Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Fontene har nylig skrevet om hva sosialarbeidere skal tåle å bli kalt på jobb. Flere tenker de bør tåle mer fra brukere fordi de er sårbare. Mange er også usikre på hvordan de skal reagere.

Stortingspolitiker fra SV og vernepleier Marian Hussein mener at man ikke skal tåle alt. Hun har selv blitt utsatt for rasisme og har tidligere jobbet som sosialarbeider på Nav før hun havnet på Stortinget.

– Vi står i situasjoner hvor mennesker vi skal bistå utsetter oss for verbale eller fysiske angrep. Jeg tror det er ekstra vanskelig når man får tilbakemeldinger på hvordan man ser ut, bakgrunn eller legning – av mennesker man skal yte en tjeneste til.

Hussein mener problemstillingen med hva sosialarbeidere skal tåle av rasisme og diskriminering har vært for lite diskutert.

– Jeg har jobbet steder hvor noen var kjipere mot deg fordi du var dame. Men der hadde vi et språk for å si at det ikke var greit og at damene som jobbet der skulle beskyttes slik og sånn. Sånn skulle jeg ønske at det også var for folk med minoritetsbakgrunn, sier Hussein.

Hun forteller at hun kjenner flere med minoritetsbakgrunn som har merket at belastningen har blitt for stor. Når de har sagt ifra, har ingenting skjedd.

Derfor etterlyser Hussein bedre sikkerhet og rettigheter for minoritetsansatte i velferdstjenester.

Aysel ble kalt «jævla utlending» på jobb. Hva skal sosialarbeidere tåle?

Vil utvikle en standard

I fjor kom Antirasistisk Senter ut med rapporten «Deg skal jeg ikke ha», om rasisme og diskriminering i helsevesenet.

Den viser at helsepersonell utsettes for rasisme fra både pasienter, kolleger og ledere – og at hendelsene sjelden følges opp på en god måte.

Med utgangspunkt i anbefalingene som kommer frem i rapporten, råder Marian Hussein regjeringen om å innføre følgende:

• Nasjonale standarder for HMS der rasisme og diskriminering eksplisitt inngår som arbeidsmiljørisiko.

En slik standard skal kartlegge og registrere rasisme og diskriminering. Ut ifra svarene man får, lages det retningslinjer for hvordan utfordringer skal følges opp på en arbeidsplass, forklarer Hussein.

– Hvis du jobber med noen som utsetter deg for skjellsord, så skal du vite hvor lenge du skal stå i det. Det skal kunne måles om man har tatt godt nok hensyn til en ansatt. Man skal ikke stå i en sånn emosjonell belastning over tid, legger hun til.

Nå jobber SV med å følge opp dette arbeidet på Stortinget, opplyser Hussein.

«Ekstra utsatt»

Arbeids- og inkluderingsminister, Kjersti Stenseng, er helt enig i at rasisme og diskriminering skal anses som en arbeidsmiljørisiko - og opplyser om at det allerede finnes lovverk for det.

«Regelverket i arbeidsmiljøloven beskriver hvordan arbeidsgivere skal jobbe for å forebygge trakassering og belastninger som følge av kontakt med andre. Arbeidsgiver har også plikter etter likestillings- og diskrimineringsregelverket», skriver Stenseng.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Leif Martin Kirknes

«Arbeidstakere som har en annen etnisk bakgrunn kan være ekstra utsatt, og dette må man ta hensyn til når man vurderer risiko og tiltak. Det gjelder alle yrker, enten man møter brukere, pasienter og kunder, eller jobber på kontor», skriver hun videre.

Statsråden påpeker at Arbeidsmiljøloven er en viktig beskyttelse. Men hun understreker viktigheten av å følge opp alvorlige hendelser når de skjer. Der spiller handlingsplanen mot rasisme og diskriminering en viktig rolle, mener Stenseng.

Gjort mye, men

Statsråden mener det trengs mer kunnskap for å gjøre arbeidsgivere bedre i stand til å verne ansatte som opplever trakassering, mobbing og ubehagelige opplevelser knyttet til rasisme og diskriminering.

Derfor har de nylig bedt om ny forskning som særlig skal se på trygghet i førstelinjen.

«Det skal være trygt på jobb, også for de som jobber med mennesker i sårbare eller krevende livssituasjoner», skriver Stenseng.

– Rapporten fra Antirasistisk senter viser at flere sier ifra til ledere om rasisme og diskriminering, men at det ikke skjer noe. Hvordan jobbes det for at arbeidsgivere tar tak i dette?

«Arbeidsgivere og arbeidstakere bør sammen jobbe fram løsninger som sikrer at det skal være trygt å være på jobb. Gjennom IA-avtalen har vi etablert ulike bransjeprogram, som er spisset mot ulike bransjer. I høst etablerte vi flere nye programmer, blant annet for undervisning, hjemmetjenesten og barnevernet».

Må følges opp

Fra i år har arbeidstakere fått et vern mot psykisk press på jobben. Det vil si at arbeidsgivere har fått et større ansvar.

Men for at de endringene skal ha en effekt, er man avhengig av at arbeidsgiver følger opp og at verneombud og tillitsvalgte involveres, understreker Stenseng.

Hun opplyser om at regjeringen i april satt i gang arbeidet med en nasjonal arbeidsmiljøstrategi. I den er det psykososiale arbeidsmiljøet vesentlig, opplyser arbeids- og inkluderingsministeren.