Solfrid Rød og Anne Myklebust Odland

solfrid.rod@lomedia.no

I kommentarfeltene i barnevernskritiske grupper på sosiale medier påstås det at Bufdir-direktør Mari Trommald bruker rusmidler, at hun er motstander av det biologiske prinsippet, at hun har personlige og økonomiske motiver av å plassere barn og at hun bør ta livet av seg, skrev Fontene tidligere denne uka.

Saken var et intervju med Ingvild Endestad, analytiker og partner i byrået Analyse & Tall, som har analysert kommentarfeltene på Twitter og Facebook.

Intervjuet satte umiddelbart fyr på Fontenes kommentarfelt.

Løfter fram NRK-sak

Særlig én uttalelse fra Endestad fikk lesere til å se rødt. På spørsmål om hva som er det drøyeste hun har kommet over, nevner Endestad påstander om at det finnes en spedbarnsbank som barnevernet fyller opp for så å adoptere bort barna. Flere av Fontenes lesere fant fram en NRK-sak fra 2014. Den handler om at både barnevernet og regjeringen tok til orde for oftere å bruke adopsjon som barnevernstiltak. Den såkalte «Småbarnsbanken» skulle bidra til det. «Det er et alternativ til tradisjonelt fosterhjem med barn fra 0–2 år, som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet. Hovedintensjonen er adopsjon til fosterforeldre», skrev NRK.

– Det drøyeste er sant

Det analytiker Endestad løfter fram som drøyt, finnes altså i virkeligheten, innvender opprørte Fontene-lesere. En slik bank bryter med prinsippet om at plassering i fosterhjem skal være midlertidig og at målet er å tilbakeføre barnet til den biologiske familien, påpeker lesere i kommentarfeltet. Flere minner om at Norge er dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) flere ganger nettopp for å legge for dårlig til rette for kontakt mellom barn i fosterhjem og biologiske foreldre.

«Det er interessant at noe av det drøyeste hun leste i kommentarfeltene i barnevernskritiske grupper var påstanden om at det skal finnes en småbarnsbank. At påstanden som hun synes er så drøy viser seg å være sann, forklarer i grunnen hvorfor så mange har reagert på nettopp dette», skriver en.

«Noe er svært drøyt, siteres Endestad på, og viser til spedbarnsbanken. For det er så vanvittig at det MÅ jo være konspirasjoner. Så viser det seg at Bufetat har opprettet nettopp noe slikt, men det het «Småbarnsbanken.» Der de leitet etter stabile, varige hjem til småbarn. Er det rart at Bufetat/Bufdir har lite tillit?», spør en annen.

Nevnt i forskningsrapport

Ordet «Småbarnsbanken» forekommer i en forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, signert forskerne Hege Stein Helland og Marit Skivenes:

«En av (barneverns) tjenestene nevner «Småbarnsbanken», et initiativ der man registrerte fosterforeldre som ønsker å ta imot sped- og småbarn. Hensikten var å unngå beredskapsplasseringer for de minste barna og også finne familier som er villig til adopsjon på sikt. Men det er ikke klart om dette er et lokalt fenomen», skriver de i rapporten Adopsjon som barnevernstiltak.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

Bufdir: – Kjenner ikke begrepet

Vi har bedt Bufdir kommentere begrepet og hvordan de forholder seg til kommentarfeltene. Direktør Mari Trommald stiller ikke til intervju, men har besvart Fontenes spørsmål på epost:

– Er begrepet småbarnsbank/spedbarnsbank blitt brukt i fosterhjemsrekruttering? Er det et offisielt begrep? Hvis så er, hvilke refleksjoner gjøres når man tar i bruk slike begrep i tjenesten? Kan man forutse at det kan spinnes videre på dette, og at dette kan skape mistro til myndighetene?

«Vi kjenner ikke begrepet «småbarnsbank». I saken det vises til fra 2014 på NRKs nettsider ser det til at noen har brukt et uheldig begrep som ikke vi kjenner til, og som dessverre er godt egnet til misforståelser og feiltolkninger.

Ut fra det øvrige innholdet i saken antar vi at noen har misforstått ordet fosterhjemsbank: Fosterhjemstjenesten er avhengig av til enhver tid å ha mange potensielle fosterforeldre tilgjengelig, for at de barna som ikke kan bo med sine biologiske foreldre skal få et midlertidig hjem som passer dem best mulig. Fosterhjemstjenesten har derfor en «bank» av godkjente potensielle fosterfamilier, noen av disse er spesielt godt egnet til å ta imot små barn som kan ha behov for langvarig plassering eller et varig nytt hjem», skriver Trommald.

Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

– Ikke part i enkeltkonflikter

– Er Bufdir til stede i barnevernskritiske grupper på Facebook og observerer hva som skrives? Hvordan jobber dere med dette? Hvilken fare er det ved at grove påstander får stå uimotsagt?

«Å følge med i alle grupper er en stor jobb, og vi er glad SOS-barnebyer har fått laget denne rapporten og vil lese rapporten med stor interesse når vi får den. Bufdir forsøker å følge med, men vi er ikke overalt, og det er ikke riktig for oss å kommentere alle påstander i alle sosiale medier, det har vi heller ikke kapasitet til. Vi svarer på direkte spørsmål om vårt arbeid i våre egne sosiale kanaler og i henvendelser som kommer til oss i våre øvrige kanaler. I tillegg har vi omfattende dialog med brukerorganisasjonene på barnevernsfeltet, for eksempel Organisasjonen for barnevernsforeldre OBF. Det er også viktig å påpeke at vi ikke er part i konflikter mellom kommunalt barnevern og enkeltfamilier, og det er derfor heller ikke riktig at vi bør delta i alle debatter. Når det gjelder grove påstander vil vi gjerne minne om at vi alle har et ansvar for å vise aktsomhet i omtale av andre mennesker.»

Varsler om trusler

– Vurderer dere selv å imøtegå og korrigere noen av de grove påstandene om blant annet Trommald eller andre myndighetspersoner som deles? Hvilke vurderinger gjør dere?

«Vi svarer alltid på direkte spørsmål rundt vårt arbeid der det er mulig. Vi har egne kanaler; nettsider og kanaler i sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube, hvor publikum kan kontakte oss direkte. Dersom vi kommer over poster i sosiale medier som er direkte truende, varsler vi plattformen om brukerens atferd, og i noen tilfeller også politiet.»

Barnevernsansatte over hele landet skal kurses i lov og rett etter EMD-dommene. Bydel Alna var først ute

Håper å få lese rapporten

– Ifølge analysen fra Analyse & Tall deler Bufdir i stor grad positive historier og medieoppslag om barnevernet. Dette er med på å skape steile fronter, hevder analytikeren. Er det aktuelt for Bufdir å legge om kommunikasjonsstrategien på bakgrunn av det som kommer fram i rapporten?

«I Bufdirs oppdrag ligger det å være fagdirektorat og formidle kunnskap og forskning på våre områder, og spre informasjon om ulike tilbud innen oppvekst, familieliv, likestilling og diskriminering eller barnevern. Media setter ulike saker på dagsorden, også saker hvor enkeltmennesker har dårlige erfaringer med barnevernet. I de sakene vi blir spurt svarer vi alltid så utførlig vi kan. På barnevernsfeltet er det mange stemmer som kommer til orde, og vår rolle i disse sakene er å være faktabaserte og forklare hvorfor systemet er slik det er. Vi ønsker også å være pådrivere for å forbedre barnevernet, det er for eksempel derfor vi har vært opptatt av en kompetansestrategi for barnevernet.

Vi har ikke fått anledning til å lese rapporten, derfor er det vanskelig å kommentere konkret på den. Etter det som kommer fram i Fontene virker det som en svært interessant rapport som belyser flere problemstillinger vi i Bufdir er opptatt av, så vi håper å få anledning til å lese den», avslutter Trommald.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra SOS-barnebyer. Den ble diskutert under Arendalsuka, men er ikke offentliggjort ennå.

Her kan du se videoopptak fra debatten under Arendalsuka.