Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

656 mennesker tok sitt eget liv i Norge i fjor, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Mange av dem som tar livet sitt, har en ruslidelse. Og mange av dem som tar sitt eget liv, gjør det få uker etter behandling.

Det viser funnene i en fersk doktorgrad fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

– Det er en stor gruppe med mennesker i Norge som det snakkes for lite om. Dette er det viktig å gjøre noe med slik at folk kan leve noenlunde fullverdige liv, sier forsker og vernepleier Martin Øverlien Myhre.

Det har lenge vært kjent at selvmordsrisikoen blant personer med en ruslidelse er forhøyet.

Men forskere har visst mindre om hva som kjennetegner de som tar livet sitt og hvordan behandlingen ser ut – og da har det også vært vanskelig å gjøre noe med det.

Med den kunnskapen de nå har fått gjennom forskningen, håper Myhre at de vil kunne forebygge selvmord bedre.

Ingen svikt, men

Det som kjennetegner dem som tar sitt eget liv kort tid etter behandling er:

• Kortvarig og lite stabilt behandlingsforløp. Kanskje har personen hatt et par netter i rusbehandling, et par netter i psykisk helsevern og noen turer innom poliklinikk.

• Flere har, i tillegg til en rusmiddelavhengighet, også psykiske lidelser eller personlighetsforstyrrelser.

• Flere har en historikk med å skade seg selv.

Myhre tenker det er viktig å ikke se på det som svikt fra tjenestenes side – at disse menneskene tar sitt eget liv kort tid etter behandling.

– Det handler om å gi folk gode tjenester, ha en plan og oppfølgingen på plass etter at de skrives ut. Det er for eksempel forhøyet risiko for selvmord i perioden etter en utskrivelse, sier Myhre.

I 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at det ikke gjøres nok for at personer med ruslidelser og psykiske lidelser får den oppfølgingen de trenger.

Fontene har nylig skrevet om tre tidligere rusavhengige som alle opplevde at de ble etterlatt til seg selv etter rusbehandling.

Et sårbart tema

Tommy Sjåfjell har selv erfaring med rus og psykiske lidelser og har bidratt inn i arbeidet med rapporten – fra perspektivet til en tidligere bruker.

Tommy Sjåfjell.

Anne Myklebust Odland

Han er ikke overrasket over funnene i rapporten, men han er overrasket over at det ikke er blitt tatt tak i tidligere.

Av erfaring vet at han at det følger mye skam med å ha en avhengighetslidelse. I tillegg er selvmord et sårbart tema, understreker han.

– Mye av rusbehandling er gruppebehandling. Ville du sittet der og snakket om det mest sårbare?

Sjåfjell har selv erfaring med selvmordsforsøk. Det tok mange år før han fortalte noen om det.

I dag er han vernepleier og jobber i KORUS sør. Der jobber han for å øke kompetansen om rus og psykisk helse ute i tjenestene.

Gjennom jobben er Sjåfjell ofte ute i tjenestene og snakker med pasienter. Han ser at det ofte skjer noe med både ansatte og pasienter når han begynner å snakke om selvmord.

– Det kan virke som mange har tanker om dette.

En kriseplan

Vernepleieren understreker viktigheten av gode overganger.

– Det må oppleves forutsigbart når man skrives ut, kommunen må være påkobla. Og så må det lages en kriseplan.

I en slik kriseplan kan det stå hvem du skal ringe hvis du merker at det begynner å bli vanskelig.

– Det er viktig å ha et trygt sted å være i en krise, sier vernepleieren.

Høy risiko

I fjor var det 83 færre som tok livet sitt enn året før, ifølge FHI. Det er likevel langt unna den nasjonale nullvisjonen som regjeringen innførte i 2020.

– Så lenge det finnes selvmord, så er det vanskelig å si at vi lykkes. Det gjør vi ikke.

Bodil Bjelland, psykologspesialist ved Blå Kors klinikk Haugaland.

Privat

Det sier Bodil Bjelland. Hun jobber som psykologspesialist ved Blåkors klinikk Haugaland, hvor de tilbyr integrert behandling i TSB (Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling).

Det handler om å kartlegge både rusmiddelbruk og psykisk helse.

– Det er helt avgjørende i forebygging av selvmord. Ofte er utfordringene mer sammensatte enn en ren ruslidelse, sier hun.

Selvmord er ofte et tema i behandlingen fordi risikoen er forhøyet i den pasientgruppen.

I samtaler spør Bjelland alltid om selvmordstanker. Hun spør heller én gang for mye enn én gang for lite.

Risikovurderinger gjøres også fortløpende.

– Vi må gjøre nye vurderinger ved endringer i rusmiddelbruk, ved behandlingsskifter, brudd i relasjoner eller andre store kriser.

Uten en plan

Overganger er særlig sårbare, forteller Belland.

– Risikoen øker når man går fra behandling til hverdagsliv. Det er krevende hvis man blir stående alene uten en plan, sier psykologspesialisten.

Derfor får alle tilbud om en oppfølgingstime kort tid etter utskriving. De ansatte informerer også om at toleransen er lavere etter en periode uten rus.

– Det øker risikoen for overdose, enten den er tilsiktet eller ikke.

Ved klinikken finnes også brukerstyrte senger. Hvis det blir vanskelig etter utskriving, kan pasienter med avtale få en seng i opptil fem netter. 

– Vi har ikke alltid plass samme dag, men vi sørger alltid for en konkret avtale om innleggelse, sier Bjelland.