Ny barnevernslov må utsettes inntil utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet har levert sin innstilling
DEBATT: Det er sannsynlig at ekspertutvalget vil peke på at en ensidig satsing på barnevernstjenestens myndighetsrolle kan være i strid med barns rett til helhetlig hjelp.
Stortinget bør ikke vedta ny barnevernslov før utvalget som gjennomgår kvalitet og rettssikkerhet er ferdig med jobben sin, skriver RandiHaugland i dette innlegget.
Ole Palmstrøm
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meiningar. Du kan sende inn kronikkar og debattinnlegg til Fontene her.
Barne- og familieministeren presenterte den 7.4.2021 forslag til ny barnevernlov, som nå er under behandling i Familie- og kulturkomiteen. Gjeldende lov er fra 1992, men den har stadig blitt endret i samsvar med Den internasjonale barnekonvensjonen.
En modernisering av barnevernloven er etterlengtet av mange i det kompliserte barnevernsfeltet, men politisk behandling bør likevel utsettes i påvente av at Utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet blir ferdig med sitt arbeid senest høsten 2023. Også erfaringer med Barnevernsreformen, som trer i kraft 1.1. 2022, vil bli viktig for å vurdere barnevernstjenestens lovpålagte oppgaver i forbindelse med kommunens tverretatlige forebygging av vold og overgrep.
– Nå gjør vi barnevernet proffere, sier Ropstad
Barnevernet i Norge har i lang tid fått omfattende kritikk fra brukere/klienter, forskere, tilsynsmyndigheter og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Mange kritiske rapporter er publisert etter at lovutvalget leverte sin innstilling i 2016. En helhetlig gransking av barnevernet ble derfor foreslått for Stortinget, men BLD ble i stedet bedt om å opprette et ekspertutvalg. Ifølge mandatet skal utvalget både «vurdere hvordan barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene», og «vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten i barnevernets arbeid og kvaliteten i tjenestetilbudet til barn som har et særlig omfattende oppfølgingsbehov».
Problemstillingene i mandatet berører store deler av lovforslaget, det er derfor sannsynlig at utvalget vil komme med ulike innspill til ny barnevernlov, særlig med tanke på barnevernets plikt til deltakelse i tverretatlig samarbeid.
Sammensatte saker handler om komplekse saksforhold, som krever tverrfaglig og tverretatlig bistand til barn og familier – uavhengig av om barnet skal bo hjemme eller borte. Dette innebærer at utvalget må forholde seg til barnevernsreformen, som både skal gi mer ansvar til kommunene og styrke kommunens forebyggende arbeid.
I dag er barnevernstjenestens kjerneoppgave å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås (§ 3-1), samt medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer. Dette innebærer en lovpålagt plikt til deltakelse i kommunens tverretatlige forebygging av vold og overgrep både på universell, selektiv og indikert nivå. I departementets lovforslag faller denne plikten bort ved at barnevernstjenestens ansvar reduseres til indisert forebygging i enkeltsaker, det vil si rettet mot problemer som allerede har oppstått.
Barnets beste, hva betyr det egentlig? Nå har begrepet fått sin egen videreutdanning
Den internasjonale konvensjonen om barns rettigheter er tverretatlig, FNs barnekomité har derfor vært tydelig på at barnevern må starte med proaktiv forebygging i samarbeid med andre tjenester – før det blir en barnevernssak. Det er derfor sannsynlig at rettighetsutvalget vil peke på at en ensidig satsing på barnevernstjenestens myndighetsrolle kan være i strid med barns rett til helhetlig hjelp.
Flere saker
Det viktigste ved å være tillitsvalgt, er å være tilgjengelig, mener Kenneth Pedersen. Her har han nettopp fått blomster, kake og diplom av FO Agder som kom på besøk der Pedersen jobber.
Christine Fredriksen, FO Agder
Årets tillitsvalgt i FO: «Han må rett og slett bare oppleves»
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB