– Det som ytres i sosiale medier opplever jeg er veldig mangfoldig, sier Edda Stang.

– Det som ytres i sosiale medier opplever jeg er veldig mangfoldig, sier Edda Stang.

Erlend Angelo

Forsker advarer mot å avfeie for mye av kritikken mot barnevernet som konspiratorisk

– All hard kritikk mot barnevernet er ikke hets eller konspirasjonsteori, sier Edda Stang.
28.09.2021
08:43
28.09.2021 11:22

anne@lomedia.no

Det er en fare å avfeie altfor mye av kritikken som konspiratorisk, mener Edda Stang, forsker og førsteamanuensis ved OsloMet, institutt for sosialfag.

– Vi kan ikke det. Vi bør heller spørre oss: Hvorfor skriver de dette? Hva er grunnen til alle disse stemmene som er sinte?

Fontene publiserte en større sak denne uken om at falske nyheter og konspiratorisk snakk om barnevernet forstyrrer den sunne kritikken. Faktasjekker og redaksjonssjef i Faktisk.no beskriver i saken hvordan noen ytterliggående miljøer og spredning av desinformasjon preger feltet.

Stang har fulgt nettdebatten i mange år og minner om alle nyansene.

– Det som ytres i sosiale medier opplever jeg er veldig mangfoldig. All hard kritikk mot barnevernet er ikke hets eller konspirasjonsteori, sier Stang.

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet

Analyserte hverdagsaktivitet

Da hun tok doktorgrad om barnevernet i den digitale offentligheten i 2018, analyserte hun hverdagsaktivitet på Twitter og Facebook. Hun fulgte seks store Facebook-grupper hvor folk protesterer mot barnevernet; fire norske og to engelskspråklige utenlands. Hun forsket ikke spesifikt på konspirasjonsteorier om barnevernet da, men kom over ting folk skrev og delte som kan forstås som det.

– Jeg så en viss forskjell på de norske og internasjonale gruppene jeg analyserte. I de utenlandske gruppene var det flere henvisninger til pedofiliringer. Jeg leste også en del påstander om menneskehandel og at barnevernet i Norge er en kriminell og korrupt organisasjon, sier hun.

Hun leser kommentarfelt i flere kritiske barnevernsgrupper, og mener det hun observerte for noen år siden er det samme fremdeles.

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken

Mer nyansert i norske grupper

I norske Facebook-grupper som tiltrekker seg barnevernskritikere er det ikke konspirasjonsteorier som er hovedstrømmen, mener hun.

– Det er der, men preger ikke den store Facebook-debatten, sier hun.

– I disse gruppene er det derimot mange som kommenterer at barnevernet «tar feil barn». Det kan være ytringer om at barnevernet tar barn fra vanlige gode hjem, men svikter i andre saker, sier Stang.

Hun opplever likevel at kritikken mot norsk barnevern er langt mer nyansert i noen av de norske gruppene.

– Selv om vi omtaler nettdebatten om barnevernet som polarisert, opplever jeg den mye mer nyansert, sier hun.

Av hensyn til forskningsetikken kan hun ikke gå ut med navn på gruppene hun fulgte, men gikk ikke inn i de mest ytterliggående foraene.

Påstander om spedbarnsbanken

Analytiker Ingvild Endestad i Analyse & Tall kom over konspiratoriske ytringer da hun hentet inn data til rapporten Debatten om barnevernet i sosiale medier for SOS-barnebyer. Hun fulgte tusen lenker om barnevern fra både redaktørstyrte og alternative medier og leste like mange kommentarer.

Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

– Deler av debatten inneholder påstander som er virkelighetsfjerne, som at Bufdir-direktøren har personlige interesser i å hente ut flest mulig barn fra hjemmene sine, og at ansatte får bonus for å akuttplassere barn, uttalte hun til Fontene.

Ingvild Endestad (i midten) la fram funn fra rapporten "Debatten om barnevernet i sosiale medier" under Arendaldsuka. Her sammen med debattleder Ina Libak (t.v.) og politisk rådgiver i SOS-barnebyer Øystein Sivertsen Sørvig.

Ingvild Endestad (i midten) la fram funn fra rapporten "Debatten om barnevernet i sosiale medier" under Arendaldsuka. Her sammen med debattleder Ina Libak (t.v.) og politisk rådgiver i SOS-barnebyer Øystein Sivertsen Sørvig.

Charles Hextall/FO

Analytikeren kom også over påstander om en spedbarnsbank. Det hun sa om den, fikk mange av Fontenes lesere til å steile. De hevdet i kommentarfeltet til saken at en småbarnsbank er høyst reell.

Edda Stang fulgte debatten.

– Gjennom debatten framkom det at det som ble kalt spedbarnsbanken, hadde sitt utspring fra begrepet «småbarnsbanken» som antagelig ble brukt om noe som ble kalt «fosterhjemsbanken», en fosterhjemsbank for potensielle fosterforeldre. Det ble et utrolig interessant kommentarfelt på Fontenes Facebookside. Analytikeren ble kritisert i kommentarfeltet, men hun refererte jo bare hva hun hadde sett, sier Stang.

«Småbarnsbanken» finnes, sier kritikere. – Vi kjenner ikke begrepet, svarer Bufdir-sjefen

Ikke ut av det blå

Debatten som oppsto rundt spedbarnsbanken viser hvor vanskelig det kan være å finne opprinnelsen til påstander i sosiale medier og sortere dem, mener Stang.

– Det kan også tyde på at mye av det som ytress ikke kommer helt ut av det blå, men har utviklet seg fra noe noen har lest eller hørt. Det som står om spedbarnsbanken var et godt eksempel på det, sier hun.

– Så noe som oppfattes som konspiratorisk, kan være misforstått informasjon? Eller er det noen som bruker det og desinformerer med vilje?

– Det er to mulige hypoteser. Det jeg kan si er at det er mange ulike miljøer der ute. Det er ikke bare de som mener at vi enten har verdens beste eller verdens verste barnevern. Det er veldig mye meninger i midten: Det er en veldig stor gruppe som mener at vi skal ha et barnevern, men at det vi har ikke holder etisk mål, eller oppfyller rettssikkerheten godt nok, sier Stang.

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

– Vær nysgjerrig

Stang vet at debatten om barnevernet også er hets og sjikane.

– Jeg tror vi må akseptere at debatten om barnevernet er mange ting. Vi kan ikke avskrive alt verken som anekdoter eller falske nyheter, men bør møte det med interesse: Hvorfor skriver folk om maktovergrep og urett mot barn? Mange skriver om tvang i institusjoner, vold og overgrep i fosterfamilier. Dette er temaer mange tar opp og vil belyse, sier Stang.

Edda Stang leser kommentarfelt og mener det hun observerte for noen år siden er det samme fremdeles.

Edda Stang leser kommentarfelt og mener det hun observerte for noen år siden er det samme fremdeles.

Sonja Balci

Hun understreker at hun er opptatt av å vise respekt for de som jobber i barnevernet og samtidig anerkjenne at mange har møtt et dårlig barnevern, for begge virkelighetene finnes.

– Jeg tror også Analyse & Tall har rett i at barnevernsmyndigheter deler ensidig hyggelige historier om barnevernet og at det kan provosere. Det kan framstå som misvisende, dersom man har en annen erfaring enn solskinn selv, sier hun.

Var passivt til stede

– Hvordan bør de som jobber i barnevernet forholde seg til kritikken i sosiale medier?

– Min holdning er at barnevernsfolk må delta mer i debatt som handler om kritikk. Men jeg sier ikke at det er enkelt. Det kan være vanskelig å holde en lang, saklig debatt, men jeg håper vi gjør det, sier Stang.

– Har du konkrete råd til hvordan man kan møte påstander som deles?

– Jeg syns vi skal spørre mer og finne ut hva som ligger bak. Gå i dialog der det er mulig, sier hun.

– Har du prøvd det selv?

– Da jeg fulgte gruppene til avhandlingen min, visste administratorene at jeg var til stede som observatør, men jeg gikk aldri inn og kommenterte. Det var min forskerrolle. Jeg ser jo også at hvis det man skriver tolkes feil, kommer man inn i en uendelighetsrekke med nye kommentarer, nye forklaringer, så dette er ikke lett, sier hun.

Barnevernsfolk må delta mer i debatt som handler om kritikk. Men jeg sier ikke at det er enkelt.

Edda Stang

28.09.2021
08:43
28.09.2021 11:22