Christina Siljan Hjerpekjøn konsentrerer seg om å hjelpe barnet når hun kommer inn i familier som tror på konspirasjonsteorier om barnevernet.

Christina Siljan Hjerpekjøn konsentrerer seg om å hjelpe barnet når hun kommer inn i familier som tror på konspirasjonsteorier om barnevernet.

Hanna Skotheim

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

Barnevernstjenesten i Frogner bydel i Oslo møter på konspirasjonsteorier når de går på hjemmebesøk i familier.
27.09.2021
10:21
27.09.2021 14:29

anne@lomedia.no

Christina Siljan Hjerpekjøn er barnevernspedagog og jobber som teamleder for tiltaksavdelingen i Frogner bydels barnevernstjeneste i Oslo. Når hun går på hjemmebesøk i familier kan hun møte på forvrengte forestillinger om tjenesten og hjelpen hun kan gi.

– Jeg har fått spørsmål om jeg får ekstra betalt for å ta barn ut av hjemmet. Og da har de brukt ordet «stjele», om jeg får bonus for å stjele barn, sier hun.

Andre har sagt at hun er som en parkeringsvakt som må få til inntjening.

– Jeg har også vært i familier som sier at de har hørt at norske kvinner føder for få barn og at det er en av grunnene til at barnevernet «tar barn», sier hun.

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken

Snakker mest om barnet

Misoppfatninger om barnevernet kan være i alle familier, men barnevernstjenesten i Frogner bydel erfarer at de oftere støter på det i utenlandske familier fra land hvor det er uvanlig med offentlig inngripen.

– Hva svarer du når påstander om å stjele barn kommer opp?

– Jeg prøver å forklare hvordan det er og si at det ikke stemmer. Jeg forteller gjerne om gangen i en barnevernssak og hva som er deres rettigheter. Og så prøver jeg å snakke mest om barnet, om hvordan det har det og hvordan vi kan hjelpe det til å få det bedre, sier Hjerpekjøn.

Mange ganger opplever hun å få gode tilbakemeldinger fra noen av de samme familiene når de har jobbet med dem en stund.

– De sier at de var redde fordi de har lest så mye i media, men så var vi likevel ikke skumle. Da tenker vi at vi har fått til et godt arbeide, sier hun.

Hun understreker at det er få tilfeller hvor hun møter på konspirasjonsteorier.

– I de fleste saker er vi gode samarbeidspartnere der foreldre tar imot hjelp.

Holder hevd på oppgaven

Barnevernsleder i Frogner bydel, Benedikte Selsing, understreker at barnevernet møter mange forskjellige familier, og at det ikke er uvanlig at familiene har en helt annen forståelse av tjenesten enn de selv har.

– Vi skal formidle noe om offentlig inngripen. Hjelpetiltak oftest, men av og til plassering. Det er krevende overfor mennesker med en annen oppfatning av offentlig forvaltning. Da forsøker vi å ha fokus på barnets behov og beste, sier Selsing.

– Det er ikke uvanlig at familiene vi jobber med har en helt annen forståelse av tjenesten enn vi selv har, sier barnevernsleder Benedikte Selsing.

– Det er ikke uvanlig at familiene vi jobber med har en helt annen forståelse av tjenesten enn vi selv har, sier barnevernsleder Benedikte Selsing.

Hanna Skotheim

– Er det viktig for dere å gå inn virkelighetsoppfatningen familier kan ha?

– Det er veldig vanskelig å komme noen vei med rigide oppfatninger. Her kan man komme i uendelige diskusjoner. Så vi må holde hevd på hva som er vår primæroppgave, nemlig barnet, sier Selsing.

– Men kan barnet få det bedre hvis dere samtidig snakker om disse teoriene?

– Det er en beskyttelsesfaktor hvis familiene forstår samfunnet. Noen er vokst opp i kulturer hvor man ikke stoler på myndighetene – og det med rette.

Hvis det vil endre omsorgssituasjonen til barna, vil vi jobbe med disse tingene. Vi må finne ut hvilke tiltak som er virksomme og legge inn støtet der.

– Flåsete å få tak i fosterhjem på denne måten, sier foreldre om Bufdirs kampanje. De har laget sin egen annonse

– Verre å formidle omsorgsovertakelse

Når barnevernspedagogene eller sosionomene har vært på besøk i en familie, snakker de gjerne om opplevelser sammen på kontoret etterpå.

– Vi diskuterer hvordan vi kan få til en felles forståelse med familier i verdier, normer, holdninger, ja hvordan vi mener barn skal ha det i Norge. Det kan jo være ett av utgangspunktene for at vi må veilede en familie; når den sosiale omsorgen defineres veldig forskjellig fra dem og oss, sier Selsing.

Et godt arbeidsmiljø, solid faglig arbeid, og å debrife i vanskelige saker er noe av det barnevernslederen gjør for å støtte sine ansatte.

Teamleder Christina Siljan Hjerpekjøn (t.v.) og barnevernsleder Benedikte Selsing i Frogner bydels barnevernstjeneste i Oslo.

Teamleder Christina Siljan Hjerpekjøn (t.v.) og barnevernsleder Benedikte Selsing i Frogner bydels barnevernstjeneste i Oslo.

Hanna Skotheim

– Det er sjelden jeg har behov for debrifing knyttet til konspirasjonsteorier. Den typen kritikk føles ikke så personlig, så for meg har det ikke vært vanskelig, sier Hjerpekjøn.

Hun synes det er mye verre å formidle omsorgsovertakelse i en familie, og har mer behov for å bearbeide sånne opplevelser med kollegene.

– Å se fortvilelsen deres er tyngre å bære. Det er jo virkelig. Det andre er frykt og sinne; følelser som kan lette hvis vi jobber godt i familien, sier hun.

Vet at det finnes Facebook-grupper

Barnevernsleder Benedikte Selsing har jobbet 25 år i barnevernet og fascineres av at gamle påstander fra mange år tilbake fremdeles lever.

– For tjue år siden var det en barnevernssak hvor ett av argumentene var at foreldrene skar for tjukke brødskiver. Den påstanden hørte jeg nylig, og da tenkte jeg, jøss, lever den fortsatt?

«Småbarnsbanken» finnes, sier kritikere. – Vi kjenner ikke begrepet, svarer Bufdir-sjefen.

– Hvor oppstår uriktige forestillinger om barnevernet og hvordan spres det?

– Ja, hvor kommer dette fra? Vi er klar over at det er grupper på Facebook. Kanskje dannes det nye teorier i de foraene som bunner i frykt, sier Selsing.

– Er det aktuelt for dere å være til stede i disse gruppene og korrigere?

– Nei, vi har det såpass hektisk, så jeg kan ikke pålegge ansatte å gjøre det på privaten, sier Selsing.

– Men i arbeidstiden?

– Vi burde sikkert det. Hvis det hadde vært en kjempestor utfordring, ville vi lagd en strategi for å skjønne mer av det og komme i posisjon, sier Selsing.

Hun understreker samtidig at sentrale myndigheter har et stort ansvar for å få fram det gode arbeidet barnevernstjenesten gjør.

– Og så må vi lokalt gjøre det vi lover og få til et godt lag rundt barnet og familien, sier Selsing.

– Hva konkret mener du sentrale myndigheter må gjøre?

– De må få til god kommunikasjon rundt hva barnevernet er og være en sterkere stemme i debatter i media.

Konspirasjonsteorier

Forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes mektige grupper som i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Teoriene er ofte innfløkte med kjeder av sammenhenger og beviser, men som regel blir de formidlet i form av løse brokker og antydninger i det man kan kalle konspirasjonssnakk.

Det må skilles mellom en konspirasjon og en teori: En konspirasjon er en virkelig, påvist sammensvergelse mens en konspirasjonsteori i betse fall er en hypotese som ikke er bevist.

Kilde: Terje Emberland, HL-senteret og John Færseth, medieviter.

27.09.2021
10:21
27.09.2021 14:29

Konspirasjonsteorier

Forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes mektige grupper som i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Teoriene er ofte innfløkte med kjeder av sammenhenger og beviser, men som regel blir de formidlet i form av løse brokker og antydninger i det man kan kalle konspirasjonssnakk.

Det må skilles mellom en konspirasjon og en teori: En konspirasjon er en virkelig, påvist sammensvergelse mens en konspirasjonsteori i betse fall er en hypotese som ikke er bevist.

Kilde: Terje Emberland, HL-senteret og John Færseth, medieviter.