Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

• 21 prosent av de ansatte oppgir at de i liten eller noen grad kan identifisere omsorgssvikt

• 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn

• 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å unngå ulike former for feilslutninger i arbeidet

Dette framkommer i en rapport Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD).

To nye masterløp

For å tette kompetansehullene foreslår Bufdir krav om femårig masterutdanning for alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Andelen med master skal opp fra dagens åtte prosent, til 80. De som skal jobbe på institusjon bør ha minimum bachelor, og flere enn i dag bør ha mastergrad.

Videre anbefaler Bufdir at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ta en nasjonal juridisk eksamen.

Direktoratet anbefaler en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den ene er en såkalt integrert mastergrad, et fem års profesjonsstudium. Denne kreves for å få tittelen barnevernspedagog.

Den andre skal være en toårig master i barnevernsarbeid, som kan tas på toppen av ulike bachelorgrader, for eksempel sosialt arbeid og vernepleie. Denne skal ligne dagens master i barnevern, men innholdet bør i større grad rettes mot praksisutøvelse, skriver Bufdir.

Ansatte må bli bedre til å analysere barnets situasjon og velge riktig hjelpetiltak, konkluderer Helsetilsynet.

– Det koster mer å la være

De ansatte i barnevernet har altfor lenge vært nedprioritert med tanke på utdannelse og kompetansekrav, sier direktør Mari Trommald i en pressemelding.

Det er på høy tid å gjøre noe med utdanningen, det fortjener både de ansatte og familiene de møter, mener hun.

Trommald påpeker at ansatte i barnevernet har stor makt og stort ansvar. Hun mener det er en god investering å ruste dem bedre til det svært viktige samfunnsoppdraget er er pålagt.

– Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. Til grunn for utredningen ligger det en grundig samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics. Den konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Trommald.

Universitetet i Agder først ut med femårig utdanning til barnevern

Barneombudet: – Glad for forslaget

Barneombud Inga Bejer Engh sier til Aftenposten at hun er glad for forslaget om en femårig, integrert masterutdannelse. De ansatte driver med inngripende myndighetsutøvelse, det krever god kunnskap om barneverns- og forvaltningsrett, i tillegg til kompetanse om barns behov og utvikling, påpeker ombudet.

Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt

Hun trekker sammenligning til skolen, der lærerne har fått utdannelse på masternivå og der det er satt tydelige krav til bemanning og kvalitet.

– Dette må også gjelde for barnevernet, der de mest utsatte barna skal få hjelp, sier Engh til Aftenposten.

Inga Bejer Engh, barneombud

Monica Strømdahl

Departementet: – En god rapport

Bufdir-rapporten er laget på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, og ligger nå på barneminister Kjell Ingolf Ropstads bord. På spørsmål om hvordan rapporten nå følges opp politisk, svarer statssekretær Jorunn Hallaråker:

«Bufdir har levert en god rapport. Departementet er godt i gang med å vurdere forslagene, men på grunn av omfanget vil departementets arbeid nødvendigvis ta noe tid. Flere av forslagene forutsetter endringer i barnevernsloven. Hvis det er aktuelt å gå videre med disse, vil det skje i egne lovprosesser. Forslagene vil da bli sendt på høring, slik at alle berørte kan uttale seg om dem.»

FO: – Vi heier på ambisjonene

FO heier på Bufdirs ambisjoner for barnevernet og er spent på hvordan forslagene lar seg gjennomføre i praksis.

– Det er allerede i dag vanskelig å rekruttere nok ansatte, særlig i små kommuner. Rapporten ser ikke godt nok på hvordan kravet om master vil påvirke rekrutteringsgrunnlaget. Det må diskuteres, sier Christian Wiik Kynsveen, AU-medlem og leder av FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger.

Kathrine Haugland Martinsen, AU-medlem og leder for sosionomenes profesjonsforbund, mener det er uklart hvor mange utdanningssteder som skal tilby de ulike masterne. Hun er bekymret for at noen studiesteder som i dag tilbyr bachelor i barnevern ikke vil klare å tilby den femårige integrerte masteren fordi de ikke har nok ansatte med doktorgrad eller fordi de ikka har mange nok studenter til at det lar seg gjøre økonomisk.

– Det jobber ca. 5.500 i kommunalt barnevern. Intensjonen om å øke andelen ansatte med utdanning på masternivå er god, men jeg stiller spørsmål ved om det er realistisk at utdanningsinstitusjonene skal tilby to ulike masterløp til et såpass lite felt. Jeg mener det riktige ville være å utvikle en felles master for barnevernspedagogere og sosionomer, sier Martinsen.

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.

Hanna Skotheim

– Må ses i sammenheng med ressurser

De to profesjonsrådslederne mener det er en svakhet at rapporten utelukkende ser på kompetansen, og ikke på ikke kapasiteten. For få ansatte er et stort problem i kommunalt barnevern, mener FO.

– Det er alvorlige tall i denne rapporten. 21 prosent sliter med å identifisere omsorgssvikt, 66 har for lite kompetanse til å møte foreldre med annen bakgrunn. Hjelper det med flere ansatte hvis de ikke har nødvendig kompetanse?

– Nei, og vi er helt enige i at kompetansen må heves. Jeg skulle bare ønske at rapporten hadde sett hele feltet mer i sammenheng, og også sett på utdanningen i sosialt arbeid, sier Martinsen.

– Det er haugevis av rapporter som viser at det er behov for økt kompetanse. Vi klapper i hendene for Bufdirs ambisjoner, men dette må sees i sammenheng med ressurser, supplerer Kynsveen.

Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.

Eirik Dahl Viggen

– Det vil koste mye penger

FO applauderer direktoratets forslag om at det skal stilles tydelige kompetansekrav for ansatte, at alle må ta juseksamen, at nyutdannede skal motta veiledning det første året og at både barnevernstjenster og institusjoner blir pålagt å ta imot studenter i praksis. Men det er problematisk å se barnevernet isolert fra andre tjenester, mener Martinsen og Kynsveen. Barn og familier i barnevernet mottar gjerne hjelp fra flere andre instanser. Både kompetansen og kapasiteten i disse kunne med fordel blitt sett i sammenheng, mener de to.

– Det som bekymrer meg mest er barnevernspedagogens plass i andre tjenester. Barnevernspedagogen spiller en viktig rolle i skole og andre forebyggende tjenester. Når tittelen flyttes over til en femårig master, hva skjer da med det barnevernsfaglige perspektivet i tjenester som ikke krever master, spør Kynsveen.

– Dere understreker tydelig at dette blir dyrt. Bør ikke dere som fag- og profesjonsforbund heie på et slikt løft og kreve de ressursene som trengs?

– Jo, og det gjør vi. Vi heier på ambisjonene, og vi er helt sikre på at kompetansen i barnevernet vil bli bedre. Vi bare minner om at dette vil koste mye penger. Hvis det kreves master for å jobbe i barnevernet, skal vi passe på at ansatte får betalt for det. Vi må også passe på at det ikke blir færre ansatte når lønnsnivået går opp, sier Martinsen.

Professor: – Ikke nok doktorgrader

Ingunn Studsrød er professor på Institutt for sosialt arbeid på Universitetet i Stavanger, og har nylig gitt ut Barnevernspedagog - en grunnbok. På spørsmål om det er realistisk for høgskoler og universiteter å etablere de masterløpene Bufdir anbefaler, svarer hun:

– Det kommer veldig an på hvilken institusjon du spør. Her i Stavanger har vi allerede en master. Vi kunne nok klart å binde den sammen med en femårig profesjonsutdanning. Men vi har 100 studenter på bachelor i barnevern, og kunne ikke tilbydd master til så mange.

Ingunn Studsrød, professor på Universitetet i Stavanger.

Tommy Ellingsen

Studsrød minner om at en femårig profesjonsutdanning er noe annet enn dagens løp med tre år bachelor og to år master.

– Praksis er ikke så vanlig på dagens master. Derfor må vi rigge utdanningen helt annerledes for å tilby femårig profesjonsutdanning med praksis.

– Finnes det nok lærekrefter med doktorgrad til å drifte de masterstudiene som foreslås?

– Jeg tror ikke det. Vi sliter allerede i dag med å rekruttere folk som har doktorgrad, og som har våre profesjonsutdanninger. Jeg har forsvart femårig utdanning til barnevern, fordi jeg mener studentene skal ut i veldig komplisert arbeid og ta vanskelige vurderinger. Og jeg har tro på kompetanseheving. Men her ligger det en stor utfordring til myndighetene. Hvis vi skal tilby fem års utdanning til folk som skal ut å jobbe i barnevernet, forutsetter det blant annet undervisnings- og veiledningskompetanse utover det vi har i dag, sier Studsrød.

• – Det er ikke noe galt i å tjene penger hvis du driver en kiosk, men litt mer underlig om det er barnevernsbarn som er bedriften din