Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

De to første gangene Marcus var ferdig i rusbehandling, ble han skrevet ut til ingenting.

– Da jeg kom hjem og alle mente jeg var frisk, så var løsningen min fortsatt rus.

Hanna Skotheim

Tredje gangen fikk Marcus den oppfølgingen han trengte - men det var helt tilfeldig.

Tilfeldig

sitter sammen med Jon og Alexander i et av møterommene på Retretten; en stiftelse som er der for dem som er på vei ut av rus og avhengighet. De ønsker kun å bli omtalt med fornavn av hensyn til seg selv.

Felles for de tre er at de alle har vært rusavhengige og at de, etter at de ble skrevet ut av behandling, fant Retretten ved en tilfeldighet.

– Ettervern er ikke et sted, som det kanskje burde vært. Ettervern er der du finner det. For meg ble det Retretten, sier Marcus.

Daglig leder Øyvind Sandve synes ikke det er rart at de oppdages ved en tilfeldighet. De har tross alt ikke brukt en krone på markedsføring. Det har de ikke penger til.

På et tidspunkt stod han mellom å si opp mange ansatte eller legge ned.

– Det er trist. Det kuttes overalt, sier Sandve.

Daglig leder for Retretten, Øyvind Sandve, har mange prosjekter selv om økonomien er trang.

Hanna Skotheim

Ikke noe system

Alle de tre tidligere rusavhengige mennene mener man bør ha en kontaktperson som følger dem gjennom behandlingen og i etterkant, helst til man er tilbake i jobb eller der man ønsker å være. Og helst skulle personen vært ansatt i staten, slik at man ikke må bytte person hvis man flytter.

Og så må oppfølgingen være mer systematisert.

– Det finnes et hav av tilbud, men det er ikke noe system for å informere om hva som finnes. Det er bortkasta tid med primærbehandling hvis det ikke følges opp etterpå, sier Alxander.

Hanna Skotheim

Han har vært flere ganger i behandling opp gjennom og aldri følt seg klar for det som kom etterpå - helt til han fant noe å fylle dagene med og et fellesskap som var godt for han. Og et rom for å snakke om følelser.

Nedprioritert

For noen år siden så forsker Dagny Adrianssen Johannessen på overgangen fra rusbehandling til den nye hverdagen som venter. Bakteppet var nettopp at flere skrives ut til ingenting og at mange opplever overgangen som vanskelig. Tilbudet fra kommune til kommune varierte også veldig.

– Kommunen har en lang liste over grupper og sosialpolitiske områder de skal prioritere, og de med rusutfordringer er sjelden høyest prioritert, sa hun til Fontene den gang.

I dag forteller Johannessen, som forsker på å sosialt arbeid og sosialpolitikk, at kommunene fortsatt står i en pressa situasjon - kanskje i enda større grad enn før.

– Siden personer med rusavhengighet er en nedprioritert gruppe, trenger man noe som forplikter mer fra myndighetenes side om hva ettervern skal inneholde. Kommunene kan tolke det ulikt hva det skal innebære, og det har vært problemet. Derfor er tilbudet så ulikt rundt forbi i landets kommuner, soer forskeren.

Utfordringen med at innhold i ettervernet kan tolkes ulikt fra sted til sted, er der fortsatt.

Men - det har skjedd noe positivt siden Fontene snakket med forskeren sist.

Regjeringen innfører integrert ettervern. Det vil si at sykehusene skal følge pasienter tettere gjennom forløpene og på veien tilbake til en hverdag. Dette skal de gjøre i samarbeid med kommunene, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Kommunene har en plikt

Forsker Dagny Adrianssen Johannessen synes det er positivt, men hun er usikker på hvordan det integrerte ettervernet settes ut i livet i kommuner med trange budsjetter.

For selv om regjeringen har styrket sykehusene med 50 millioner kroner til ettervern, hva med kommunene?

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning Arnesen (Ap), sier de også har styrket kommunenes psykisk helse- og rusarbeid med til sammen 300 millioner.

Videre understreker hun at kommunene har plikt til å yte tjenester overfor personer med rusmiddelproblemer - også de som trenger ettervern. De kan ikke velge vekk denne pasientgruppen, påpeker statssekretæren.

«Kommunene og KS har lenge vært opptatt av mer frihet til å følge opp det som ligger til deres ansvarsområder. Det følger regjeringen opp gjennom blant annet å gå fra inntekt til frie inntekter. Samtidig følger det ansvar med frihet. Vi skal samarbeide om å følge opp personer med rusmiddelproblemer, men dette må også kommunepolitikerne vise at de prioriterer i henhold til sitt ansvar».

Fontene har bedt om en kommentar fra KS, men de har ikke svart innen fristen.

Rett på en koordinator

Fontene spør statssekretæren om det er realistisk at alle som går til rusbehandling får en kontaktperson som følger dem også etter at de skrives ut.

Arnesen sier at alle pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett på en koordinator, men de vet at mange ikke tilbys dette av kommunen i dag. Det vil de gjøre noe med, sier hun.

Derfor er økt bruk av koordinator et av tiltakene i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Ensom

På ettervernstiltaket Retretten forteller Jon om at terapeuten hans i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fulgte han da han skulle få oppfølging. For han var det avgjørende.

– I blant er det vanskelig å komme seg over dørstokkmila. Du vet ikke hva som møter deg.

Hanna Skotheim

Jon har kjent på mye ensomhet. Da han ble rusfri, hadde han ingen å gå til. Ingen jobb og vennene fra rusmiljøet hadde han måttet kutte ut.

På Retretten fant han et fellesskap, faste rammer og et sted hvor han kunne snakke om følelsene sine. Han synes fortsatt det er vanskelig, men det kommer seg - bare han får nok tid.

– Man kan gå én time til en ruskonsulent i uka, men det var ikke nok for meg. Jeg har vært på Retretten daglig i et halvt år, og det er så givende. Jeg vil at andre skal få den oppfølginga med ettervern som vi har funnet her, sier Jon.

Lager konferanse

Et av tilbudene på Retretten er årsstudiet «Fra kaos til kompass», et kurs i endringsledelse. Som en del av studiet, må studentene arrangere en konferanse på rusfeltet.

Jon, Marcus og Alexander har sammen med ni andre jobbet med å arrangere Ettervernskonferansen som går av stabelen i juni.

For var det én ting de tolv hadde til felles så var det at de hadde funnet ettervernet tilfeldig. Det vil de gjøre noe med.

Jon, Alexander og Marcus har blitt sterkere i seg selv etter at de fant ettervernstiltaket Retretten.

Hanna Skotheim