Fylkesnemndene behandler de alvorligste barnevernssakene. Direktør Pernille Pettersen Smith vil vise at det som skjer bak lukkede dører foregår på en betryggende, rask og tillitskapende måte.

Fylkesnemndene behandler de alvorligste barnevernssakene. Direktør Pernille Pettersen Smith vil vise at det som skjer bak lukkede dører foregår på en betryggende, rask og tillitskapende måte.

Werner Juvik

Hun vil åpne fylkesnemndene for pressen

Pernille Pettersen Smith er sjef for fylkesnemndene, som behandler de alvorligste sakene i barnevernet. Nå vil hun vise at det som skjer bak lukkede dører foregår på en betryggende, rask og tillitsskapende måte.
26.06.2019
07:00
25.06.2019 17:27

anne@lomedia.no

– Det er svært viktig at befolkningen får mer kunnskap om hvordan fylkesnemndene behandler tvangssakene i barnevernet og saker som gjelder rusavhengige, sier Pernille Pettersen Smith.

Direktøren for fylkesnemndene vil vise hvor grundig de alvorlige sakene i barnevernet behandles. Derfor la hun til rette for at Fontenes journalist fikk følge et forhandlingsmøte i en nemnd. Det ble valgt en tilfeldig sak i en nemnd på Østlandet der partene samtykket til at journalisten var til stede. Dette er andre gang pressen har fått være med gjennom en barnevernssak.

• Les saken: To dager i fylkesnemnda: Her forhandles det om et barn

– Hvis befolkningen får riktig informasjon om hvordan disse sakene behandles, blir det lettere for barn og familier å få den hjelpen de har behov for. Da vet folk mer om systemet og forstår at nemndene jobber på en betryggende, rask og tillitsskapende måte. Da tror jeg også flere vil tørre å si fra hvis noe ikke er bra for et barn, sier Pettersen Smith.

Lukkede dører

Fylkesnemndene fatter blant annet vedtak etter barnevernloven, om omsorgsovertakelser, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. De har akuttsaker og adopsjonssaker.

• Barneadvokat reagerer på omsorgsovertakelser: - For mye skjønn og finmåling av omsorg

Antallet saker om omsorgsovertakelse etter paragraf 4.12 var det laveste på åtte år i fjor: 711 saker ble behandlet i de tolv fylkesnemndene. Barnevernet fikk medhold i 86,8 prosent av sakene.

– I sosiale medier påstår enkelte at fylkesnemnda «tar barn» og «strør sand» på det barnevernet vil?

– Påstandene viser at man ikke vet så mye om hvordan nemndene virker. Vi må bare fortsette å jobbe med å utvikle kompetanse og god faglighet i hele sektoren, sier hun.

Utskjellingen av fylkesnemndene er også en av grunnene til at hun vil gi innsikt i hvordan det foregår.

– Det er viktig for at ikke gale holdninger skal spre seg.

I motsetning til strafferettssaker har ikke pressen anledning til å overvære sakene i fylkesnemnda. Lovens tekst er klar: Fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører og kan bare åpnes dersom nemnda finner det «ubetenkelig» og hvis partene i saken samtykker til det.

Fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører og kan bare åpnes dersom nemnda finner det «ubetenkelig» og hvis partene i saken samtykker til det.

Fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører og kan bare åpnes dersom nemnda finner det «ubetenkelig» og hvis partene i saken samtykker til det.

Werner Juvik

– Av hensyn til foreldre og barn er det viktig at ikke flere enn nødvendig er til stede under forhandlingen. Vi gjør det kun når partene samtykker og dersom det er forsvarlig, poengterer hun.

• Bare en av ti barnevernssaker i fylkesnemnda i Agder har sosialarbeider som fagkyndig

Underskrev avtale

Fontene måtte underskrive en avtale om taushetsplikt, som går ut på å gjengi barnevernssaken anonymt. Vi forpliktet oss også til ikke å navngi hvilken kommune og fylkesnemnd det dreier seg om.

– Hvorfor er det så viktig at vi ikke offentliggjør barnevernstjenesten som begjæret saken?

– Det er ikke så mange tvangssaker, selv i de største byene. Vi må være ekstremt ordentlige. Tenk selv hvis det var din familie som hadde en sak gående, sier Pettersen Smith.

– Men det kan vel være andre hensyn som taler for å offentliggjøre kommunen, for eksempel hvis det kommer frem at barnevernet har sviktet oppfølgingen av en familie?

– Det kan ikke være et argument. Det kan være lett å identifisere, sier hun.

Hun viser til at det ligger 2200 anonymiserte vedtak fra fylkesnemnda på lovdata som er tilgjengelige.

– Ønsker du påtrykk fra media om å dekke flere saker?

– Jeg håper det, da får vi mer åpenhet.

Fylkesnemnda er et uavhengig organ

Direktøren krever at de som skal følge en sak er til stede gjennom hele forhandlingen.

– Man må høre hele saken for å forstå grunnlaget for beslutningene. Tenk hvis en av medlemmene i nemnda plutselig skulle gått til tannlegen, det ville jo ikke gått. På samme måte må de som skal omtale saken få med seg hva alle vitnene sier.

For den private parten er det også etisk riktig at tilhørerne får med seg alt. Kravet gjelder også for ansatte i departementet og andre som er i salen i forbindelse med opplæring, påpeker direktøren.

Forhandlingene foregår som en rettssak og etter de samme rettsreglene som i sivile saker i domstolen. Det skal sikre forsvarlig behandling.

– Jeg kan ikke få understreket nok at fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et upartisk og uavhengig organ, sier Pettersen Smith.

Vil skifte navn til barnevernretten

Derfor ønsker hun at fylkesnemnda skifter navn til for eksempel «barnevernretten». Det vil være mer beskrivende for omverdenen. Hun kommer til å spille det inn til Barne- og familiedepartementet, i høringen til ny barnevernlov.

– Vi er veldig bevisst på at det er en ny lov på vei. Flere bestemmelser er allerede vedtatt. Men vi benytter bare de gjeldene bestemmelsene, vi kan ikke bygge på annet enn gjeldende rett, sier hun.

Behandler partene likt

I saken Fontene følger har det vært 13 bekymringsmeldinger på mor. Alle er blitt henlagt etter undersøkelse. I vedtaket fra nemnda står det at barnevernstjenesten tar selvkritikk.

– Hva bør nemnda gjøre når forhandlingen avdekker at barnevernet ikke har gitt hjelpetiltak?

– Nemnda skal alltid vurdere nå-situasjonen. Hvordan har dette barnet det? Er det i en god nok omsorgssituasjon?

– Det er trist å tenke på hva som kunne vært gjort tidligere for at en sak ikke skal havne i nemnda.

– Jeg er helt enig. Vi ønsker at sakene løses så tidlig som mulig.

– Hvilken sikkerhetsventil kan fylkesnemndene være?

– Vi behandler partene likt, vi er upartiske.

Sakene i Strasbourg

Direktøren har jobbet systematisk for å få ned tiden på saksbehandlingen. Gjennomsnittet i fjor var 47 dager, fra barnevernet begjæret sak til den kom opp i nemnda.

– Men vi må selvsagt passe på at det ikke bare blir «raskhet». Foreldrene skal ha tid med advokaten sin, og vi skal ha en betryggende behandling.

– Følger du med på barnevernssakene som er til behandling i domstolen i Strasbourg?

– Ja. Jeg er veldig fornøyd med at disse sakene er så viktige at de kommer til den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

– Tre av ti saker er hittil ferdig behandlet. Vil dommene påvirke hvordan fylkesnemnda jobber?

– Ja, alle overordnede rettsavgjørelser er rettskilder. Summen av sakene som er oppe til behandling vil dessuten si noe om det norske lovverket og systemet. Det er all grunn til å ta EMD på alvor.

– Leser du mange av fylkesnemndas vedtak selv?

– På generell basis følger jeg med på utfallet i sakene og utfallet av overprøvingene. Jeg spør etter overordnet informasjon. Det er så mange skjønnsvurderinger. Det ville vært usannsynlig hvis alle dommere vurderte alt likt.

Dommerkompetanse i nemndene

Det er ansatt om lag 70 nemndsledere i de tolv nemndene. Alle er jurister med kompetanse som dommere. I tillegg er nemnda representert med en fagkyndig og et alminnelig medlem, utvalgt i hver sak.

– Å ha med det alminnelige skjønnet er viktig. Sakene som kommer til oss, er de mest alvorlige. Mannen i gata er samfunnets sjekk på at dette er så alvorlig at vi må gripe inn.

– Hvordan er alvorlighetsgraden i sakene, har den endret seg de siste ti årene?

– Vi registrerer ikke årsaker til omsorgsovertakelser. Men i de alvorlige sakene er det sammensatte grunner; vold, psykiatri, rus, overgrep og manglende foreldreferdigheter.

– Hvor må det gjøres en bedre innsats for at barn skal få det bedre?

– Vi ser av Helsetilsynets rapport (Det å reise vasker øynene, red.anm,) at det er en del områder som må utvikles i kommunene: tverrfaglig samarbeid, barns medvirkning, kompetanseutvikling og effektive hjelpetiltak.

Samtaleprosess på gang

Flere rapporter i det siste har handlet om fylkesnemnda, blant annet evalueringsrapport fra Oxford Research om samtaleprosess. Det har vært prøvd ut i fem nemnder. Ved samtaleprosess bringes partene sammen for å kartlegge faktiske forhold og konflikttemaer. Det legges opp til at partene snakker sammen uten at advokatene deltar i like stor grad som i forhandlingsmøter. Ordningen er frivillig, og meningen er å samtale seg frem til enighet og forståelse om en løsning til barnets beste.

– Nå venter vi på at departementet tar en avgjørelse om dette skal innføres i alle tolv nemndene. Vi tror at det vil skje når den nye barnevernloven trer i kraft, men vi vil gjerne ha det før.

– I mange saker er samtaleprosess svært vellykket. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra advokater og parter om at samtaleprosess fungerer godt i mange typer saker, sier hun.

Fikk du med deg denne?

• Linda skal lage Pride-festival midt i bibelbeltet. Er det mulig?

Jeg kan ikke få understreket nok at vi er et upartisk og uavhengig organ

Pernille Pettersen Smith

Direktør for fylkesnemndene

Pernille Pettersen Smith (64)

Har vært direktør for fylkesnemnda siden 2012

Utdannet jurist, tidligere regiondirektør i Bufetat øst (2003-2011)

Har vært advokat i Bærum kommune og har prosedert saker for fylkesnemnda (1993-2003)

Har også vært dommerfullmektig, arbeidet i Olje- og energidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesnemndas oppgaver

Fatter vedtak etter barnevernloven, vedtakene dreier seg om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar.

Fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester.

I tillegg er fylkesnemndene klageorgan for enkelte vedtak om bruk av tvang eller makt overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Totalt har nemndene rundt 5000 saker årlig til behandling, inkludert akuttvedtakene.

Omsorgsovertakelser er den største saksgruppen.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene

26.06.2019
07:00
25.06.2019 17:27

Direktør for fylkesnemndene

Pernille Pettersen Smith (64)

Har vært direktør for fylkesnemnda siden 2012

Utdannet jurist, tidligere regiondirektør i Bufetat øst (2003-2011)

Har vært advokat i Bærum kommune og har prosedert saker for fylkesnemnda (1993-2003)

Har også vært dommerfullmektig, arbeidet i Olje- og energidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesnemndas oppgaver

Fatter vedtak etter barnevernloven, vedtakene dreier seg om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar.

Fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester.

I tillegg er fylkesnemndene klageorgan for enkelte vedtak om bruk av tvang eller makt overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Totalt har nemndene rundt 5000 saker årlig til behandling, inkludert akuttvedtakene.

Omsorgsovertakelser er den største saksgruppen.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene