Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Det kan bli krav om mastergrad for å få jobb i det kommunale barnevernet fra 2031. Regjeringen vil i den forbindelse opprette to nye masterutdanninger i barnevern: En for barnevernspedagoger og en som er åpen for flere utdanningsgrupper (se faktaboks).

Bakgrunnen for masterkravet i barnevernet, er flere rapporter som har vist at barnevernsansatte har for lite kompetanse, og at det er behov for flere med mastergrad.

Barnevernsleder ut mot regjeringens krav om mastergrad

FO har kommet med innspill

Nå har to programgrupper, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, kommet med sine forslag til retningslinjer for de to utdanningene. I forslaget er det ikke lagt opp til praksisstudier i mastergradene. Det foreslås at utdanningsinstitusjonene likevel kan tilby praksisstudier som en del av utdanningene.

– Vi har allerede vært i møte med Kunnskapsdepartementet og kommet med våre innspill til de nye masterprogrammene. Blant annet vektla vi behovet for praksiselement i utdanningene og at yrkesrollen må være i fokus, sier Ole Henrik Kråkenes i Fellesorganisasjonens (FO) ledelse.

Ole Henrik Kråkenes i FOs politiske ledelse vil ha praksis som en del av de nye masterutdanningene i barnevern.

Anne Myklebust Odland

– Hvorfor mener FO at det viktig med praksis også i masterstudiet?

– Det er viktig at de nye masterløpene setter yrkesrollen i fokus slik at teori og praksis utvikles i sammenheng med hverandre. Vi registrerer at departementet ber om innspill til hvordan dette best kan løses og vi ser fram til å bidra i det videre arbeidet. Det er to spennende masterprogrammer som er under utvikling og FO er opptatt av at disse skal være med på å styrke arbeidet med barn, unge og familier.

Derfor droppes praksis

I høringsbrevet som er sendt ut, argumenterer programgruppene for hvorfor de ikke har praksis som en del av utdanningene.

Programgruppen for masterutdanning i barnevern (for dem som har en bachelorgrad i barnevern) viser til at 24 ukers praksis videreføres i bachelorutdanningen og at de fleste av studentene som starter på master har fått praksisbasert veiledning fra kommunalt barnevern eller barnevernsinstitusjon.

Programgruppen for masterutdanningen i barnevernsarbeid (åpen for studenter med andre bachelorutdanninger) vurderer at analytiske, kliniske og kritiske ferdigheter kan oppøves i en studiesituasjon gjennom arbeid med teoretiske og praktiske problemstillinger. Programgruppen viser også til at både sosionom- og vernepleierstudenter har hatt praksisperioder i sine utdanninger.

Her kan du lese departementets høringsbrev.

Regjeringen vil ha innspill om behovet for praksis

I forslaget som nå er sendt ut på høring, viser programgruppen for masterutdanning i barnevern til at det fortsatt vil være 24 uker praksis på bachelorstudiet, og at de fleste studentene dermed har fått praksisbasert veiledning fra kommunalt barnevern eller barnevernsinstitusjon før de starter på masterutdanningen.

Ifølge høringsnotatet vurderer programgruppen for det andre masterstudiet, som er åpent for studenter med andre bachelorgrader enn barnevern, at «analytiske, kliniske og kritiske ferdigheter kan oppøves i en studiesituasjon gjennom at kandidatene arbeider med teoretiske og praktiske problemstillinger.»

Nå skal kommuner, organisasjoner og andre som blir berørt av retningslinjene for de nye masterutdanningene få si sitt. Forslaget er sendt ut på høring, og fristen for å komme med svar er 30. september.

Behovet for praksis i utdanningene er et av punktene Kunnskapsdepartementet har trukket fram i høringsbrevet som er sendt ut:

«Dersom høringsinstansene anser at praksisstudier bør inngå i masterutdanningene ber vi om at det presiseres hvilke deler av utdanningene som må gjennomføres i praksis for at læringsutbyttet kan oppnås.», skriver departementet i brevet.

Fungerende barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse har det politiske ansvaret for barnevernet i Norge. Hun sier regjeringen vil lytte til innspill om behovet for praksis i masterutdanningene.

Barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) vil ha innspill om behovet for praksis i masterstudiene.

NTB Scanpix

– Jeg har merket meg at Kunnskapsdepartementet har løftet denne problemstillingen spesielt i sitt høringsbrev og i sine spørsmål til høringsinstansene. Det er viktig for oss å få innspill om dette i høringen. Vi ønsker også øvrige synspunkter på om læringsutbyttet som er foreslått er i tråd med kompetansebehovet i tjenestene, sier Røse.

FO vil jobbe for å få praksis inn i masterutdanningene.

– Vi ser fram til å jobbe videre med vårt høringssvar knyttet til forslaget som nå er lagt fram, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) ønsker innspillene fra FO velkommen.

– Vi vil selvsagt høre på alle høringsutspill som kommer og ta grundige vurderinger ut fra det. Det er viktig at dette blir en utdanning som er i tråd med det samfunnet har behov for. Programgruppen som har laget forslaget som er på høring og som skal vurdere innspillene er satt sammen av både folk fra tjenestene og fra UH-sektoren. Deres vurderinger vil være viktige når Kunnskapsdepartementet som siste instans skal fastsette forskriftene, sier Asheim.