Helle Bengtsson og Sara Tolfsby jobber begge i Los-tiltaket i Larvik. De tar nå RBUP sin spesialistutdanning fordi de ser at tiltak med egnet kompetanse mangler. De vil bruke kompetansen de får gjennom utdanningen inn i eksisterende kommunale tiltak.

Helle Bengtsson og Sara Tolfsby jobber begge i Los-tiltaket i Larvik. De tar nå RBUP sin spesialistutdanning fordi de ser at tiltak med egnet kompetanse mangler. De vil bruke kompetansen de får gjennom utdanningen inn i eksisterende kommunale tiltak.

Hanna Skotheim

De er med på å fange opp de barna som faller mellom BUP og barnevernet

Mange kommuner mangler et tilbud for de barna som havner mellom to stoler, viser en rapport fra Barneombudet. Men noen steder har de fått det til.
03.02.2021
10:47
03.02.2021 11:07

hanna@lomedia.no

Mange steder i Norge sitter det barn og unge som ikke kommer seg på skolen. På skolen mistenker de kanskje omsorgssvikt og barnevernet får bekymringsmeldinger. I flere av tilfellene viser det seg imidlertid at det ikke er noe i veien med omsorgen fra foreldrene, og barnevernet utelukkes. Heller ikke Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) blir koblet på. Enten fordi barna får avslag fordi de ikke er syke nok eller fordi de rett og slett ikke kommer seg til BUP-kontoret. Igjen står mange barn uten hjelp.

Klarer ikke å gi rett hjelp

Dette hullet eksisterer i mange norske kommuner. Flere steder er ikke rustet til å hjelpe barn og unge med lette og moderate plager. Det er også mange henvisninger til BUP som avvises. Disse skulle egentlig gått til kommunen, men der er ventetiden ofte for lang. Det viser Barneombudets rapport fra i høst: «Jeg skulle hatt BUP i en koffert».

Til tross for at barn har rett til best mulig helsehjelp, er altså ikke dagens psykiske helsehjelp rigget godt nok til å gi barn det de trenger.

Det at kommunene ikke klarer å gi rett hjelp til barn og unge, bekymrer barneombudet Inga Bejer Engh.

Barneombudet Inga Bejer Engh. Bilde er tatt i en annen sammenheng.

Barneombudet Inga Bejer Engh. Bilde er tatt i en annen sammenheng.

Monica Strømdahl

Hun mener det trengs tydelige føringer på hvilke tilbud som skal være tilgjengelig i kommunene. De er for eksempel ikke pliktet til å ha et lavterskeltilbud. Siden kommunene må kutte i budsjettene, står derfor ikke-lovpålagte lavterskeltilbud ofte i fare for å bli lagt ned.

Faller mellom to stoler

Det kunne også blitt Los sin skjebne, men arbeidet de gjør for å hjelpe elever med skolevegring og hindre at de faller ut av skolen, var for viktig. Los, som finnes flere steder i Norge, møter ungdom som skolen, BUP, barnevernet eller praktiserende psykologer har forsøkt å hjelpe, men som ikke har lyktes. Men Los kan også møte ungdommen først før de henviser dem videre.

– Grovt sagt kan man si at skolen hjelper barn som klarer å komme seg til skolen, og BUP hjelper de som klarer å komme seg til BUP. Men de som har det vondt, klarer ofte ikke å komme seg til noen av stedene. De trenger folk som kommer hjem til dem og som har tid, sier sosionom Sara Tolfsby.

Hun jobber som Los-terapeut i Los-tiltaket som er etablert i Larvik kommune.

Siden Los startet opp, har flere barn og unge kommet seg på skolen. De som ikke har klart det, tilbys hjemmeundervisning.

Siden Los startet opp, har flere barn og unge kommet seg på skolen. De som ikke har klart det, tilbys hjemmeundervisning.

Hanna Skotheim

Tolfsby opplever at BUP har strammet inn sine retningslinjer og hevet terskelen for hvem de skal ta inn.

– Barnevernet strammer inn hva som er en barnevernssak, og skoler strammer inn på hvem som skal på spesialskole. I tillegg skjæres våre tjenester ned. Mellomrommet der ingen hører hjemme, blir større, og flere barn får ikke hjelp.

Innstramminger til tross, Tolfsby opplever likevel at hun og kollegaene som oftest samarbeider godt med både barnevernet, BUP og psykologer i mange saker.

Jonas (17) tok livet sitt. Da hadde han blitt avvist av helsevesenet to ganger

Frykter konsekvensene

Barneombudet vil at kommuner skal være pliktige til å gi et lavterskeltilbud til barn og unge som sliter psykisk.

Virksomhetsrådgiver og psykolog i Larvik, Silke Gjetrang, frykter konsekvensene hvis disse tilbudene forsvinner.

– Jeg er redd for at flere vil vokse seg inn i psykiske lidelser som de kunne ha vært spart for, sier Gjetrang.

Gjetrang håper heller tilbudene styrkes slik forventningen er i opptrappingsplanen for barn og unges psykisk helse.

I Færder kommune, bare en halvtimes togtur fra Larvik, har de et lignende tilbud som Los. «Nærværsteam», kaller de det.

– Før så vi at flere barn med skolefravær ble henvist til BUP uten at kommunen var inne i bildet. Nærværsteamet skal bidra til at vi kobler på de rette menneskene så tidlig som mulig. Da vil barnet bli ivaretatt i stedet for at barnet slippes, sier Grethe Arnegård Cederkvist, virksomhetsleder for forebyggende helsetjenester barn og unge i Færder kommune.

Lite fremgang

Allerede i 1999 kom det en opptrappingsplan som skulle bedre psykisk helsevern for barn og unge. Da en ny plan kom 20 år senere, viste det seg at mange av de samme bekymringene for barn og unges psykiske helsetilbud gjentok seg. Ledere i BUP som er blitt intervjuet i rapporten, opplever at det er stor forskjell på hvilke helseplager hos barn og unge som kommunene klarer å håndtere selv, og hvilke som blir henvist til BUP.

Barnevernspedagog Harald har jobbet 19 år på poliklinikk. Han bruker stadig mindre tid på behandling

Store forskjeller

Andrea Melø, psykologspesialist og familieterapeut i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i Vestfold, mener at spesialisthelsetjenesten ikke nødvendigvis skal hjelpe flere enn de gjør nå.

– Spesialisthelsetjenesten skal ha behandlingsansvar for de med moderat til alvorlige psykiske lidelser, og det er de færreste. Én av tre nordmenn møter på depresjon eller angst i løpet av livet. De aller fleste skal da kunne få hjelp i den kommunen de bor i. Flere steder er dette godt utbygd for voksne, men ikke for barn og unge. Kommunene må rustes opp, sier Melø.

Andrea Melø er psykologspesialist og familieterapeut. Hun har mange barn og unge inn til samtaler på BUPA døgnpost i Vestfold.

Andrea Melø er psykologspesialist og familieterapeut. Hun har mange barn og unge inn til samtaler på BUPA døgnpost i Vestfold.

Hanna Skotheim

Hun understreker det rapporten fra barneombudet viser; nemlig at den store variasjonen i psykisk helsetilbud rundt omkring i norske kommuner gjør at mange barn ender opp som psykiatriske pasienter i BUP. Dette fordi de mangler andre steder å henvende seg til.

– Kommunen skal tilby hjelp ved for eksempel lettere og moderat angst og depresjon, men om du får den hjelpen kommer helt an på hvilken kommune du bor i, sier Melø.

Setter en diagnose

Hun har møtt flere ungdommer som har sagt at de ikke orker å leve lenger. Noen har vært i større konflikter med foreldrene og noen har hatt skolevegring på grunn av manglende hjelp og forståelse på skolen. Utfordringene har vokst seg større inni dem, og av fastlegen har de blitt henvist til BUP fordi det forstås som at de har hatt en moderat, depressiv episode.

– Men hva har det med depresjon å gjøre? I BUP må vi stille en diagnose for å gi behandling. Skal disse ungdommene da gå rundt og tro at de har en helt unaturlig reaksjon på vanskelige opplevelser i livet?

Hvis kommunen ikke har tilbudet et barn trenger, vet Melø at BUP kan finne på å sette en diagnose for ikke å slippe et barn. Det følger imidlertid med en del slagsider ved det å få enkelte diagnoser. Du kan for eksempel få problemer med å komme inn på blant annet politihøgskole eller i Forsvaret.

Dårligere prognoser

Hvis BUP derimot er riktig instans, kan de ansatte oppleve at barnet eller ungdommen ikke har et tilfredsstilende tilbud å skrives ut til etter innleggelse. I stedet må de vente på tilbudet til kommunen har fått det på plass.

– Kommunene sier gjerne at de skal lyse ut stillingene, men da er det først en runde med ansettelser før opplæring. I mellomtiden er ungdommen her inne i månedsvis. Det kommunale tilbudet skulle vært på plass allerede, sier Marianne Jønsberg, seksjonsleder ved BUPA døgnpost i Vestfold.

Marianne Jønsberg, seksjonsleder i BUPA døgnpost i Vestfold, håper tilbudene ute i kommunene blir bedre.

Marianne Jønsberg, seksjonsleder i BUPA døgnpost i Vestfold, håper tilbudene ute i kommunene blir bedre.

Hanna Skotheim

Den lange tida noen barn og unge er i spesialisthelsetjenesten, bekymrer Jønsberg.

– Hvis du er inne i BUPA-systemet over lang tid, blir prognosene for å bli frisk dårligere.

– Du mister den ungdomstida med venner. Den naturlige sosialiseringen der ute blir borte etter hvert som du institusjonaliseres, legger Melø til.

– BUP må jobbe mer kreativt

Helle Bengtsson, også Los-terapeut i Larvik, opplever at BUP og Los kan være uenig i vurderingen om at ungdommen bør følges opp av BUP. Like variabelt synes hun samarbeidet kan være.

Barnevernspedagog Helle Bengtsson var med på å starte Los og har sett hvordan tilbudet kan hjelpe barn og unge.

Barnevernspedagog Helle Bengtsson var med på å starte Los og har sett hvordan tilbudet kan hjelpe barn og unge.

Hanna Skotheim

Bengtsson, som er utdannet barnevernspedagog, kunne ønske at BUP jobbet mer kreativt med barn og unge og for eksempel ikke bare møtte dem på kontoret. I Los møter de elever i hjemmet nettopp fordi de kanskje har vanskeligheter med å gå ut på grunn av angst.

– Likevel sier BUPA ofte at eleven må komme til deres kontor. Samtidig synes jeg det har skjedd en bedring, altså at de tenker noe mer kreativt, sier hun.

Dette er kollega Sara Tolfsby enig i:

– Kreativiteten har særlig bedret seg i koronatiden, sier hun.

Skal ta unna krisen

Både Melø og Jønsberg, mener det kan eksistere en misoppfatning av hva BUPA skal hjelpe til med. For noen år tilbake hadde BUPA et eget team som reiste hjem ved for eksempel skolevegring. Selv om dette i seg selv ikke er grunn til å henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Nedskjæringen i spesialisthelsetjenesten førte imidlertid til en gjennomgang av hva spesialisthelsetjenesten skulle prioritere. Prioriteringene skjedde i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012 som skulle gi rett behandling, på rett sted, til rett tid.

– Det at BUPA tidligere har gjort flere av de kommunale oppgavene, tror jeg henger igjen i Vestfold, sier Jønsberg.

Jønsberg tror det eksisterer en misforståelse om hva BUP og BUPA skal gjøre og ikke.

Jønsberg tror det eksisterer en misforståelse om hva BUP og BUPA skal gjøre og ikke.

Hanna Skotheim

Hun forklarer at BUPA skal ta imot barn og unge med dårligst funksjonsnivå og at ingen er inne hos dem for å bli hundre prosent friske. Er du for eksempel undervektig, må en sengepost i BUPA få i deg næring slik at du ikke dør. Så skal noen andre ta over, omsorgspersonene.

– Vi er en liten del at et pasientforløp. Kommunen der du bor, er derimot sentrale før, under og etter oppfølgingen fra BUPA. Vi er ikke en omsorgsbase, vi gir psykologisk behandling. BUPA kan aldri overta omsorgsrollen for barn og unge, de trenger flokken sin mer enn oss.

Barneombudets anbefalinger til tilbudet i kommunen og i psykisk helsevern

• Regjeringen bør sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår organiseringen av psykiske helsetjenester for barn og unge, og som også ser på sammenhengen mellom hjelpen som tilbys i første- og andrelinjen.

• Regjeringen må endre helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene får en plikt til å tilby lavterskel psykisk helsetilbud til barn og unge.

• Helsedirektoratet må oppdatere veilederen «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» fra 2007 slik at den er i tråd med dagens lovverk, utfordringer og forventninger til kommunene.

• Helsedirektoratet bør kartlegge i hvilken grad helseforetakene ivaretar plikten til å veilede kommunene og sette inn tiltak om det avdekkes mangler.

(Kilde: Rapporten: «Jeg skulle hatt BUP i en koffert")

Dette har LOS bidratt til

• LOS skal veiled skolen, samarbeide med foreldre og koordinere samarbeidspartnere slik at alle jobber mot det samme målet.

• Skolefraværet har gått ned siden prosjektperioden ble avsluttet høsten 2018.

• Da prosjektperioden var over, scoret mange elever bedre på livskvalitet og skoletilknytning.

• Det var også flere som var fysisk på skolen.

• Noen få elever var ikke mer på skolen. Disse organiserte LOS andre tiltak for, som blant annet hjemmeundervisning.

(Kilde: Helle Bengtsson, prosjektmedarbeider i LOS)

BUP og BUPA

Bup = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

03.02.2021
10:47
03.02.2021 11:07

Barneombudets anbefalinger til tilbudet i kommunen og i psykisk helsevern

• Regjeringen bør sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår organiseringen av psykiske helsetjenester for barn og unge, og som også ser på sammenhengen mellom hjelpen som tilbys i første- og andrelinjen.

• Regjeringen må endre helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene får en plikt til å tilby lavterskel psykisk helsetilbud til barn og unge.

• Helsedirektoratet må oppdatere veilederen «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» fra 2007 slik at den er i tråd med dagens lovverk, utfordringer og forventninger til kommunene.

• Helsedirektoratet bør kartlegge i hvilken grad helseforetakene ivaretar plikten til å veilede kommunene og sette inn tiltak om det avdekkes mangler.

(Kilde: Rapporten: «Jeg skulle hatt BUP i en koffert")

Dette har LOS bidratt til

• LOS skal veiled skolen, samarbeide med foreldre og koordinere samarbeidspartnere slik at alle jobber mot det samme målet.

• Skolefraværet har gått ned siden prosjektperioden ble avsluttet høsten 2018.

• Da prosjektperioden var over, scoret mange elever bedre på livskvalitet og skoletilknytning.

• Det var også flere som var fysisk på skolen.

• Noen få elever var ikke mer på skolen. Disse organiserte LOS andre tiltak for, som blant annet hjemmeundervisning.

(Kilde: Helle Bengtsson, prosjektmedarbeider i LOS)

BUP og BUPA

Bup = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling