Tirsdag denne uken falt dom i Lobben-saken i Strasbourg, der Norge ble felt. 13 av 17 dommere mener retten til familieliv ble krenket da sønnen til Trude Strand Lobben ble adoptert bort.

Tirsdag denne uken falt dom i Lobben-saken i Strasbourg, der Norge ble felt. 13 av 17 dommere mener retten til familieliv ble krenket da sønnen til Trude Strand Lobben ble adoptert bort.

Scanpix/Jørgen Braastad

Dette må norsk barnevern lære av dommen i Strasbourg

Norge har krenket et barns rett til familieliv, fastslår Menneskerettsdomstolens storkammer. Her er reaksjoner på dommen.
11.09.2019
14:43
13.09.2019 09:51

anne@lomedia.no

Totalt 23 klagesaker verserer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Tirsdag denne uken falt dom i Lobben-saken, der Norge ble felt. 13 av 17 dommere i storkammeret mener retten til familieliv ble krenket da sønnen til Trude Strand Lobben ble adoptert bort. I en kommentar i Bergens Tidende skriver Eirin Eikefjord at «Moren vant mot staten, men mistet sønnen. Lobben-saken ender ikke lykkelig, men bør gi et bedre barnevern». Hvilke refleksjoner bør nå norsk barnevern gjøre seg?

FO: – Vi må bruke dommen

Christian Wiik Kynsveen, som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO kommenterer slik:

– Flertallet mener at den norske domstolen har fokusert for ensidig på barnet i adopsjonsspørsmålet, uten å balansere dette mot hensynet til de biologiske foreldrene. Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer svært vanskelige avveininger, der barnets beste må veies opp mot hensynet til biologiske foreldre, sier han.

Christian Wiik Kynsveen mener dommen må brukes til å forbedre barnevern og domstoler.

Christian Wiik Kynsveen mener dommen må brukes til å forbedre barnevern og domstoler.

Eirik Dahl Viggen

Tvangsadopsjon som barnevernstiltak er basert på beslutninger som er vanskelige, komplekse og uhyre viktige for de det gjelder, påpeker Wiik Kynsveen.

– Det er derfor viktig å bruke denne dommen for å gjøre både barnevernet og domstolene bedre. For de fleste barneverntjenester vil det være nødvendig å styrke kompetansen på dette området, siden det er tiltak som sjelden er i bruk ved det enkelte barnevernskontor, sier han.

Opphever ikke adopsjonsvedtaket

Med tvangsadopsjon har Norge brutt artikkel 8 i retten til familieliv. Men dommen i EMD innebærer ikke at adopsjonsvedtaket fra norsk domstol nå er opphevet, eller at barnet skal flyttes til mor. Spørsmålet har vært om det var riktig å tillate fosterforeldrene å adoptere barnet, slik at de juridiske båndene til foreldrene ble brutt.

Gutten som nå er 11 år, ble flyttet i fosterhjem da han var tre uker. Tingretten og lagmannsretten behandlet spørsmålet om omsorgsovertakelse, før barnevernet igjen gikk til sak med ønske om adopsjon. Da var gutten blitt over tre år. Tingretten kom til at det var best for barnet. Morens protester videre ble avvist.

To dager i fylkesnemnda. Her forhandles det om et barn

Fylkesnemndene: – Stort alvor

– Det er viktig for meg å understreke at vi tar dommen på det største alvor, sier Pernille Pettersen Smith.

Hun er direktør for fylkesnemndene i Norge, som er første instans der barnevernssaker forhandles.

– Hvilken betydning dommen får, vurderer vi nå nærmere. Dette arbeidet er vi allerede i gang med, sier hun.

Pernille Pettersen Smith er direktør for fylkesenemndene og sier de tar dommen i Menneskerettsdomstolen på største alvor.

Pernille Pettersen Smith er direktør for fylkesenemndene og sier de tar dommen i Menneskerettsdomstolen på største alvor.

Werner Juvik

– Hvordan vil dommen påvirke utøvelse av barnevern i Norge?

– Departementet og regjeringsadvokaten har ansvaret for oppfølgingen av dommen, og må vurdere om dommen vil påvirke utøvelsen av barnevern i Norge. Det er viktig å understreke at dommen ikke innebærer at tiltak som omsorgsovertakelse eller adopsjon generelt sett er en krenkelse av retten til familieliv, men at det i denne spesifikke saken har vært en krenkelse av denne retten, sier hun.

Jusprofessor: – Mye å lære

Elisabeth Gording Stang, jusprofessor ved OsloMet mener barnevernet kan lære av dommen. Den viser blant annet at hensynet til barnets tilknytning til fosterforeldre ikke er nok i seg selv for å legitimere tvangsadopsjon. For å bryte kontakten må foreldrene ha vist seg særlig uskikket (particularly unfit).

– Læringspunktene er at barnevernet må kunne dokumentere at de gjorde det som var mulig for at kontakten mellom foreldre og barn ikke brytes, og at de gjorde det som var mulig for å arbeide for og ha en plan for gjenforening på sikt, enten i form av gjenopptakelse av samvær eller tilbakeføring, sier hun.

Hun understreker at dette er hennes umiddelbare rekasjoner etter å ha skumlest dommen i går.

– I fremtiden må det framgå klart av vurderingen av barnets beste hvorfor det er nødvendig i et demokratisk samfunn å beslutte samværsstopp eller adopsjon. Barnevernet bør innarbeide slike vurderinger i sine vedtak og gjerne vise til artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), sier hun.

Elisabeth Gording Stang er jusprofessor ved OsloMe.

Elisabeth Gording Stang er jusprofessor ved OsloMe.

Eirik Dahl Viggen

Barn skal ha rett til å være part i egen sak

Sakkyndig: – Trist, men glad for dommen

Ragnhild Pettersen, psykolog og sakkyndig i barnevernssaker, har lest sammendraget av dommen.

– Den er så knusende, ikke bare mot tvangsadopsjon, men mot rettsprosessen og samværspraksisen i Norge, sier hun.

Hun synes dommen er trist for barnet og familien, men er glad Trude Strand Lobben vant mot Norge.

– Det er ikke noe å være stolt av at norsk barnevern har krenket et barns rettigheter, vi som påberoper oss å være et fyrtårn i Europa for godt barnevern, sier Pettersen.

Hun poengterer at vi i Norge har skyhøye ambisjoner på barns vegne, men mener norsk barnevern har glemt å ta med biologisk familie i vurderingen av barnets beste.

– Hvordan vil dette påvirke utøvelsen av barnevern i Norge?

– Det er vanskelig å vite, men jeg håper det blir tatt mer hensyn til barnets rett til familie. I denne saken har man fratatt gutten noe vesentlig, kontakt med sin opprinnelige familie. Barnet, som står i sentrum for dommen, var tre uker på et mødrehjem. Skal det bestemme resten av barnets liv?

• – Dommen i Strand Lobben-saken ødelegger glansbildet av Norge som et barnerettslig forbilde, skriver Ragnhild Pettersen og Geir Kjell Andersland i en kronikk i Aftenposten.

Psykolog Ragnhild Pettersen er sakkyndig og meddommer i mange barnevernssaker.

Psykolog Ragnhild Pettersen er sakkyndig og meddommer i mange barnevernssaker.

Nadia Frantsen

Pettersen understreker at barnevernlovens intensjon er at omsorgsovertakelser skal være midlertidige.

– Noen ganger går det ikke å tilbakeføre et barn fra fosterforeldre til foreldrene, men det skal ikke mangle på forsøk. Det er en forpliktelse som er kjempeviktig. Der har Norge sviktet, sier hun.

Hun påpeker at avgjørelsen i Lobben-saken vil kunne få stor betydning for de i alt 23 klagesakene som per i dag verserer mot Norge i Strasbourg og at det kan komme flere fellelser mot Norge. I sommer skrev Dagbladet at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg hadde sluppet inn 16 nye saker.

Far: – Dommen gir oss håp

En av familiene som venter å få saken sin opp er Sylvia Gustavsen Ensby og Trond Rikard Ensby. Saken deres ble sluppet gjennom nåløyet hos Menneskerettsdomstolen i juni i år. Norge har frist på seg til 23. september med å inngå et forlik i saken. Dersom det ikke blir noe forlik, vil det bli rettssak og dom.

– Jeg har et håp om å få rask behandling i Menneskerettsdomstolen nå som vi har fått en så tydelig dom i Lobben-saken, sier Trond Ensby til Fontene.

Trond Rikard Ensby og Sylvia Gustavsen Ensby venter på at saken deres skal behandles i Strasbourg.

Trond Rikard Ensby og Sylvia Gustavsen Ensby venter på at saken deres skal behandles i Strasbourg.

Privat

Gutten hans, som nå er fire år, er adoptert bort etter dom i lagmannsretten. Ensby mener saken på mange måter ligner Lobben-saken.

– Dom i denne saken er veldig viktig for oss og brøyter vei for vår sak. Jeg har ikke sett sønnen min på to år. Jeg føler at vi står helt maktesløse, men dommen gir håp om at vår sak kan få positivt utfall, sier han.

– Hva mener du barnevernet kan lære av dommen?

– Barnevernet bør revurdere måten å tenke på. De er raske til å gå til akuttvedtak og satser på plasseringer som skal vare livet ut, uten en tanke om tilbakeføring til foreldrene. Tankesettet er feil, det handler om å skyve foreldre ut. Dette må endres, sier han.

Hun vil åpne fylkesnemndene for pressen

Norsk barnevern i EMD:

23 saker fra norsk barnevern verserer nå i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Dom i Lobben-saken falt 10. september. Dette er den fjerde saken som er avgjort.

Dommen tilkjenner de biologiske foreldrene 250.000 kroner i oppreisning, men griper ikke inn i selve avgjørelsene fra det norske systemet.

11.09.2019
14:43
13.09.2019 09:51

Norsk barnevern i EMD:

23 saker fra norsk barnevern verserer nå i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Dom i Lobben-saken falt 10. september. Dette er den fjerde saken som er avgjort.

Dommen tilkjenner de biologiske foreldrene 250.000 kroner i oppreisning, men griper ikke inn i selve avgjørelsene fra det norske systemet.