Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

To menn og nærmere 30 kvinner har benket seg med en forsvarlig meters avstand i Alna barnevernstjenestes lokaler i Jerikoveien øst i Oslo. Advokat Torhild Holth fra advokatfirmaet Larsen & Co står klar til å dra forsamling gjennom barnevernsdommene fra Høyesterett og EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen).

Ord for dagen: Gjenforeningsmålsettingen. Retten til respekt for familieliv. Barnets beste. Tilbakeføring. Samvær. Tilsyn. Forholdsmessighetsvurdering.

– Norge står i spagaten når det gjelder familielivet. Både barnevernet, fylkesnemndene og domstolene må endre seg, mener advokat Torhild Holth.

Nadia Frantsen

– Ikke skriv at barnet er sårbart!

Torhild Holth har stått på begge sider av barnevernssaker, som foreldrenes advokat og som kommunens advokat. Hennes klare råd til de ansatte er å formulere seg klarere og mer konkret.

– Ikke skriv at barnet er sårbart. Det gjelde alle barn i barnevernssaker. Skriv hva dere mener gjør akkurat dette barnet sårbart. Ikke skriv at foreldrene mangler mentaliseringsevne. Skriv helt konkret hva mor og far ikke får til, oppfordrer hun.

For dårlige vurderinger

Advokaten understreker at ingen av EMD-dommene handler om omsorgsovertakelse. Staten har stor skjønnsmargin til å hente barn ut av hjemmet når omsorgen ikke er god nok, påpeker hun.

– Her har dere stort handlingsrom. Men når dere går til ytterligere inngrep, følger EMD nøye med. Her er handlingsrommet mindre, og det er strengere krav til forholdsmessighetsvurdering. Her er dere ikke gode nok, sier Holth.

Oversatt fra jusspråket: Ansatte i barnevernet er for dårlige til å dokumentere skriftlig hvilke vurderinger de tar når de opprettholder plassering utenfor hjemmet. De tar for lett på prinsippet om at en omsorgsovertakelse alltid skal være midlertidig. Og de glemmer å oppdatere kunnskapen om familien, og overser at foreldrene skjerper seg.

Dette må norsk barnevern lære av dommen i Strasbourg

– Ikke en nedvurdering av barnets beste

– Norge står i spagaten når det gjelder familielivet, fastslår Torhild Holth.

Advokaten understreker at også fylkesnemndene og domstolene må endre seg. Men i dag er det førstelinja det handler om.

– Dere må vise at dere forstår betydningen av familiebånd! Når dere bare skriver om barnet, lurer EMD på: Hva har dere gjort for å gjenforene familien? Hva skjer når det går bedre med mor?

I kjølvannet av EMD-dommene mot Norge har enkelte uttrykt bekymring for at hensynet til barnets beste taper til fordel for hensynet til foreldrene. Holth er ikke enig. Barnets beste og retten til respekt for familieliv er nedfelt både i den norske grunnloven og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), understreker hun.

– Det er ikke noe nytt i dette. Dette er ikke en nedvurdering av barnets beste. Men barnet har også rett til familieliv. Det har vi glemt litt en stund, nå rykker vi tilbake til start, sier Holth.

– Dette er veldig relevant og nyttig for oss på omsorgsteamet. Vi har mange diskusjoner om disse sakene, sier barnevernskonsulent Liban Alas til Fontene i første pause.

Han jobber mye med barn som skal tilbakeføres til familien. Det er krevende saker, forteller han.

– Jeg kan fortsatt tenke på barn som ble tilbakeført for to-tre år siden, og være redd for at det kommer nye bekymringsmeldinger, forteller Alas.

Han er glad for å jobbe i en barnevernstjeneste der påfyll og faglige diskusjoner står høyt i kurs.

95 kurs i høst

95 slike kurs skal holdes over hele landet denne høsten. Nærmere 250 barnevernstjenester skal delta. Kurset er laget av Bufdir (Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet), men holdes av åtte utvalgte advokater.

– Målet er å styrke rettssikkerheten. Jussen er et område vi opplever at mange barnevernstjenester strever med. Det gjelder både forvaltningsjuss og barnevernsrett, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Hensikten med kursene er å styrke rettssikkerheten, sier Mari Trommal, direktør i Bufdir.

Tine Poppe

Direktoratet har foreslått for regjeringen at framtidas ansatte i barnevernet skal ha utdanning på masternivå, inkludert en eksamen i juss. Mens de venter på masteren, planlegger Bufdir å tilby kommunene hjelp til å løfte kompetansen i barnevernstjenesten.

Norge felt i to nye barnevernssaker

– Mye usikkerhet om EMD

Både direktoratets egne kartlegginger og dommene fra EMD peker på at barnevernstjenesten er for dårlig til å analysere og vurdere kunnskapen om barnet og familien, og at de ikke dokumenterer sine vurderinger godt nok.

– Det handler om å se ting fra flere sider, gjøre avveininger og beskrive hvilke avveininger man har gjort. Et slikt kurs vil sette lys på et område mange strever med, og vi kan oppnå forbedringer på kort tid, sier Trommald.

– Hvor mye juss kan man lære på en halv dag?

– Det er noe med å begynne et sted. Mye av dette kan de ansatte i barnevernet fra før, men det er et område de sier at de strever med. Vi opplever mye usikkerhet der ute om hvordan EMDs avgjørelser skal forstås og hva de betyr for barnevernet. Dette kan bidra til tryggere ansatte og bedre vurderinger. Og dialogen mellom de ansatte og advokatene kan bli spennende, sier Trommald.

Bufdir betaler kursutgifter til advokatene, men kommunene står selv for organiseringen og utgifter til lokaler og servering.

Professor i barnerett: – Nå må vi ha is i magen

– Vis fram vurderingene deres!

Tilbake i kurslokalet på Alna noteres det flittig, mens advokat Holth brekker lange dommer ned til konkrete tips.

Både saksframstillinger og møtereferater må bli bedre, mener hun. Det må framgå tydelig hva barnevernet har gjort for å tilbakeføre barnet til foreldrene på sikt. Barnevernet kan ikke uten videre vise til at barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og at samværene med biologiske foreldre ikke fungerer godt. Da blir spørsmålet: Hva har barnevernet gjort for å øke kvaliteten?

– Omsorgsovertakelser er midlertidige. Dette må høyere på banen i Norge. EMD ser ikke spor av gjenforeningsmålsettingen, fastslår Holth.

– Vi gjør jo disse vurderingene, men vi skriver dem kanskje ikke ned, undrer en av de ansatte.

– Nettopp! Dere må vise fra vurderingene deres, sier Holth.

– Hva med de sakene der barnet har vært utsatt for fysisk og psykisk vold? Skal vi også da jobbe for gjenforening, spør en annen kursdeltaker.

– Ikke minst i slike saker er det viktig at dere viser hva dere har gjort, hvilke vurderinger dere har tatt. Det er også lov å forlate gjenforeningsmålsettingen. Men da er det strenge krav til hva dere har prøvd og hvorfor det ikke er mulig, svarer Holth.

– Oppdater kunnskapen om familien!

Samvær med biologiske foreldre er et problemområde i norsk barnevern, ifølge flere dommer. Igjen etterlyser Holth bedre vurderinger av hvor ofte barn og foreldre skal møtes og hvordan det skal foregå. For eksempel skjer mange samvær under tilsyn, uten at behovet for det er vurdert på lang tid. Holth forteller om en klient som gjerne vil ta barnet med på fisketur, men det går ikke fordi tilsynspersonen, en eldre dame, møter opp i småsko.

– Kanskje var det behov for tilsyn den gangen han var en fersk og veldig ung pappa, men det er lenge siden nå. Hvorfor blir det da ikke endret, spør Holth.

Norsk barnevern er stadig under lupen i EMD.

Nadia Frantsen

Holth har hatt saker der tilsynet i utgangspunktet var begrunnet med fare for bortføring. Likevel fortsetter det etter at sønnen for lengst har blitt både større og sterkere enn faren sin. Slik praksis er i strid med prinsippet om minste inngripen, altså at barnevernet ikke skal gripe inn mer enn nødvendig.

Ansatte: – En nyttig påminning

Advokaten minner forsamlingen om at de ansatte i barnevernet har lov til å innvilge mer samvær enn fylkesnemnda har bestemt. Og hvis samværet er begrunnet i rus, kan man for eksempel møte opp og sjekke at foreldrenes tilstand er ok, for så å trekke seg tilbake, tipser hun.

– En veldig nyttig påminning, mener Ingrid Jordfald, leder for omsorgsavdelingen i Alna barnevernstjeneste.

Hun er veldig fornøyd med dagens ekspresskurs, og ikke minst med spørsmålene og engasjementet fra medarbeiderne sine.

– Vi har diskutert disse dommene internt helt siden disse sakene begynte å gå i rettsapparatet. Vi har hatt fagdager om dem. Det er veldig spennende å diskutere hvordan dommene påvirker oss. Dette høyner bevisstheten om å foreta grundige vurderinger før vi tar beslutninger. Vi må drøfte jussen bredere, sier Jordfald til Fontene.

– Tror heller vi blir bedre enn feigere

– Noen frykter et feigere og mer forsiktig barnevern etter dommene fra EMD. Hva tenker du om det?

– Det er jeg ikke enig i. Jeg tror heller vi blir bedre enn reddere, hvis vi klarer å vise hva vi tenker, sier Jordfald.

– Helt enig. Det er nyttig å få brutt ned disse dommene og se på hva de betyr og hvordan vi kan bruke dem, supplerer Anita Hansen, assisterende enhetsleder.

– Jeg tror dommene gjør oss bedre heller enn feigere, sier Ingrid Jordfald (nr. 2 f.h.), her sammen med Toril Aalen, Liban Alas og Anita Hansen.

Nadia Frantsen

Hansen roser advokaten for å være konkret og tydelig på hva dommene betyr for ansatte i barnevernet.

– Vi har bare hatt en halv dag. Men når det er så konkret, er det veldig bra. Resten av landet kan glede seg, sier Hansen.

– Hensikten er å styrke rettssikkerheten for barn og familier. Tror dere kurset bidrar til det?

– Absolutt!

Toril Aalen har sin første dag i praksis på Alna, og kunne knapt fått en mer inspirerende start på praksisperioden.

– Det er veldig spennende å få mer innsikt i jussen. Det er jo også en viktig del av studiet, men da har vi ikke gått så i detalj. Jeg syne sogså det var veldig spennende å høre på diskusjonen. Dette lover godt, sier Aalen.

Student Toril Aalen (i midten) fikk en inspirerende start på praksisperioden i barnevernstjenesten.

Nadia Frantsen