Illustrasjonsbilde: Statistikk fra ti fylkesnemnder i år kan tyde på at det i løpet av året er blitt mer utbredt å gi foreldre og barn samvær en gang per måned.

Illustrasjonsbilde: Statistikk fra ti fylkesnemnder i år kan tyde på at det i løpet av året er blitt mer utbredt å gi foreldre og barn samvær en gang per måned.

Maskot/NTB

Samvær i barnevernssaker

Foreldre og barn kan ha rett på mer samvær. Barnevernet må selv ta initiativ, ikke vente på krav, sier Mari Trommald i Bufdir

Hun ber barnevernstjenestene finne ut om de har ansvar for barn som kan og bør ha mer kontakt med foreldrene enn det fylkesnemnda har fastsatt.
26.10.2020
19:54
26.10.2020 19:54

anne@lomedia.no

Direktøren i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener barnevernskonsulenter må jobbe mer aktivt for samvær mellom barn og foreldre og ikke holde seg slavisk til det Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har bestemt. Barnevernstjenesten har anledning til å gi mer samvær enn fylkesnemnda har fastsatt, men kan ikke gi mindre.

– Vi må vekk fra en sjablongaktig situasjon der det gis så og så mange samvær i året og at barnevernstjenestene holder seg passivt til det, sier Mari Trommald til Fontene.

Statens plikt

– Vi må vekk fra en sjablongaktig situasjon der det gis så og så mange samvær i året og at barnevernstjenestene holder seg passivt til det, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

– Vi må vekk fra en sjablongaktig situasjon der det gis så og så mange samvær i året og at barnevernstjenestene holder seg passivt til det, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Tine Poppe

Utspillet kommer på bakgrunn av sju dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og avgjørelser i Høyesterett, som gjør det klart at den overordnede målsettingen etter menneskerettskonvensjonen og norsk rett er å oppnå en gjenforening av barn og foreldre. Høyesterett sier blant annet at staten har plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes.

– For å få til dette er samvær og hjelpetiltak viktig. Da er det et problem at fylkesnemndene helt fram til nylig, ut fra en skjematisk tilnærming, har fastsatt et svært begrenset samvær i en rekke saker. Disse sakene bør tas opp til ny vurdering av barnevernstjenestene, sier Trommald.

– Bør vurdere saker på nytt

Trommald baserer seg blant annet på en analyse gjort av forsker Tina Gerdts-Andresen ved Høgskolen i Østfold. Hun dokumenterte at det fra juli 2018 til 31. desember 2019 ble gitt innskrenkninger i samvær i ni av ti analyserte saker, fordi det ble lagt til grunn at plasseringen ville bli langvarig. Funnene ble omtalt i Dagbladet.

Direktøren i Bufdir oppfordrer alle barnevernstjeneste til å gjennomgå aktuelle saker de har og vurdere om det kan være til barnets beste med en endring i samværsrammene.

– De må ikke sitte stille og vente på at foreldre skal fremme sak om utvidelse av samværet. Barnevernstjenesten må huske på at de kan utvide samvær på eget initiativ, sier Trommald.

Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

Flere samvær hver måned

Pernille Pettersen Smith, direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, understreker at samvær skal fastsettes konkret for hvert barn og at det ikke finnes en fast norm for hva som er riktig.

– Derfor ser man i statistikken vår at fylkesnemnda gir alt fra null samvær i året til mer enn en gang i uken. Dette gjøres etter en grundig vurdering av barnets beste opp mot et gjenforeningsmål, sier hun.

Pernille Pettersen Smith, direktør for fylkesnemndene, understreker at samvær skal fastsettes konkret for hvert barn.

Pernille Pettersen Smith, direktør for fylkesnemndene, understreker at samvær skal fastsettes konkret for hvert barn.

Werner Juvik

Hun påpeker at det i vedtak fra fylkesnemnda står at «under endrede forhold og når det er til barnets beste», skal barnevernstjenesten fortløpende vurdere samværsutmålingen.

– Fylkesnemnda er et statlig avgjørelsesorgan, men det er barnevernstjenesten som holder i saken hele veien. De kan legge til rette for mer, men har ingen hjemmel for å gi mindre samvær. Da må det eventuelt begrunnes i nødrettsbetraktninger, sier hun.

Hun understreker at det er de alvorligste sakene som behandles i nemnda, men at det også i de sakene kan skje endring i foreldrenes evne til å møte og dekke barnets omsorgsbehov.

– Fylkesnemnda foretar en individuell vurdering i den enkelte sak og følgelig ikke en sjablongmessig fastsettelse. Det skal ikke være en fast norm, sier Pettersen Smith.

– En liten kursendring

Statistikk fra de ti fylkesnemndene i år kan tyde på at det i løpet av året er blitt mer utbredt å gi foreldre og barn samvær en gang per måned. Tallene gjelder fastsettelse av samvær første gang saken er oppe.

I de tre siste månedene i 2019 fikk eksempelvis 49 av 177 mødre samvær en gang per måned. I tremånedersperioden 1. juli til 30. september i år har 50 av 110 mødre fått samvær en gang i måneden – det er nær halvparten.

Ser man på tall for begge foreldre samlet er trenden den samme. I fjorårets tre siste måneder fikk en fjerdedel av foreldrene fastsatt samvær til en gang i måneden, mens tallet har økt i løpet av 2020: Nå får halvparten av begge foreldre samvær fastsatt til en gang i måneden. Fra januar i år til 30. september gjaldt det 42 av 88 foreldre.

Fylkesnemndene begynte først å føre statistikk på samværsutmåling i september i fjor. Derfor har de ikke tallgrunnlag for å si noe om utviklingen.

Fylkesnemndene begynte først å føre statistikk på samværsutmåling i september i fjor. Derfor har de ikke tallgrunnlag for å si noe om utviklingen.

Werner Juvik

– Høyesterett har pekt på at det er nødvendig å justere, og vi ser en endring. Samtidig vil jeg si at det er usikkert hvilken kursendring man kan lese ut av tallene, sier Pettersen Smith.

Fylkesnemndene begynte først å føre statistikk på samværsutmåling i september i fjor. Derfor har de ikke tallgrunnlag for å si noe om utviklingen.

– I år har vi dessuten hatt færre saker enn tidligere. Men det vi ialle fall kan slå fast er at statistikken viser at samvær fastsettes konkret for hvert barn.

– Ting kan endre seg

Trommald har også fått tilsendt statistikken for i år.

– Hva er riktig antall samvær i året dersom barn og foreldre skal få mulighet til å ha en relasjon?

Det er ikke min rolle å ha en mening om det, men budskapet mitt er at kommunene må vurdere hver sak individuelt og fortløpende, sier hun.

Fylkesnemndene tar stilling til hva som er riktig samværsutmåling på det tidspunktet saken er oppe til forhandling. Trommald er opptatt av at ting i foreldrene og barnas liv kan endre seg i månedene etterpå. Derfor må den kommunale barnevernstjenesten være mye mer aktiv i å gjøre løpende vurderinger og tilpasse antall samvær.

– Har barnevernstjenesten sviktet, når de holder seg til samværene som er bestemt i et juridisk vedtak fra fylkesnemnda?

– Ikke sviktet, men de har nok ikke vært tilstrekkelig oppmerksom på hvor viktige disse vurderingene er, sier Trommald.

– Hva er poenget med at fylkesnemnda tar stilling til samværsomfang hvis barnevernstjenestene uansett skal gjøre sine egne vurderinger?

– Fylkesnemndene har ansvaret for å trekke en nedre grense for samvær. Poenget er at situasjonen kan endre seg. Det er viktig at den kommunale barnevernstjenesten følger med og med jevne mellomrom undersøker om samvær er urimelig belastende for barna eller om det er behov for mer, sier Trommald.

Les intervjuet med Arnfinn Bårdsen, dommer i Menneskerettsdomstolen: Han har vært med å dømme Norge i tre barnevernssaker. Nå tror han tiden som dommer i Strasbourg vil gå med til klager på koronareglene i Europa

Tett nok på?

Direktoratet har blant annet satt i gang kurs for barnevernstjenestene, der advokater snakker om hvilke følger dommene i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol) bør få. I tillegg har direktoratet gjort endringer i saksbehandlingsrundskrivet til kommunene i punktet om samvær.

– Alle barnevernstjenester må etablere rutiner for jevnlig å vurdere samværsomfang, og sørge for at det dokumenteres.

– Er barnevernskonsulentene i kommunen tett nok på foreldre og barn etter omsorgsovertakelse, slik at de kan vurdere om flere samvær er til det beste?

– Det er barnevernstjenestens oppgave å klare dette. Vi skjønner at dette er krevende, derfor skal vi det neste året jobbe med en ny veileder med faglige retningslinjer, sier Trommald.

– Kan ansatte i kommunen nok om hva barns stressreaksjoner i forbindelse med samvær kan skyldes?

– Nei, det kan jeg ikke spekulere i. Men vi ser noen ganger at ansatte dokumenterer hendelser, mer enn å vurdere hendelsene. Her har det sviktet i enkelte saker. Man bør selvsagt undersøke hva stressreaksjoner kan bety og hvordan man knytter reaksjonen til det barnet har opplevd.

Anettes tre barn bor i hvert sitt fosterhjem: – Fostermoren til datteren min får meg til å føle at jeg er verdifull

Bruk av nødrett

Noen barnevernstjenester bruker nødrett til å stanse samvær. Fontene har lest en dom der en barnevernstjeneste i Oslo får kritikk fra tingretten for å ha brukt nødrett gjennom to år uten å ha tilstrekkelig begrunnelse for det.

– Har direktoratet tall som viser hvor ofte nødrett brukes?

– Nei, det har jeg ikke innsikt i. Kommunene rapporterer ikke på dette til oss.

– Burde de ikke gjøre det?

Det kan oppstå alvorlige situasjoner hvor det av hensyn til barnet kan være nødvendig å stanse eller begrense samvær. I slike situasjoner må barnevernstjenesten umiddelbart fremme en sak for fylkesnemnda. Det er ikke akseptabelt dersom samvær nektes over lengre tid uten at fylkesnemnda har vurdert grunnlaget. Vi vil se nærere på om dette er noe kommunene bør rapportere på, sier Trommald.

Fikk du med deg denne? Heidi kan takke fostermor Åse for forholdet hun har til datteren sin i dag: – Hun stengte meg aldri ute

26.10.2020
19:54
26.10.2020 19:54