Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Barnevernet i Finland har vært utsatt for massiv desinformasjon og falske nyheter, sier den finske journalisten Jessikka Aro, forfatter av boken «Putins troll», som nå er oversatt til norsk.

Boken handler om Russlands grenseløse manipulasjonsmetoder.

Aro var journalist i kringkastingsselskapet Yle da hun fant og skrev om den russiske trollfabrikken «Internett Research Agency» i St. Petersburg i 2013. En trollfabrikk har som mål å påvirke nettbrukere slik oppdragsgiveren ønsker. Det kan være provoserende, avsporende aktivitet og kommentarer på internett.

– Over 70.000 mennesker i Finland har russisk som førstespråk, og jeg var redd for at denne gruppen løp spesielt stor risiko for meningspåvirkning, skriver Aro i boken.

Aro ba blant annet finner om å dele erfaringer med profiler som spredte russisk propaganda. Da den første artikkelen hennes ble publisert, startet en voldsom reaksjon med hets, forfølgelse og sverting. Hun ble anklaget for å være Nato-hjelper, USA-agent, narkotikalanger og ble truet med voldtekt. Til slutt måtte hun rømme landet.

Fremsto som et monster

Aro flyttet ut av Finland i to år på grunn av hets, men er nå tilbake. Hun vil ikke la seg kneble og vil lære folk hvordan propagandakrigen foregår. I boken beskriver hun utallige måter statskontrollerte russiske krefter bruker for å destabilisere vestlige demokratier.

Boka kom ut på norsk i høst.

I intervju med Fontene er Aro tydelig på at finsk barnevern har vært utsatt for russisk påvirkning. Hun så flere historier bli spredd i russiske medier.

– Det har vært massivt. Det ble påstått at finske sosialarbeidere er korrupte, at de tar barn fra russiske mødre som bor i Finland. Det finske statsapparatet ble påstått å være rasistisk, sier hun.

Hun sier omtalen fikk barnevernsansatte til å framstå som monstre, og narrativet ble brukt for å diskreditere finske myndigheter.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

Banket på hos trollfabrikken

Aro sier at hun ble svært overrasket da hun ble klar over at trollfabrikker eksisterte.

– Vi hadde ikke noe begrep for denne propagandaen. Men arbeiderne ved fabrikken kalte seg troll og uttrykket er svært beskrivende, sier Aro.

Nettroll er personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon.

I boken «Putins troll» beskriver Jessikka Aro påvirkningsoperasjoner hun har avdekket.

Nelli Kivinen

Aro snakker russisk og oppsøkte fabrikken i St. Petersburg. Hun viste interesse for stillingsannonser og ga seg ut for å søke jobb.

– De ansatte går i døgnkontinuerlig turnus, og jobben er å skrive russiskvennlig innhold og publisere politiske nyheter på nett. Da jeg oppsøkte dem var de ute etter ansatte med gode engelskkunnskaper.

I boken beskriver hun hvordan de tar i bruk sosiale medier og rekrutterer frilansere i ulike land og sprer nyheter gjennom blant annet Russia Today (RT) i ulike land. Russia Today (RT) publiserer artikler i Norge.

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken

Fagkonsulent for boka 

Da boka ble lansert på norsk i november sa Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at det nesten ikke er til å tro hvor kynisk mafiavirksomhet Jessikka Aro beskriver i boka, med svære skjulte kampanjer blant annet på sosiale medier. Han mener boka bør være en øyeåpner. 

Han er spesialrådgiver tilknyttet prosjektet Cyber-Social Propaganda & Influence ved FFI og har vært fagkonsulent for den norske utgivelsen av boka. 

Eskil Grendahl Sivertsen, seniorrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Forsvarets forskningsinstitutt

Han har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. I høst publiserte han og to medforskere ved FFI en rapport som beskriver mulige scenarioer for hvordan påvirkning ved norske valg kan foregå.

Alle tema som er egnet til å vekke følelser og som et visst antall nordmenn er opptatt av kan være egnet for påvirkning; skattepolitikk, EØS, Covid, vindkraft, strømkabler, innvandring, klima, barnevern. 

Sivertsen mener vi må ta russiske påvirkningsaksjoner på alvor i Norge, og at det er svært uheldig at vi ikke vet mer om eventuell russisk påvirkning mot nordmenn. Det er fordi det ikke er noen som driver systematisk kartlegging av det her i landet. 

– Vi har ikke kunnskap om hvorvidt russiske nettroll har påvirket barnevernsdebatten i Norge. Men det er en åpenbar sak som lett vil kunne brukes i en påvirkningskampanje i Norge, hvis hensikten er å forsterke konflikter i samfunnet og svekke tillit til myndighetene, sier han. 

Har en kjerne av sannhet 

Effektiv desinformasjon har en kjerne av sannhet i seg, for da er det lettere å få oss til å tvile på hva som er sant, påpeker Sivertsen. Han mener det finnes mange eksempler fra barnevernsfeltet, både på feil som er gjort og på saker som har nok sannhet i seg til at man kan spinne videre på historiene og fremstille dem unyansert. 

– På barnevernsfeltet er det nok å ta av. Det trenger ikke bare være snakk om å spre historier, men også memes og bilder som er egnet til å forsterke holdninger i Norge og i utlandet, sier Sivertsen. 

Sannsynligvis vil ikke russisk påvirkning i Norge handle om å sabotere norsk barnevern, påpeker han, men det kan brukes til å svekke tillit til våre lands myndigheter, til eksperter og til pressen.

– Mulighetsrommet for påvirkning blir større jo verre vi får det med høye priser og ulikhet i samfunnet. Mer uro i samfunnet vil øke sårbarheten, sier han.

Undergrave tillit

Det som gjør barnevernssaker spesielt interessante er hvordan russisk propaganda har brukt dem for å forsøke å undergrave tilliten til Norge i andre land, mener han. 

Sivertsen viser til at russisk befolkning og befolkningsgrupper i andre europeiske land deler et konservativt syn på familieverdier og kan ha andre oppfatninger av barneoppdragelse og hvorvidt staten bør få blande seg inn i det som angår familier.

– At et lands myndigheter går inn i en familie og henter ut barn anses som noe staten ikke skal befatte seg med, spesielt ikke hvis det er for noe som ikke sees på som så alvorlig. Allerede der gjør norske myndigheter noe som fremstår feil for andre lands befolkninger. Dette kan det spinnes videre på, sier Sivertsen. 

Hun har spurt polakker, rumenere, engelskmenn og nordmenn om barnevern. Svarene overrasket professoren

Demonstrasjoner mot barnevernet

Da demonstrasjoner mot norsk barnevern skjøt fart i 2016 var propagandakanalen Russia Today (RT) på plass i flere land og dekket demonstrasjonene. De bekreftet ifølge Sivertsen narrativet om at «Norge tar barn». Sivertsen har ikke sett dokumentasjon på at russiske aktører regisserte demonstrasjonene, men sier at de i alle fall utnyttet situasjonen. 

– At Russland står bak, eller fyrer opp under demonstrasjoner har skjedd i andre land, blant annet i USA, Frankrike og Ukraina, og det er noe Jessikka Aro skriver om i boka, sier han. 

Det kan foregå på den måten at trollfabrikker oppretter grupper for og imot en sak på Facebook. Den ene gruppen kan lage et Facebook-arrangement og initiere en demonstrasjon. Samtidig går de inn i motgruppen og oppfordrer til motdemonstrasjon. 

– Så blir det masse oppmerksomhet. Det er er én av flere måter de opererer på, sier Sivertsen. 

Forsterker kritiske stemmer 

Sivertsen sier påvirkningen kan være subtil og at det er vanskelig å si hvor russisk påvirkning starter og slutter. En av metodene er at de forsterker allerede kritiske stemmer i samfunnet. 

– De bruker for eksempel twittermeldinger fra kritikere og sprer dem via botnettverk (robot-teknikk). 

Sivertsen forklarer det slik: Man kan tenke seg at Ola nordmann, en virkelig person i Norge, er hakke forbanna på barnevernet og skriver en melding på Twitter. Da vil trollfabrikkene kunne bruke botnettverk og falske og ekte kontoer til å dele innholdet. Når twittermeldingen blir delt mye, fungerer algoritmene slik at det som engasjerer får synlighet. Det betyr at Ola Nordmanns kritikk vil kunne nå ut til et stort antall mennesker. 

– I tillegg vil falske og ekte profiler på Twitter, som ser ut som nordmenn, sørge for masse kommentarer. Flere ser det, hiver seg på, og så er krangelen i gang og oppmerksomheten stor, forklarer Sivertsen. 

Går inn i grupper

På Facebook sier Sivertsen at det er sannsynlig at russiske trollfabrikker går inn i ulike grupper som er kritiske til myndigheter eller opptatt av politiske saker.

Barnevernsgrupper kan være et eksempel på det. De kan gå inn med falske kontoer, dele historier, kommentere på innlegg, være med å hausse opp stemningen og radikalisere de som er der. 

– Det kan være en lett oppgave. Hvis vi er sterkt følelsesmessig engasjert i noe vi opplever som en sannhet, er vi svært mottakelig for innhold som bekrefter at vi har rett, sier han. 

– Hvordan kan man oppdage falske profiler? 

– Noen er lette å avsløre, fordi de har en aktivitet, historikk eller utseende som er atypisk. Som for eksempel ekstrem høy aktivitet eller ensporet innhold, at profilen nylig ble opprettet, at de skifter språk eller ordlegger seg på måter en nordmann ikke ville gjort. Man må se på flere indikatorer, ikke bare én. Andre er vanskeligere fordi de har vært dyrket over tid. Med dataverktøy kan man lettere finne ut om en konto er falsk eller ekte. 

Språklig kan det være vanskelig å avsløre falske profiler, fordi google oversetter godt. Dessuten er det mange i Norge som ikke skriver plettfritt norsk, påpeker Sivertsen. 

– Noen oversettelser vil imidlertid fremstå «kokko» fordi et ord kan ha flere betydninger og er blitt oversatt feil i den konteksten det opptrer i, sier han. 

Forsker advarer mot å avfeie for mye av kritikken mot barnevernet som konspiratorisk

Vil skaffe mer makt

– Hvorfor er det så viktig at flere blir klar over mekanismene? 

– Vi må ta inn over oss at vi lever i en annen sikkerhetspolitisk virkelighet der både Russland, Kina og andre driver med manipulasjon for å skaffe seg mer makt og innflytelse. 

Klarer de å skape mistillit i og mellom land vil vi stå svakere, påpeker Sivertsen. 

– Dette begynner å synke inn, men vi har et stykke igjen med å bygge norsk motstandsdyktighet. 

Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

Sannhet og løgn

Han sier vi bruker sannhet og løgn som kompass, men er avhengig av å ha nålen mot et magnetisk punkt for å navigere riktig. 

– Hvis nålen ikke har noe å peke mot, aner du ikke hvor du skal gå. Alle medier kan tråkke feil, men hvis vi kommer dit at store grupper av befolkningen ikke har tillit til nyhetsdekningen i redaktørstyrte og profesjonelle medier som for eksempel NRK og BBC, har man skapt en situasjon hvor man har fjernet det magnetiske punktet. Det blir større risiko for å hente informasjon fra Russia Today eller andre kilder som gir informasjon som passer med det man tror eller føler er sant. 

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

Alle mennesker har en sterk motstand mot å ta inn informasjon som går mot det vi er overbevist om at er sant, påpeker han. Da russiske studenter i Ukraina fortalte sine foreldre i Russland at de måtte evakuere fordi russiske styrker bomber offentlige bygg og boligblokker, var det flere foreldre som ikke trodde på sine egne barn. Det sier noe om hvor sterkt en sannhet eller virkelighetsoppfatning kan leve i oss, påpeker Sivertsen. 

– Bør kartlegge aktivitet 

– Hvis noe treffer deg i hjertet om en sak som er viktig for deg, vil du ikke uten videre akseptere korrigerende fakta. Kognitiv dissonans er ubehagelig og ofte ubevisst. Dette er allmennmenneskelige egenskaper som russiske propagandister forstår og utnytter. Det er mange teknikker for å villede og forvirre, sier han. 

Flere land har opprettet funksjoner i statsapparatet som kartlegger aktivitet på sosiale medier og på nett og hvilken effekt påvirkningsoperasjoner forsøker å skape. Sivertsen mener det også bør være en funksjon i Norge som kan fange opp forsøk på manipulasjon. 

– Det vil alltid medføre en balansegang mellom personvern og sikkerhet. En åpen og kritisk offentlig debatt er en grunnpilar i demokratiet. I dag foregår mye av den debatten på sosiale medier, hvor aktører som Russland kan manipulere den uten at vi merker det. Da må vi finne en måte å fange opp og håndtere dette på uten at vi innfører et overvåkingssamfunn av den grunn, sier han. 

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet