– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

Anne Myklebust Odland

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet

Falske nyheter om norsk barnevern spres i utlandet. – Gråtende barn legger ned bamser utenfor norske ambassader, sier Therese Saur i Utenriksdepartementet.
28.09.2021
08:13
28.09.2021 08:20

anne@lomedia.no

Våren 2016 var det demonstrasjoner i elleve land i forbindelse med en barnevernssak som angikk en norsk-rumensk familie i Norge. Kampanjen het «fight barnevernet». Ansatte på norske utenriksstasjoner fortalte til Utenriksdepartementet (UD) at gråtende barn kom med bamser og la ned utenfor ambassadene i sympati med barn i norsk barnevern.

I 2019 ble det norske konsulatet i Sofia i Bulgaria tagget ned, og aksjonister trengte seg inn på kontoret til konsulen. I Tsjekkia har den norske utenriksstasjonen tidvis vært beleiret med demonstranter på utsiden.

– Aksjonene i utlandet er ofte tuftet på desinformasjon. De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

– Bulgaria tror vi kidnapper barn

I Bulgaria verserer blant annet en forestilling om at Norge kidnapper barn på skoler i Bulgaria og busser dem til Norge for å gi dem til homofile par.

– Utenriksstasjonen fanget det opp. UD har også fått mediehenvendelser på det, sier Saur.

Et TV-program i Litauen for noen år siden nørte opp under myten om at barn i andre land blir hentet til Norge for å supplere den norske gen-poolen som er degenerert og dårlig. Ifølge Saur lever myten i flere land.

TV-programmet i Litauen for noen år siden skapte myter om norsk barnevern.

TV-programmet i Litauen for noen år siden skapte myter om norsk barnevern.

Skjermdump fra UD

– Hva er farlig med slike teorier?

– En ting er om en person i Bulgaria eller Tsjekkia er skeptisk til systemet i Norge, men det kan også føre til at folk som er bosatt i Norge mister tiltro og tillit. Slike teorier er destabiliserende i et samfunn, det er det som er skummelt. Noen bruker konspirasjonsteorier til å undergrave vestlige verdier og til å så tvil om den norske velferdsstaten, sier Saur.

– Er det viktig å få kartlagt hvilke miljøer som sprer desinformasjon?

– Vi skulle gjerne blitt bedre på det. Vi ser at noen land peker seg ut. Mens vi har kjent godt til dette i Øst-Europa, ser vi også negativ oppmerksomhet rundt det norske barnevernet i land som USA og India, sier Saur.

Neste år kommer en ny Bollywood-produksjon om en norsk barnevernssak. En av de største Bollywood-stjernene er med, Rani Mukerji.

– Den er vi litt urolig for, sier Saur.

Barnevern er blitt utenrikspolitikk

Demoer og negative kampanjer foregår ifølge Saur både online og offline. UD opplever at e-poster til ansatte spammes, det er fysiske demonstrasjoner ved utenriksstasjonene og påstander deles og spres i sosialer medier.

– Aksjonister bruker kanalmiksen. Vår respons må derfor foregå i ulike kanaler de også, sier hun.

UD ser at det spres negativ oppmerksomhet rundt norsk barnevern i land som USA.

UD ser at det spres negativ oppmerksomhet rundt norsk barnevern i land som USA.

Skjermdump fra UD

Ved utenriksstasjonene gjøres det mye i det daglige; de snakker med folk og myndighetspersoner, de bidrar med fakta, oppklarer misforståelser, forteller Saur. Ambassadene har også kontakt med pressen lokalt, og med frivillige organisasjoner.

– Representanter fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har også vært med på bilaterale møter i utlandet og har hatt møter med lokalt barnevern for å oppklare misforståelser og fortelle hvordan norsk barnevern jobber. I tillegg kan vi også lære av hvordan andre land gjør det, sier Saur.

UD har også arrangert pressereiser til Norge for besøk i barnevernstjenester, og de jobber med andre lands ambassader for å sette dem i stand til å gi bedre råd til sine landsmenn som blir involvert i en barnevernssak i Norge.

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken

Noe er bare faktafeil

– På sosiale medier sauses legitim kritikk sammen med udokumenterbare påstander. Hvordan klarer dere å skille hva som er hva?

– Det er riktig at det er en saus! Men jeg tror vi er blitt flinkere til å skille på begrepene. Noe er feilinformasjon som kommer av faktafeil. Det er lettere å rette opp. Ved desinformasjon står en aktør og intensjon bak. Det er ofte verre. Falske nyheter kan være miks av både desinformasjon og feilinformasjon, men er lett for folk å dele videre.

– Hva gjør dere når dere oppdager falske nyheter som spres?

– De villeste påstandene kan det være vanskelig å imøtegå. Det er så drøyt at vi ikke alltid vil ha politikere til å snakke om det, for det kan bidra til å spre det ytterligere. Det kan også være noen kinkige problemstillinger som involverer Norges forhold til andre makter, sier Saur.

EMD-dommene brukes

– Har EMD-dommene hvor Norge er dømt gjort det lettere eller vanskeligere å komme desinformasjon til livs?

– Dommene har gitt norsk barnevern mer oppmerksomhet internasjonalt. Vi ser at særlig EMD-sakene og debatten i Norge, som er sunn og frisk og viktig, fanges opp av aksjonister i utlandet. Det kan være aksjonister som oppriktig kjemper for familieverdier og at staten skal ha mindre inngripen, eller aktører som bruker tematikken for å nøre opp om andre konflikter, og som ønsker å så tvil om det norske systemet, sier Saur.

Hun mener samtidig at dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) gir Norge en mulighet til å snakke om norsk barnevern og justeringene som gjøres.

– Har konspirasjonsteorier først og fremst opphav internasjonalt?

– UD er ikke konstitusjonelt ansvarlig for norsk barnevern, det er det Barne- og familiedepartementet som er. Derfor er ikke UD eksperter på det som rører seg i Norge, men samarbeider med Bufdir og departementet om dette. Det er i så fall de som må uttale seg om falske nyheter og desinformasjon i Norge, sier hun.

Aksjonene i utlandet er ofte tuftet på desinformasjon

Therese Saur, UD

28.09.2021
08:13
28.09.2021 08:20