Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Den erfarne psykiateren var sakkyndig i barnevernssaker og i foreldretvister gjennom mange år. Samtidig lastet han ned og delte store mengder overgrepsbilder og videoer av barn. Dette pågikk gjennom 20 år. Da han ble tatt i januar 2017 beslagla politiet 193.491 bilder og 12.045 videoer med til dels svært grovt innhold. Oslo tingrett dømte ham til fengsel i ett år og ti måneder. Mannen anket straffeutmålingen, og Borgarting lagmannsrett har satt straffen til ett år og åtte måneders fengsel. Dom falt 21. november 2018.

– Det er selvsagt ekstremt opprørende for de som er gjenstand for hans faglige uttalelser og beslutninger at han er en overgriper, men jeg tviler på at dommen danner grunnlag for å se på barnevernssaker og barnefordelingssaker på nytt, sier Alf Petter Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Mannen er dømt til ubetinget fengsel. Retten tok ikke hensyn til at han er aleneforsørger for to barn på åtte år. Av hensyn til barna velger vi å ikke gjengi mannens navn.

Fontene har fått henvendelser fra lesere som mener saken er dysset ned og som spør om dommen får konsekvenser for barnevernssakene og foreldretvistene han har vært involvert i.

• Jusprofessor: - Barn skal ha rett til å være part i egen sak

Norges skjulte skandale

Den 56 år gamle psykiateren fra Oslo er ikke dømt i forhold som direkte berører hans kompetanse, men retten har regnet med yrkesutøvelsen hans når de har fastsatt straffenivået. I dommen står det at «yrkesutøvelsen som berører barn må få betydning i skjerpende retning», og at det skal være skjerpende for straffen at han har «særdeles god innsikt i de skadevirkningene overgrep mot barn medfører».

Høgberg sier han vet lite om sakene mannen har vært involvert i, men at det generelt skal mye til for å gjenoppta en sak.

– Da må det sannsynliggjøres at forbrytelsen mannen er dømt for har saklig sammenheng med saker han har vurdert. Så lenge man ikke kan påvise at det er en saklig sammenheng mellom det han er dømt for og sakene han har medvirket i, vil dette være vanskelig, sier Høgberg.

Han viser til det erfarne sakkyndigparet i Anders Behring Breivik-saken. De leverte sin mest grundige rapport noen sinne, og denne ble plukket fra hverandre og underkjent.

– Ingen av deres tidligere saker eller sakkyndigrapporter ble tatt opp igjen som følge av det, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alf Petter Høgberg er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Uio

• Amerikansk professor: – Sosialarbeidere må inn på skolene

Norges skjulte skandale

I BBC-dokumentaren som ble vist på norsk TV i august 2018, intervjuet reporter Tim Whewell familier som hevdet de var blitt utsatt for urimelige og ødeleggende vurderinger av psykiateren. BBC-reporteren har kalt dette for «Norway's hidden scandal».

Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor ved Universitetet i Bergen sier saken er svært sår.

– Man kan se for seg hvilke følelser det fremkaller hos dem som har hatt ham involvert i sin sak. Jeg forstår at man føler seg tråkket på og mister tillit til et system når den sakkyndige er en overgriper, sier Marthinussen.

Han tror ikke det er grunnlag for å ta opp igjen saker basert på at mannen er dømt for overgrep.

– Det tviler jeg på at skjer. I barnevernssaker kan man uansett begjære tilbakeføring av et barn, og det er anledning til å prøve saker på nytt uten at man trenger en dom som denne å vise til, sier han.

– Det samme med barnefordelingssaker – de er rettskraftige inntil man reiser ny sak, påpeker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hans Fredrik Marthinussen er jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

UiB

335 saker for Barnesakkyndig kommisjon

Barne- og ungdomspsykiateren var medlem av Barnesakkyndig kommisjon fra høsten 2012 til februar 2017. Da ble han suspendert.

Etter at kommisjonen ble opprettet i 2010 har den mottatt en rapport til vurdering fra mannen som nå er dømt. I tillegg er det registrert 335 saker etter 2013 hvor han har vært en av kommisjonens saksbehandlere.

For rapportene der det er motstridende vurderinger vil kommisjonens leder avgjøre om det skal gis en omforent uttalelse.

– Kommisjonen har vurdert om hans arbeid avviker fra de andre medlemmene i saker han har hatt til vurdering høsten 2016, noe som ikke var tilfelle. Ettersom kommisjonen kun vurderer rapportene og gir en rådgivende uttalelse om det sakkyndige arbeidet, er ikke kommisjonen rette mottaker for begjæring om gjenopptakelse av en sak, sier Katrin Koch.

Helsetilsynet har fått tilsendt sak

Helsetilsynet har fått i oppdrag å undersøke rapporter som den sakkyndige psykiateren har utarbeidet for barnevernet før Barnesakkyndig kommisjon ble etablert i 2010. Børge Tomter, avdelingsdirektør for barnevern og sosiale saker i Helsetilsynet, opplyser at de anslår å være ferdig med gjennomgangen før sommeren.

Barneverntjenesten i Bærum har sendt inn én aktuell sak til Helsetilsynet.

– Vi er tilfreds med at Helsetilsynet gjør en gjennomgang og vurdering av den sakkyndiges arbeid. Vi avventer tilbakemelding og tilrådning, skriver Mari Hagve, barnevernssjef i Bærum i en e-post til Fontene.

Hun opplyser at psykiateren ikke har hatt oppdrag som sakkyndig for dem de siste årene.

– Dagens fag- og økonomisystemer går tilbake til 2014 og vedkommende er ikke registrert med oppdrag etter dette. Vedkommende har hatt oppdrag som sakkyndig lengre tilbake i tid, skriver hun.

Fylkesnemndene har ikke mottatt krav

Fylkesnemndene har ikke fått krav om gjenopptakelse av enkeltsaker i perioden 2011-2018.

– Vi har ikke oversikt over mulige krav om gjenopptakelse før dette, siden det var Barne- og likestillingsdepartementet som ledet virksomheten i perioden 1993-2010, sier Pernille Pettersen Smith, direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pernille Pettersen Smith er direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Gorm Kallestad, NTB

– Vil fylkesnemnda selv ta initiativ til å gå gjennom vedtak der vedkommende har vært involvert?

– På grunn av rollen som uavhengige og upartiske avgjørelsesorgan kan fylkesnemndene, i likhet med domstolene, aldri selv ta initiativ til en sak. Det er kun kommunene, og i enkelte tilfelle partene, som kan begjære behandling av saker i fylkesnemnda, sier hun.

– Hva vil du si til partene som har hatt vedkommende som sakkyndig i sin sak?

– Det er svært viktig at alle parter i barnevernssaker møtes med respekt, og at en tilrettelegger for betryggende saksbehandling. Alle eksterne aktører som har en rolle i sakene må, så langt som det er mulig og hensiktsmessig, kvalitetssikres.

– Bør dommen mot ham få konsekvenser for saker han har hatt befatning med?

– Dette spørsmålet har vi ikke grunnlag til å svare på, sier Smith.

• Leste du denne: Storebror (19) filmer når lillebror blir hentet av barnevern og politi