– Artiklene i Fontene er et tydelig forsøk på å fremme faglig debatt. Jeg blir skuffet når det ikke skjer, sier debattant Kari Bjoernaas.

– Artiklene i Fontene er et tydelig forsøk på å fremme faglig debatt. Jeg blir skuffet når det ikke skjer, sier debattant Kari Bjoernaas.

Anne Myklebust Odland

Debattant: – Jeg savner flere fagfolk i diskusjonen om barnevern

Kari Bjoernaas debatterer hyppig på Fontenes side på Facebook. Hun synes det er leit at fagfolk i barnevernet i liten grad deltar og bidrar til å opplyse leserne.
18.02.2021
11:04
18.02.2021 13:06

anne@lomedia.no

Navnet hennes er ofte å se i kommentarfeltet når Fontene deler reportasjer og debattinnlegg på Facebook-siden sin. Hun ble oppmerksom på Fontene i høst og har etter det vært en trofast leser og aktiv debattant om barnevernet. Nå etterlyser hun flere faglige stemmer i debatten.

– Det Fontene skriver om barnevernet er noe av det beste og mest balanserte man finner i pressen. Artiklene er et tydelig forsøk på å fremme faglig debatt. Jeg blir skuffet når det ikke skjer, sier Bjoernaas.

Fagfolk skåner seg

Fontene skriver denne uka at FO-medlemmer har fått nok av negative kommentarer om barnevernet og forlater Fontenes facebookside.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

– Når mennesker med åpent hat mot barnevernet og ansatte får lov å dominere kommentarfeltet, da melder jeg meg av. Jeg blir nedbrutt av det, sier en barnevernspedagog i artikkelen.

Kari Bjoernaas synes hun ser få nett-troll på Fontenes side; det vil si folk som bevisst ødelegger eller fyrer opp andre. Selv er hun nøye på at det hun skriver ikke er personangrep mot ansatte i barnevernet, men mot systemet.

– Jeg er rett og slett forbausa over at man ikke er mer interessert i en faglig diskurs. De gangene jeg forsøker å invitere til diskusjon, synes jeg det er rart at det ikke følges opp mer. Det er leit at fagfolk i liten grad deltar og bidrar til å opplyse saken.

Dramatisk historie

Hun er utdannet siviløkonom. Faget hennes er organisasjon og ledelse, og det er særlig styringen av etaten som hun retter kritikk mot. Det var likevel en dramatisk historie i bekjentskapskretsen som tente engasjementet hennes noen år tilbake. Hun hjalp en mor med å gå gjennom dokumentene i en barnevernssak som handlet om foreldrekonflikt og samværssabotasje.

«Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

– Jeg så hvor destruktivt man kan gå inn i en familie, sier hun.

Etter det begynte hun å lese seg opp på forskningsrapporter og undersøkelser. Hun sier hun har lest blant annet Det å reise vasker øynene, hele Fjeld-rapporten, Samnanger-rapporten, dommene fra Strasbourg.

Han har vært med å dømme Norge i tre barnevernssaker. Nå tror han tiden som dommer i Strasbourg vil gå med til klager på koronareglene i Europa

– Jo mer jeg leser, dess mer forundra blir jeg. Jeg stusser over at myndighetene ikke reagerer mer på det som kommer av tung faglig bekymring for systemet i rapportene. Jeg synes også det er rart at forskere selv er så forsiktige med å sette ord på det de finner, sier Bjoernaas.

– Ikke metodisk forsvarlig

Slike ting tar hun noen ganger opp i kommentarene sine på Facebook. For eksempel har hun påpekt at det er bekymringsfullt at direktoratet er oppdragsgiver og finansierer en stor prosentandel av forskningen på feltet.

– I rapporten Det å reise vasker øynene går det fram at barnevernet ikke jobber metodisk forsvarlig, men så trekker forskerne likevel en barnevernsvennlig konklusjon. Er det slik at man ikke våger å konkludere på tvers av det Bufdir ønsker seg?

Slike påstander får hun sjelden respons på.

– Jeg ser et alvorlig ledelsesproblem. Man har laga seg et hermetisk tett system hvor man bruker taushetsplikten til å hindre innsyn, også i rettssaker. Mandatet er for vidt og uklart, dette må jo debatteres mer.

Skriver i lunsjpausene

Bjoernaas skriver lange kommentarer i lunsjpausene og kaffepausene sine, og ut fra sin umiddelbare opplevelse av en artikkel hun har lest.

– Jeg skriver ut av hodet, og når jeg føler at jeg har et faglig grunnlag for å si noe. Håpet er at noen vil korrigere misoppfatninger jeg måtte ha, sier hun.

Når hun har uttalt seg om akuttvedtak opplever hun at det har vært stille:

– Hvor mye skades et barn av at fremmede kommer til skolen og tar det med seg? Hvor mye bedre skal fosterhjemmet være for at man tar barn ut av en familie? Ingen svarer på det. Svarene som eventuelt kommer er forpost-fekting, og dans rundt grøten, sier hun.

Unntaket var nylig – da fikk hun svar på kommentaren sin fra klinisk psykolog, som var intervjuet i saken De er med på å fange opp de barna som faller mellom BUP og barnevernet.

– Det hun svarte var faglig oppklarende. Da blir det debatt på sitt beste, når en faglig stemme sier noe om hvordan det ser ut fra sitt fagfelt, sier Bjoernaas.

– Det sies at debatten om barnevernet er polarisert, hvordan opplever du det?

– Ja, det er en skyttergravskrig, som myndighetene legger til rette for, når de kommer med sjablongmessige uttalelser som at Norge har verdens beste barnevern, eller at vi ikke må kritisere for mye, for da tør ikke folk å søke hjelp hos barnevernet. De krisemaksimerer og da blir det polarisert, sier Bjoernaas.

Det er en skyttergravskrig, som myndighetene legger til rette for

Kari Bjoernaas

18.02.2021
11:04
18.02.2021 13:06