, sier seksjonsleder i Rana barnevernstjeneste.
27.11.2018
12:45
29.11.2018 08:33

anne@lomedia.no

En tidlig morgen i høst filmer en 19 år gammel bror et yngre søsken som hentes ut av morens hjem. Barnevernet går inn i huset med bistand fra uniformert politi. Når 19-åringen deler videoen på Facebook skriver han: «D her e d sykeste eg ha opplevd». Videoen deles 968 ganger fra hans profil og spres på nettet. Til Fontene sier 19-åringen at videoen er sett 144 672 ganger på tre uker. Mange har kommentert, de spør seg om dette er lov i Norge og hvorfor barnet ikke blir hørt.

Videoen fra denne familien er ikke unik. Filmer og bilder av barn deles usladdet i åpne og lukkede grupper på nettet, lydopptak med saksbehandlere og fra fylkesnemnda publiseres uten samtykke, og foreldre oppretter grupper på Facebook av typen Maria skal hjem. Åpner publisering på sosiale medier opp for at offentligheten får innblikk, eller slår det negativt ut for barnevernsarbeidet?

Mor: - Det kan ikke bli verre

Moren sier til Fontene at sønnen «jubler» over at videoen ligger ute, fordi han vil hjem, og at den er hans sjanse til å bli hørt og at andre får vite. Den aktuelle barnevernstjenesten bekrefter overfor Fontene at barnet har formidlet stolthet over hvor mange følgere aksjonsgruppa har.

– Dette er den enste måten vi kan fortelle omverden hvordan dette er. Det er vårt rop om hjelp. Det er alt for lite om barnevernssaker i media. Sakene har lukket behandling, og vi er hjelpeløse mot et system som er gigantisk, sier moren i intervju med Fontene.

Vi velger å gjengi henne uten navn ut fra Vær varsom-plakatens punkt 4.7 og 4.8.

– Jeg har foreldreansvaret og har tenkt en del på hva det betyr å dele en sånn video på nettet. Vi filmet, for at andre skal se hvordan det er når barn blir henta mot sin vilje. Jeg er ikke redd for at filmen skal brukes mot meg. Det kan ikke bli verre, det er sønnen min jeg kjemper for, sier hun.

– En slik video rammer personvernet og integriteten til et barn, hvordan tror du det er for ham?

– I framtiden hans vil det være både godt og vondt at videoen ligger ute. Det kan bli kjipt, men det kan også bli en seier. Vi viser at vi kjemper for ham, er glad i ham, sier hun.

• Les også: Slik ble Gry Karlsen krass barnevernskritiker

Nettadministrator: – Barnevernet må tåle å bli eksponert

Ken Joar Olsen er administrator for den offentlige gruppen «Barnevernet må bort og noe annet på plass», hvor han deler egne og andres erfaringer med barnevernet.

– Barnevernet må tåle konsekvensene av at arbeidet deres vises frem. Enhver ansatt bør levere et så godt arbeid at de kan stå for det hvis fakta eksponeres i sosiale medier, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ken Joar Olsen er administrator av den offentlige Facebook-gruppen "Barnevernet må bort og noe annet på plass". Han sier han ikke deler hets og udokumenterbare påstander om barnevernet, men at  barnevernet må tåle at arbeidet deres vises fram i sosiale medier.

Ken Joar Olsen er administrator av den offentlige Facebook-gruppen "Barnevernet må bort og noe annet på plass". Han sier han ikke deler hets og udokumenterbare påstander om barnevernet, men at barnevernet må tåle at arbeidet deres vises fram i sosiale medier.

Nadia Frantsen

Olsen valgte selv å eksponere eget barn på nettet da han kjempet for å få henne hjem. Han sier at det forhindret at datteren ble adoptert bort.

– Jeg forstår at det ikke er en superpositiv ting å gjøre, og man må reflektere rundt dette med alder og navn. Men de utleverende sakene kan utløse empati og vekke en form for oppmerksomhet som saken trenger. Når datteren min blir voksen, håper jeg hun blir stolt av kampen vi tok. Jeg ble hentet fra mamma da jeg var ni år og skulle ønske jeg hadde visst at hun kjempet for meg, sier han.

617 barn fikk foreldrene sine vurdert på familiesenter i fjor

Leder i barnevernet: – Kan føre til feige ansatte

Seksjonsleder i barnevernet i Rana kommune, Inger-Ritha Olsen sier de har opplevd flere ganger at lydfiler, videoer og telefonsamtaler i omsorgssaker publiseres på sosiale medier. Etterpå er hun blitt oppringt og har fått mail. Noen velger hun å svare på, som hvordan man kan snakke med barn og ungdom om det de ser på nettet.

– Det ser ikke bra ut, barn som gråter eller som blir hentet med politi. Jeg skjønner at folk reagerer. I disse sakene kan vi ikke si annet enn at det ligger mer til historien enn det som deles på nettet og at film og opptak kan være regissert for at foreldre skal få vist seg frem i en sminket versjon, sier hun.

De gangene saker er lagt ut på sosiale medier, merker hun på de ansatte i barnevernstjenesten at de blir opptatt av hvem i lokalsamfunnet som har delt og hvem som har kommentert. Noen har partnere og bekjente som synes det er belastende og som spør, hvorfor må du jobbe i barnevernet?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det ligger mer til historien enn det som deles på nettet. Film og opptak kan være regissert for at foreldre skal få vist seg frem i en sminket versjon, sier Inger-Ritha Olsen, seksjonsleder i barnevernet i Rana.

- Det ligger mer til historien enn det som deles på nettet. Film og opptak kan være regissert for at foreldre skal få vist seg frem i en sminket versjon, sier Inger-Ritha Olsen, seksjonsleder i barnevernet i Rana.

Privat

– Gjør bevisstheten om at dere kan havne på lyd og bilde noe med hvordan dere jobber?

– Vi evaluerer oss selv og arbeidet vi gjør uavhengig om det vises på sosiale medier eller ikke.

– Blir dere bedre av å vite at dere kan publiseres på sosiale medier?

– Det kan gjøre oss dårligere. Det kan føre til at vi unndrar å gjøre ting, fordi redselen for å henges ut blir stor. Noen ansatte nekter å ta i enkelte saker, eller ha noe med enkelte familier å gjøre. Jeg er mer redd for det vi ikke gjør. Vi må ha vett, men også mot til å se og gjøre det vi skal uten å bli unnfallende. Dessverre rygger noen ansatte når dette mediebildet kommer ut, sier hun.

Etter at en lydfil ble lagt ut på nettet, opplevde hun at en av saksbehandlerne ble utrygg i jobben.

– Vedkommende ville ikke ha saken videre. Som leder kunne jeg ikke se at personen kunne bli bedre enn han var da, sier Olsen.

– Fosterforeldre dras ned i søla

Olsen ser også at fosterforeldre blir hengt ut på sosiale medier, blant annet som voldsutøvere.

– Det bekymrer meg at fosterforeldres navn og rykte blir dratt ned i søla. Vi har opplevd at fosterforeldre sier opp fordi det blir for belastende med anklager på sosiale medier. Det er alvorlig fordi det fører til at barn må flytte til et nytt hjem, sier hun.

Barnevernet i Rana kommune har overtatt omsorgen for ca 60 barn, der ti av dem er frivillige plasseringer. Hittil i år har det vært syv akutte situasjoner, der fire av barna nå har flyttet hjem.

– Hva gjør barnevernstjenesten for å beskytte barn som eksponeres og utleveres på sosiale medier?

– Der har vi en vei å gå i å involvere barna det gjelder og snakke med dem om det. Noen foreldre påvirker barna så sterkt at vi ikke kommer noen vei, og hvor vi sliter med å få til en god omsorgssituasjon. Da lurer vi jo på hva som er best og om barnet likevel vil ha det bedre hjemme, selv om det er dokumentert omsorgssvikt.

– På den måten kan man si at det har en hensikt for foreldre å ta saken på sosiale medier?

– Ja, og det er skummelt hvis dette fører til at barnevernet gir opp. Tilbakeføring er mange ganger enklest og billigst, men jeg er mer redd for det ansvaret barnevernet da unnlater å ta, sier Olsen.

Jusprofessor: - Foreldre kan bli fratatt foreldreansvaret

Professor i rettsvitenskap, Elisabeth Gording Stang ved OsloMet påpeker at bruken av Youtube og Facebook medfører noen store etiske og juridiske utfordringer. Hun uttaler seg generelt og sier det kan innebære en alvorlig krenkelse av barnets privatliv å legge ut materiale som identifiserer barn i vanskelige og sårbare situasjoner. Barn under 15 år har ikke partsrettigheter i en barnevernssak, og barnets personvern forvaltes av de som har foreldreansvaret. Det er som regel de biologiske foreldrene, selv om andre har den daglige omsorgen.

– At foreldre utleverer og noen ganger direkte krenker sine barn på sosiale medier vil neppe tale positivt for barneverntjenestens videre vurdering av foreldrene. Det kan gjøre at det blir vurdert samværsrestriksjoner eller at man vurderer å frata foreldreansvaret, advarer jusprofessoren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Når vi vet at det også kan gjøres feilvurderinger i barnevernet, blir sosiale medier en kanal der foreldrene kan ytre seg. Å utlevere barna her er antakelig uttrykk for at de selv føler seg krenket, men det kan ikke rettferdiggjøre en ny krenkelse av barnet, sier jus-professor Elisabeth Gording Stang.

– Når vi vet at det også kan gjøres feilvurderinger i barnevernet, blir sosiale medier en kanal der foreldrene kan ytre seg. Å utlevere barna her er antakelig uttrykk for at de selv føler seg krenket, men det kan ikke rettferdiggjøre en ny krenkelse av barnet, sier jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Eirik Dahl Viggen

Barn har rett til vern om sin personlige integritet etter menneskerettskonvensjonene. Dette ble også tatt inn i Grunnloven, paragraf 104 i revisjonen i 2014.

– Samme paragraf sier at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv og at deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Hva når sosiale medier brukes for å få frem barnets vilje?

– Muligheten for å få et barn tilbakeført blir ikke større ved at barnets situasjon brettes ut i sosiale medier, tvert imot. Slike saker må følge ordinære prosesser i fylkesnemnda eller domstolene. Å legge ut bilder og filmer av barn i tvangssituasjoner og i hjelpeløse situasjoner, er manglende respekt for barnets integritet. Vi vet også at barn kan være manipulert og truet til å mene det foreldrene vil, så denne formen for bevisføring kan også manipulere lesere og seere.

– I Redd Barna-rapporten «Skånsom henting» beskrives traumatiserende fortellinger om barn som tas ut av hjemmet akutt. Har ikke familiene en rett til å vise offentligheten hva de opplever som urett?

– Det reiser store dilemmaer. Det å tvinge et barn inn i en bil er også en krenkelse av barnets privatliv, og ulovlig uten en klar hjemmel. Da må man spørre seg om det virkelig er til barnets beste å treffe vedtaket hvis han/hun så sterkt motsetter seg det. Etter at barn er fylt 15 år kan man ikke gjøre dette. Man bør i prinsippet aldri bruke makt for å tvinge igjennom en beslutning overfor et barn som gjør sterk motstand, sier Gording Stang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Foreldre har en sterk rett til å ta både gode og dårlige beslutninger på vegne av barna sine, og det skal være rom for at folk i en fortvilet situasjon får ytret seg mot offentlige myndigheter. Men vern om ytringsfriheten kan komme i sterk konflikt med hensynet til barnets privatliv, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

- Foreldre har en sterk rett til å ta både gode og dårlige beslutninger på vegne av barna sine, og det skal være rom for at folk i en fortvilet situasjon får ytret seg mot offentlige myndigheter. Men vern om ytringsfriheten kan komme i sterk konflikt med hensynet til barnets privatliv, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Åsa Mikkelsen

Datatilsynet: - Alvorlig krenkelse å eksponere sårbare barn

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon sier til Fontene at saker der foreldre eksponerer egne barn på blogger, Facebook og Youtube kan være svært vanskelige å ta stilling til.

– Foreldre har en sterk rett til å ta både gode og dårlige beslutninger på vegne av barna sine, og det skal være rom for at folk i en fortvilet situasjon får ytret seg mot offentlige myndigheter. Men vern om ytringsfriheten kan komme i sterk konflikt med hensynet til barnets privatliv. I slike saker er det graden av eksponering og identifisering som avgjør om det er brudd på personvernet, sier Thon.

Datatilsynet er kjent med at foreldre fronter barn i flere type saker, for eksempel i kamp mot helsevesenet etter at barn er blitt feilbehandlet.

– Jeg forstår desperasjonen. Det er ikke vanskelig å se for seg fortvilte foreldre, at dette er deres mulighet til å vise fram hva de blir utsatt for. Men det er alvorlig. Foreldre fratar barnet eiendomsrett til egen historie. Barna vokser opp og skal få et selvstendig liv. Jeg tror det er viktigere å snakke med foreldrene om dette enn å vise til jus og strafferett, sier Thon.

• Les også: - Vi burde hatt krisehjelp, men vi er jo bare barnevernsforeldre

• Fikk du med deg denne? – Her er boka som skal forandre barnevernet

Det ser ikke bra ut, barn som gråter eller som blir hentet med politi. Jeg skjønner at folk reagerer

Inger-Ritha Olsen, seksjonsleder i Rana barnevernstjeneste

Foreldre bestemmer hva som skal deles:

Det er foreldrene som bestemmer hva som kan publiseres av barn under 15 år.

Datatilsynet følger med på at ingen blir krenket av personopplysninger.

Vær varsom-plakaten har et eget punkt om omtale av barn: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

27.11.2018
12:45
29.11.2018 08:33

Foreldre bestemmer hva som skal deles:

Det er foreldrene som bestemmer hva som kan publiseres av barn under 15 år.

Datatilsynet følger med på at ingen blir krenket av personopplysninger.

Vær varsom-plakaten har et eget punkt om omtale av barn: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»