Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Folks inntrykk av og tillit til barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, og gjorde et byks fra 2019 til 2020.

Dette framkommer i en ny undersøkelse som Sentio research Norge har gjennomført på oppdrag fra Bufdir.

Godt over halvparten, 56 prosent, svarer i 2020 at de har godt inntrykk av barnevernet. Tre år tidligere var tallet bare 43 prosent.

Mari Trommald, direktør i Bufdir (Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet), tror det er er flere grunner til at tilliten øker, men gir mye av æren til de ansatte.

– Kvaliteten på barnevernets tilbud har blitt bedre, og vi ser at de som jobber der er mer opptatt av å få fram informasjon og forklare hva barnevern handler om, sier Trommald.

Et åpnere barnevern

Mediedekningen er avgjørende, siden en relativt liten andelen av befolkningen selv har erfaring med barnevernet. Både statlig og kommunalt barnevern har i senere år lagt vekt på å være tilgjengelige for mediene, mener Trommald.

– De som står i førstelinja har vært gode til å nyansere bildet og få fram de dilemmaene barnevernet står overfor. De gjør en fantastisk jobb, og de skal vite at befolkningen heier på dem, sier direktøren.

Oslo sier nei til masterkrav i barnevernet – får støtte av ansatte: – Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk

Høyest tillit i i Oslo

Tilliten til barnevernet er ikke jevnt fordelt, men øker med utdanning og inntekt. Den er høyest i Oslo og lavere på landsbygda. Nord-Norge skiller seg ut med lavere tillit til barnevernet i egen kommune. Det er også politiske skillelinjer, der tilliten er høyest blant SV-sympatisører og lavest blant dem som oppgir å stemme på FrP.

– Hva tenker dere om årsakene til disse forskjellene?

– Dette er noe vi ser for alle velferdstjenester. Det ser ut til at personer med lav sosioøkonomisk status i større grad henter sin informasjon om barnevernet fra sosiale medier. Der er er det veldig mye negativt. I mediene ellers har det, som sagt, blitt et mer nyansert bilde, sier Trommald.

Andelen som oppgir sosiale medier som kilde til hovedinntrykk er langt lavere i 2020 enn i 2019. Flere menn enn kvinner, og flere over 60 år har sitt hovedinntrykk fra TV, media eller presse.

8 av 10 vil melde til barnevernet

80 prosent sa at de ville henvende seg til barnevernet hvis de var bekymret for om et barn lever under skadelige forhold. Det er opp åtte prosentpoeng fra 2019. Tilbake i 2008 ville bare 62 prosent kontakte barnevernet dersom de hadde en slik bekymring. Andelen som ville meldt bekymring til barnevernet, er:

• Større blant kvinner enn menn

• Større jo høyere utdanning man har

• Større blant dem som har egen erfaring med barnevern

Menn, personer under 30 år og personer med lavere utdanning vil i større grad melde fra til politiet.

– I fagmiljøene pågår en diskusjon om hvorvidt terskelen for å melde er for lav, slik at barnevernet får mange saker som skulle vært håndtert av andre instanser. Hva tenker du om det?

– Vi kjenner den diskusjonen. Det er to ting å si om det. Det første er det veldig viktig at skolen, helsetjenesten og andre hjelper barn som har utfordringer. Barnevernet hjelper ikke disse barna alene. Det andre er: Hvis du først bekymrer deg for et barn, meld til barnevernet! Så kan de koble inn andre instanser hvis de ikke allerede er inne. All kunnskap viser at barnevernet oftere kommer for seint enn for tidlig, sier Trommald.

Sosionom i familievernet: – Noen har aldri fortalt om at barna er tatt fra dem. Det er så skambelagt

– Fortsatt en jobb å gjøre

Hun er svært fornøyd med de gode tallene, og minner om at koronakrisen er svært krevende for utsatte barn og unge.

– For at barnevernet skal komme tidlig inn, er vi avhengig av at både foreldre og nettverk har tillit til tjenesten. Men selv om det er gledelig at tilliten til barnevernet øker, så har vi fortsatt en jobb å gjøre. Det gjelder særlig blant dem med lavere utdanning og inntekt, sier Trommald.

Nå blir det streik: – Vi ser ingen grunn til at våre medlemmer i dette området skal tape lønnsmessig år etter år