Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Dette forslaget er skivebom. I førstelinja i barnevernet trenger vi ikke en veldig akademisk tilnærming til faget. Det handler om personlige egenskaper, om hvordan du håndterer situasjonene, og hvordan du bærer med deg disse historiene som menneske og fagperson. En master redder deg ikke når du går hjem fra jobb, og barna kverner i hodet ditt, sier Tone Risvoll Kvernes til Fontene.

Hun er leder i den kommunale barnevernstjenesten i Kongsberg, som har fått heder for blant annet å redusere antall akuttplasseringer kraftig.

Vil at ansatte tar master mens de er i jobb

Nå tar hun et oppgjør med regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven. Fra 2031 kan det bli krav om at alle som jobber i det kommunale barnevernet må ha mastergrad. De som allerede er ansatt, må ta videreutdanning og ha fire års erfaring for å møte det nye kompetansekravet. Forslaget er sendt på høring.

– Jeg tror ikke det er en mastergrad som skal til for å få flinkere fagfolk og holde på de ansatte, sier barnevernslederen i Konsberg.

– Hva mener du burde vært gjort?

– Jeg vil heller at ansatte skal få ta en mastergrad mens de er i jobb. Da blir masteren en del av jobben, og jobben en del av masteren. Flere her på kontoret har tatt videreutdanning og master, og det er veldig nyttig for oss. Da kan vi styre det etter hva vi har behov for, sier Kvernes.

Vil ha mer praksis, ikke teori

– Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har slått fast at kompetansen i barnevernet ikke er god nok, og at ansatte jobber med saker som krever kompetanse på mange felt, som man ikke får i en bachelorgrad i dag. Snakker du ikke mot bedre vitende her?

– Jeg er ikke motstander av teori, men du må lære å bruke den i praksis, ellers har ikke masteren noen hensikt. Barnevern er først og fremst et menneskefag. Jeg mener det største problemet er at studentene har for lite praksis. Det burde vært tvungen praksis i førstelinja i barnevernet, mener Kvernes.

– Står mer praksis i motsetning til mer teori?

– Det vil aldri bli nok teori uansett. Men om du ikke klarer å omsette teorien i praksis, hjelper det ikke om du har tre eller fem år.

Lederen forteller at nyansatte i barnevernstjenesten i Kongsberg det første året får tid til å lære av sine kolleger. Kvernes er opptatt av at nyansatte skal få lov til å være ferske.

– Er det ikke bedre at de nyansatte har en master og mer teori i bagasjen?

– Ikke med mindre du har tatt masteren mens du er på arbeidsplassen. Jeg ser ikke faglig forskjell på nyansatte med bachelor eller master, sier Kvernes.

– Kan lære teori på jobben

I løpet av sine seks år som barnevernsleder, har Tone Risvoll Kvernes i flere tilfeller ansatt folk med bachelorgrad framfor mastergrad.

– Jeg ser ikke på utdanningen på cv-en, men alt annet. Jeg vil heller ha inn en person som har jobbet med mennesker i ulike kriser, enn en nyutdannet med master.

Hun er heller ikke så opptatt av at folk må ha jobbet i barnevernet tidligere, så lenge de har relevant erfaring.

– Teori og barnevern er noe vi kan lære til ansatte. Men hvor god du er til å håndtere livskriser, er ikke like lett å lære bort. Vi møter mennesker i krise hver dag, og deres historier må du bære med deg.

Vil ha plass til praktikere

Tone Risvoll Kvernes kaller seg en «praktiker». Hun har verken mastergrad eller noe særlig lederutdanning.

– Skyldes din skepsis at du selv ikke har mastergrad?

– Motivasjonen min for jobben er drevet av praktisk tilnærming, så ja, det kan hende. Jeg har aldri funnet et felt jeg vil ta master i. Jeg synes det virker som du får lite igjen for mye arbeid, sier barnevernslederen.

Flere av de ansatte i barnevernstjenesten i Kongsberg kommune har mastergrad eller videreutdanning. Det synes hun er fint.

– Noen er drevet av akademisk utvikling, og det må være lov. Men jeg vil ikke at det skal bli forhåndsdefinert. Det må også være rom for praktikere som er opptatt av å hjelpe folk. Jeg er redd masterkravet vil kvele grunnlaget for sosialt arbeid, sier barnevernslederen.

Bufdir: – Viktigere enn noen gang med faglig kunnskap

Regjeringens forslag til økt kompetanse i barnevernet ble godt tatt imot av Bufdir. Direktør Mari Trommald sa til Fontene før helgen at forslagene i høringsnotatet er gode nyheter for barnevernet, og i tråd med anbefalingene Bufdir har kommet med.

Direktoratet mener det er viktig at det blir krav om master for å jobbe i det kommunale barnevernet.

Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Tine Poppe

– Barnevern er komplekst. Det er viktigere enn noensinne med god faglig og forvaltningsmessig innsikt, forståelse og kunnskap. Da må vi gi barnevernsansatte en lengre utdanning med mer spesialisert fagkompetanse, mer øvelse på analyse, samt mer ferdighetstrening, sa Trommald.

I høst anbefalte direktoratet å opprette to nye mastergrader i barnevern: en femårig masterutdanning som skal gi tittelen barnevernspedagog, og en toårig master som kan tas på toppen av ulikebachelorgrader. Bufdir ønsket at innholdet i utdanningen i større grad skulle rettes mot praksisutøvelse.

Regjeringen har i sitt forslag droppet den femårige masteren, og vil heller opprette to mastergrader som kan tas etter en bachelorgrad. Hvor mye praksis det blir lagt opp til, skal en programgruppe komme fram til. Forslaget skal etter planen bli sendt på høring i midten av mai, ifølge Bufdir.

Avviser "mastersyke"

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad vil ikke være med på at kompetansekravet som nå kommer er en del av en «mastersyke», der for mange blir overutdannet.

– Barnevernet har en av de aller viktigste jobbene i Norge. Da må de ha høy kompetanse slik at det er god kvalitet på avgjørelsene de tar. Dette høringsnotatet burde egentlig ha kommet før, sa Ropstad til Vårt Land da forslaget ble sendt ut på høring.