Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Tiltakene for å bremse spredningen av koronaviruset rammer ikke bare hundretusener som mister jobben eller blir permittert. Mange studenter i barnevern, vernepleie og sosialt arbeid som var i praksis, eller skulle begynt etter påske, har mistet praksisstedet. Noen institusjoner er stengt, mens andre ikke vil ha praksisstudenter i en hektisk periode.

Lærer nye måte å undervise på

Det tvinger høyskolene og universitetene til å tenke nytt. Regjeringen gir utdanningsinstitusjonene mer fleksibilitet til selv å finne ut hvordan praksis kan gjennomføres. Alt for å slippe at studenter må gå et år om igjen eller ikke bli ferdig med studiene i tide.

– Det er en god del av våre studenter som får et redusert eller litt annerledes praksistilbud, sier Svanaug Fjær, leder for institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Svanaug Fjær, leder for institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet.

Høgskulen på Vestlandet

Der er det nå to mulige måter å få godkjent praksisperioden på. Studentene som klarer å skaffe seg en relevant jobb og jobber minst 150 timer, får det godkjent som praksis. De skal også ha veiledning fra høyskolen og teoretiske oppgaver studentene skal løse.

Resten av studentene som har mistet praksisplassen, får et digitalt «opplegg» som erstatning. Da kan studentene sitte foran webkamera på hybelen sin og delta i gruppeoppgaver på Skype, få undervisning eller se videosnutter.

– Det er ikke måte på hva vi kan gjøre digitalt. Staben min er veldig kreativ. Den digitale kompetansen blant de ansatte er ulik, men vi har noen pionerer. Vi har i mange år hatt flere internasjonale e-læringskurs i sosialt arbeid, sier Svanaug Fjær.

Studentene: – Praksis er uerstattelig

Er dialog og praktiske øvelser over webkamera et fullgodt alternativ til å være utplassert på en institusjon i flere uker og lære av fagfolk? Det er i alle fall det beste høyskolen kan tilby i krisen Norge står i nå, mener instituttlederen ved HVL.

– Vi mener at dette er innenfor for studenter som har hatt eller skal ha flere praksisperioder. De som går førsteåret kan få mer praksis i neste semester. Studentene som er i sitt siste semester, har kommet så langt at vi mener det er greit med et alternativt opplegg, sier Fjær.

Iris Jansdottir Nordberg, leder av FO-Studentene, mener det er trist at fremtidige vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer mister muligheten til å ha praksis. Lederen for studentmedlemmene i Fellesorganisasjonen har forståelse for at koronakrisen skaper trøbbel for utdanningene, men oppfordrer høyskolene og universitetene til å finne gode løsninger for praksisen studentene mister.

– Praksis er uerstattelig. Ferdighetstrening på skolen blir ikke det samme. Studentene mister en viktig mulighet til å knytte kunnskapen de har lært på studiet med erfaring i praksis, sier Nordberg.

Iris Jansdottir Nordberg, leder av FO-Studentene, vil at utdanningsinstitusjonene skal finne gode alternativer til praksis for studentene.

Privat

Redd for at skolenes sikkerhetsnett forsvinner

Samtidig berømmer hun Høgskulen på Vestlandet for å ta i bruk digitale hjelpemidler for å tilby studentene ferdighetstrening i en vanskelig tid.

– Det er vi veldig positive til hvis skolene må holde stengt ut dette semesteret. Det er bra å få inn så mye ferdighetstrening som mulig, sier Nordberg.

Studentlederen mener både studentene og utdanningsinstitusjonene taper på at ordinær praksis utgår. Nordberg mener ukene på en institusjon, med oppfølging fra en veileder, er et sikkerhetsnett for høyskolen.

– Her kan veileder se om studentene i det hele tatt er skikket til å gå ut i arbeidslivet. Det mister vi nå, sier Nordberg.

Dekan Svanaug Fjær er trygg på at den alternative ordninger er god nok til å vurdere studentenes skikkethet.

– Jeg føler vi er på trygg grunn, men det forutsetter at vi har gjort en god jobb fram til 1. mars i år, og at vi gjør en god jobb til høsten. Refleksjonsoppgaver og dialog med veileder kan være god læring og relevant for praksis, mener Fjær.

Muntlig eksamen på Skype

Også eksamener ved Høgskulen på Vestlandet blir berørt av koronaepidemien. Hjemmeeksamen erstatter skriftlige eksamen, og muntlig eksamen skal foregå på Skype.

– Dere er ikke redde for at noen studenter skal jukse på muntlig eksamen?

– Vi forutsetter at studentene ikke jukser, men vi har ikke de samme kontrollmulighetene når det gjøres på denne måte. Stort sett er de vel ærlige. Vi har allerede gjennomført en av de muntlige eksamenene på Skype, og lærerne mener at det ble gjort på en kvalitativ god måte, sier Svanaug Fjær.

– Både vi og studentene er opptatt av at det ikke blir forsinkelser i studieprosessen. Derfor er det viktig å få gjennomført eksamen nå.

Koronakrisen kan føre til en mer digital studiehverdag

Alt som gjøres digitalt på høyskolen i disse dager, kommer til å sette spor, tror instituttlederen. Og det raskt.

– Lærerne får seg en «boost». De lærer nye ting og må tenke nytt rundt det å undervise.

– Kan det skje endringer allerede fra høsten av?

– Helt klart. Nå får vi en tydeligere forståelse av hva man trenger å møtes for å gjøre, og hva som er mindre betydningsfullt og som kan gjøres digitalt.

– Men når det gjelder eksamen, gleder vi oss til å komme tilbake til en normal hverdag, tilføyer hun.

Studentleder Iris Jansdottir Nordberg er positiv til at deler av undervisningen i barnevern, vernepleie og sosialt arbeid kan gjøres digitalt, men advarer mot å ta det for langt.

– Det er naturlig at det går den veien, men samtidig handler våre fag om relasjoner til mennesker. Vi er fortsatt avhengig av å være til stede på skolen og drive med ferdighetstrening. Praksis er også veldig viktig, sier hun.