Ingvild Endestad er partner i byrået Analyse & Tall og har kartlagt aktørene i den norske barnevernsdebatten i sosiale medier for SOS-barnebyer.

Ingvild Endestad er partner i byrået Analyse & Tall og har kartlagt aktørene i den norske barnevernsdebatten i sosiale medier for SOS-barnebyer.

Analyse & Tall

Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

I kommentarfeltet til Fontene fant analytiker Ingvild Endestad den mest konstruktive debatten. – Der er diskusjonen mer dempet, sier hun.
24.08.2021
12:17
25.08.2021 10:45

anne@lomedia.no

I kommentarfeltene i barnevernskritiske grupper på sosiale medier, påstås det at Bufdir-direktør Mari Trommald bruker rusmidler, at hun er en «lesbe» som ikke støtter det biologiske prinsippet, at hun har personlige og økonomiske motiver av å plassere barn og at hun bør ta livet av seg.

– Jeg er blitt overrasket. Det er en kjent sak at barnevernsdebatten er polarisert, men omfanget av hatske ytringer har overrasket meg. Det er så mange dypt fortvilte mennesker med lav tillit til myndighetene. Det kan bety at de ikke har fått den hjelpen og støtten de trenger i møte med barnevernet, sier Ingvild Endestad, analytiker og partner i byrået Analyse & Tall.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

Tusen lenker og tusen kommentarer

Analysebyrået har kartlagt aktørene i den norske barnevernsdebatten i sosiale medier for SOS-barnebyer. De har fulgt tusen lenker, hvor omtrent halvparten ble delt, og har lest like mange kommentarer til artikler om barnevernet som er delt i sosiale medier.

– Jeg håper vår analyse av barnevernsdebatten kan gi større forståelse for hvorfor debatten er polarisert og hvilke muligheter som finnes for å skape dialog mellom partene, sier Endestad.

Analysebyrået har ikke undersøkt lukkede grupper på Facebook eller privatpersoners profiler, men har fulgt spredningen av artikler i offentlige grupper og sider på Facebook og Twitter. De har blant annet sett på hva profilene fra ulike sider av debatten skriver når de deler de samme lenkene.

– Det er som regel helt ulik problemforståelse. Kun deler av debatten diskuteres i begge leire, sier Endestad.

Facebook-profilene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bufdir og FO – Fellesorganisasjonen deler for det meste positive saker om barnevernet, mens de barnevernskritiske aktørene deler artikler som viser barn og familier som har opplevd svikt, påpeker hun.

– Det er et tydelig skille i hva som deles. Dette bidrar til en polarisert debatt på hver sine fronter. Ettersom representanter for barnevernet i liten grad deler kritiske saker om barnevernet, blir det ikke noe kommentarfelt hvor potensielt flere ulike stemmer kunne deltatt. På den måten får vi lite debatt mellom partene eller forståelse for de ulike perspektivene, sier Endestad.

Høy temperatur mot Bufdir

Aller høyest er temperaturen når det blir skrevet positivt om barnevernet, eller når Bufdir tilbakeviser kritiske påstander om barnevernet. Ett eksempel er Fontenes artikkel Tilliten til barnevernet øker: – De ansatte skal vite at befolkningen heier på dem, sier Bufdir-direktøren.

Argumentene i de barnevernskritiske gruppene handler om at undersøkelsen er ugyldig eller at det er personlige eller økonomiske motiver for konklusjonen.

– I noen av de barnevernskritiske gruppene ser vi at granskninger og rapporter som avdekker ny kunnskap på feltet, omtales som falske nyheter. Eller det hevdes at de som står bak bestillingen av rapporten har økonomiske eller personlige interesser. Skepsisen er særlig stor dersom myndighetene, som Bufdir, er avsender av budskapet, sier Endestad.

– Ser du at noen prøver å korrigere fakta og misoppfatninger i gruppene?

– Vi ser noen forsøk på moderasjon eller at noen prøver å nyansere de groveste påstandene. Men de blir raskt slått ned på, og vedkommende får gjerne beskjed om å finne seg en annen gruppe. Flere av disse gruppene er opprettet for å fjerne eller endre barnevernet, derfor er kanskje utgangspunktet for andre perspektiver mindre interessante, sier Endestad.

Fire grupper peker seg ut

Dette er oversikt over hvordan alle lenkene fra artikler og videoer er blitt spredt. Nettverkskartet viser alle lenkedelinger (streker) mellom kildene til lenken (grå sirkel) og profilen som har delt lenker (blå eller grønne sirkler). Analyse & Tall har klarlagt hvem som er aktive profiler i debatten om barnevernet.

Dette er oversikt over hvordan alle lenkene fra artikler og videoer er blitt spredt. Nettverkskartet viser alle lenkedelinger (streker) mellom kildene til lenken (grå sirkel) og profilen som har delt lenker (blå eller grønne sirkler). Analyse & Tall har klarlagt hvem som er aktive profiler i debatten om barnevernet.

Analyse & Tall

Analyse & Tall har kartlagt noen av de mest aktive aktørene som har delt noen av de tusen lenkene de har undersøkt. Det er blant annet fire barnevernskritiske grupper som peker seg ut: Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet (24.100 medlemmer), Støttegruppe for vårt felles menneskerettsarbeid (2.400 medlemmer), Nytt fokus på barnevernet (4.900 medlemmer) og Folket vs. Barnevernet (4.600 medlemmer). Gruppene deler saker fra redaksjonelle medier og aller mest fra Dagbladet, men byrået finner også lenker delt fra alternative medier, YouTube og fra fagpressen, for eksempel Fontene.

Endestad påpeker at en offentlig side på Facebook gjerne er strengt moderert, mens man som medlem i en gruppe kan legge ut innhold selv og både lenke til artikler og blogger uten at dette blir like strengt moderert.

Påstander om en spedbarnsbank

– Hva er det drøyeste du har kommet over?

– Deler av debatten inneholder påstander som er virkelighetsfjerne, som at Bufdir-direktøren har personlige interesser i å hente ut flest mulig barn fra hjemmene sine, at ansatte får bonus ut fra antall akuttplasseringer eller at det finnes en spedbarnsbank som barnevernet har interesse av å fylle opp, sier Endestad.

– En spedbarnsbank?

– Ja, spedbarnsbanken er et begrep som dukker opp. Jeg har ikke funnet beskrivelse, men ut fra konteksten ser det ut til at den viser til at babyer hentes fra fødestua og samles opp for å deles ut til fosterhjem, sier Endestad.

Hun har også lest påstander om økonomiske motiver, som at ansatte får høyere lønn for å akuttplassere barn.

– Jeg vil ikke si at det er mye av dette i de offentlige barnevernskritiske gruppene, men påstandene finnes, sier Endestad.

– Hvordan blir folk påvirket av å være med i disse gruppene, tror du?

– I en gruppe skriver en kvinne at hun har meldt seg inn i en gruppe og nå har hun forstått hvor ille det er. Ved å lese alle historiene til de andre i gruppa er hun blitt en som hater barnevernet, sier Endestad.

Mindre hatsk hos Fontene

Analyse & Tall konkluderer med at det mangler felles plattformer for debatt. Noen av de mest barnevernskritiske gruppene har som uttalt mål å legge ned, fjerne eller endre barnevernet fullstendig. Dette vanskeliggjør naturlig nok innslag av andre stemmer, påpekes det i rapporten.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

– Samme utfordring finnes hos FO, som organiserer ansatte i barnevernet. De ivaretar ansattes interesser, og det kan derfor være utfordrende å slippe til stemmer som kritiserer ansattes evner, sier Endestad.

I kommentarfeltet til Fontene fant hun den mest konstruktive debatten.

– Der fremmes ulike perspektiver og samtalen er tidvis preget av dialog. Jeg vet ikke hvor mye debatten modereres og om kommentarer fjernes, men ut fra det vi ser av kommentarfeltet så er det mindre polarisert og til tider konstruktivt, sier Endestad.

– Hva kommer det av?

– Det kan tyde på at når debatten skjer i et forum som ikke har en tydelig agenda, så kan det være større rom for dialog og nyanser, sier hun.

Debattant: – Jeg savner flere fagfolk i diskusjonen om barnevern

Men også pressen får kritikk når barnevernet debatteres – fra begge leire:

– Barnevernskritikerne hevder at media i for liten grad belyser utfordringene i barnevernet, og at det er økonomiske interesser som styrer hvilket innhold som publiseres. Profilene som representerer barnevernet hevder på sin side at akuttplasseringer og omsorgsovertakelser er en liten del av det barnevernet gjør, men at dette får forholdsmessig stor oppmerksomhet i media. Det er virkelig helt forskjellige syn som preger de ulike sidene, sier Endestad.

– Hvordan håper du rapporten kan brukes?

– Det er alltid bra å få mer kunnskap, og alle bør være interessert i at debatten blir bedre. Jeg håper derfor at rapporten kan bidra til refleksjoner om hvorfor folk deltar, og hvordan man kan bidra til å nyansere, sier hun.

Sosionom i familievernet: – Noen har aldri fortalt om at barna er tatt fra dem. Det er så skambelagt

– Et felles kunnskapsgrunnlag

SOS-barnebyer er bekymret for polariseringen i debatten, som særlig på nett fremstår hard og uforsonlig. Øystein Sørvig, politisk rådgiver i SOS-barnebyer sier dette er bakgrunnen for at organisasjonen bestilte rapporten.

– Nå har vi fått rapporten på papiret og dokumentasjon på hvordan debatten foregår. Det er et kunnskapsgrunnlag for en videre samtale, sier han.

Øystein Sørvig er politisk rådgiver i SOS-barnebyer som har bestilt rapporten.

Øystein Sørvig er politisk rådgiver i SOS-barnebyer som har bestilt rapporten.

Privat

SOS-barnebyer arrangerte debatt i Arendalsuka, der Fellesorganisasjonen, Landsforeningen for barnevernsbarn, Organisasjonen for barnevernsforeldre og produsent for TV2-programmet Norge bak fasaden deltok. Slik var både barna, foreldrene, ansatte og pressen med i en felles samtale, påpeker Sørvig.

– Vi i SOS-barnebyer ønsker å bringe partene sammen, der alle får stemmen sin hørt. Dette møtet mellom partene var en begynnelse, sier Sørvig.

Maria (30): – Jeg trodde foreldrekurset hos familievernet var en felle

– Bufdir må på banen

Myndighetene var ikke representert i debatten. Sørvig påpeker at noe av budskapet som kom fram er at politikere og myndigheter må delta mer.

– De må bære noe av ansvaret for at debatten blir komplisert. Myndighetene ved Bufdir og Bufetat må nok ha et mer bevisst forhold til at de er part. Det er vanskelig for SOS-barnebyer å si hva myndighetene bør gjøre, men hvis de ønsker å bringe partene sammen og få hverandre til å snakke sammen og til hverandre, så må de nok være villige til også å snakke mer om de kritiske sakene som deles, sier Sørvig.

I Arendalsuka inviterte SOS-barnebyer til debatt om den polariserte nettdebatten. F.v.: Ina Libak, tidligere AUF-leder var ordstyrer, Merethe Løland deltok fra Organisasjonen for barnevernsforeldre, Silje Sveum fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ole Henrik Kråkenes fra FO, Janne Amble fra TV2, Øystein Sørvig fra SOS-barnebyer og Ingvild Endestad fra Analyse & Tall.

I Arendalsuka inviterte SOS-barnebyer til debatt om den polariserte nettdebatten. F.v.: Ina Libak, tidligere AUF-leder var ordstyrer, Merethe Løland deltok fra Organisasjonen for barnevernsforeldre, Silje Sveum fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ole Henrik Kråkenes fra FO, Janne Amble fra TV2, Øystein Sørvig fra SOS-barnebyer og Ingvild Endestad fra Analyse & Tall.

Charles Hextall/FO

Han trekker fram Fontenes sider på Facebook som et eksempel hvor flere parter møtes og diskuterer i kommentarfeltet.

– Det viser at det går an, sier han.

Vil ha bedre forebygging

– Det fremsettes drøye udokumentare påstander i en del grupper. Hvordan kan man ta tak i dette?

– Det er et fryktelig godt spørsmål, og jeg vet ikke. Men alle må ta sitt ansvar for å snakke sant om det som skjer i barnevernet, både det som er positivt og negativt, sier han.

Han understreker at en åpen debatt med legitim kritikk bør tjene alle.

– Min oppfordring er at man ikke skygger unna, men at flere deltar, sier han. – Kommentarene vitner om desperasjon, avmakt og fortvilelse, hva kan gjøres med det?

– Jeg har tro på god oppfølging, at det jobbes forebyggende og tillitsbasert.

Vi må rett og slett finne løsninger på hvordan familier får hjelp og blir møtt i etterkant av omsorgsovertakelser. Barnevernet i sin helhet må ta tak i det.

– Er det noe i rapporten du mener kan gi håp?

– Jeg synes det er et håpsbudskap at mange av de samme artiklene fra mediehusene deles i begge leire. Det betyr at det er noe felles å bygge en samtale på og at det går an å gjøre noe med det, sier Sørvig.

Her kan du se opptak fra debatten under Arendsluka

Journalist i denne saken er fast ansatt i Fontene.

Rapport om nettdebatten

Debatten om barnevernet i sosiale medier er laget av Analyse & Tall på oppdrag fra SOS-barnebyer. Rapporten vil bli publisert og gjort offentlig i høst.

Analyse & Tall har analysert 990 lenker til nettartikler og videoer om barnevern og har identifisert 1679 profiler som har delt lenker i utvalget.

Av disse er det 60 profiler på Facebook og 73 på Twitter som har delt minst fem lenker og anses som aktive i debatten.

Med profil menes en offentlig konto på Facebook eller Twitter. Dette kan være offentlige sider eller grupper.

Den største andelen av lenkene er hentet fra redaksjonelle medier (66 prosent), mens fagpresse utgjør 15,5 prosent, alternative medier som Resett og Document 14,3 prosent. YouTube er den minste kilden med 5,5 prosent.

Kilde: Analyse & Tall

24.08.2021
12:17
25.08.2021 10:45

Rapport om nettdebatten

Debatten om barnevernet i sosiale medier er laget av Analyse & Tall på oppdrag fra SOS-barnebyer. Rapporten vil bli publisert og gjort offentlig i høst.

Analyse & Tall har analysert 990 lenker til nettartikler og videoer om barnevern og har identifisert 1679 profiler som har delt lenker i utvalget.

Av disse er det 60 profiler på Facebook og 73 på Twitter som har delt minst fem lenker og anses som aktive i debatten.

Med profil menes en offentlig konto på Facebook eller Twitter. Dette kan være offentlige sider eller grupper.

Den største andelen av lenkene er hentet fra redaksjonelle medier (66 prosent), mens fagpresse utgjør 15,5 prosent, alternative medier som Resett og Document 14,3 prosent. YouTube er den minste kilden med 5,5 prosent.

Kilde: Analyse & Tall