Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Drapet på Tamima Nibras Juhar (34) har gjort at mange ansatte spør seg om bemanningen ved barnevernstiltak og i institusjoner er forsvarlig.

Yngva Birgitte Fearnley er nattevakt ved Barkåker ungdomssenter akutt i Vestfold, Bufetat region sør.

Gjennom 25 år har hun vært med på røffe runder, blant annet med ildspåsettelse og trusselsituasjoner med kniv. 

– Det er mer våpen og rus blant ungdom som bor på institusjon, sier hun og utdyper: 

– Spesielt er det mer bruk av nye rusmidler som gjør det uforutsigbart. Man tror man kjenner ungdommene, men så kan de ha tatt dop som vi ikke kjenner virkningen av. 

Ikke redd

Hun har fått spørsmål om hun er redd for å gå på jobb etter drapet som skjedde på Kampen natt til søndag 24. august.

– Mange har spurt hva jeg tenker disse dagene. Men nei, jeg er ikke redd. Jeg har stødige kolleger, og det har mye å si, sier Fearnley.

At de er stødige betyr at hun vet hvordan kollegene møter ungdommene og hvordan de har det med seg selv.

For henne er det mer enn antall ansatte på jobb som betyr noe for om det blir en trygg natt.

To på natten

Det er ikke lovfestet en bemanningsnorm ved barnevernsinstitusjoner, kravet er at bemanningen skal være «forsvarlig».

I Bufetat region sør er det innført at det skal være minimum to våkne nattevakter.

Som vaktansvarlig nattevakt er Fearnley med å vurdere hva som er behovet utover de to som er satt opp til å jobbe natt.

– Risiko og bemanning vurderes fortløpende. Når jeg er vaktansvarlig kan jeg be ansatte fra kveldslaget om å bli, eller jeg kan kalle inn, sier hun.

Yngva Birgitte Fearnley er nattevakt ved Barkåker ungdomssenter akutt i Vestfold.

Privat

– Når er det nødvendig å bemanne opp?

– Jeg prøver å få tak i stemningen på huset. Hvis den ikke er grei, eller hvis vi vet at vi trenger å hente eller lete etter ungdom på natten, da trenger vi å være flere.

Vurderer risiko

Fearnley forteller at de vurderer risiko ved vaktskifte, om det er noe som tilsier at det må bemannes opp på natt eller deler av natten.

– Hva er viktig for deg når du skal jobbe natt?

– Det er viktig for meg hvem jeg skal jobbe sammen med og hvordan kollegene har det med ungdommen. Av og til er det essensielt å skifte ut vaktlaget og få inn nye medarbeidere, hvis det trengs å skape en ny stemning, sier hun. 

Det er også viktig for henne at vaktlaget på kvelden formidler hvordan hver ungdom har det, om man merker at de er stressa, urolige, rusa.

– Er du enig i at «forsvarlig bemanning» skal bestemmes lokalt på institusjonen?

– Jeg savner ikke et lovkrav om bemanning, men vi kunne fått tydeligere retningslinjer på hva som er mandatet til vaktansvarlig på natt, sier hun.

Det kan være uklart for noen når man skal ringe ledelse på natta for å be om forsterkning.

– Jeg har lang erfaring som nattevakt og ringer ikke ledelsen klokken to om natten, men kanskje det blir gjort bedre vurderinger dersom vi får enda tydeligere mandat, føringer og retningslinjer, sier hun.

Etter Vollen-drapet

Trond Rekdal Henriksen, regiontillitsvalgt for FO (Fellesorganisasjonen) i Bufetat sør sier at stallordren er to våkne nattevakter.

– Dette ble innført som minstestandard i vår region etter Vollen-drapet i 2014, da en 15 år gammel beboer som tok livet av en nattvakt på en barnevernsinstitusjon i Asker, sier Henriksen.

Trond Rekdal Henriksen

Anne Myklebust Odland

– Bør det være et lovkrav at det skal være minst to våkne ansatte på nattevakt?

– Ja, det kunne det vært. Samtidig er det viktig at bemanning bestemmes lokalt, sier Henriksen og utdyper:

– Vi løser ikke all forsvarlighet med et visst antall ansatte på jobb. Det må sees på flere forhold, som sammensetning av kompetanse. Det viktige er at det gjøres daglige risikovurderinger, der man spør seg om det er noe spesielt som kan trigge ungdommen, sier han.

– Vil drapet som skjedde på Kampen få følger for hvordan forsvarlighet vurderes?

– Noen tillitsvalgte forteller om ansatte som er urolige for å gå på jobb. Drapet har gitt dem en «reality-sjekk» på at arbeidsdagen kan være farlig. Jeg gjetter på at ledelsen ved flere institusjoner nå stepper opp risikovurderinger, men dette blir bare spekulasjon fra meg, sier Henriksen.

Vurderes lokalt

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) påpeker at forsvarlighet handler om både antall ansatte på jobb, men også om hvilken kompetanse de har.

– Ledelsen ved institusjoner løser dette med å ha en institusjonsplan og stillingsplan, og dette vurderes av myndighetene som godkjenner institusjonene, sier Jan Kato Fremstad.

Jan Kato Fremstad

Bufdir/Tine Poppe

– Betyr forsvarlighet at det skal være minst to våkne nattevakter ved institusjoner?

– De siste årene har mange institusjoner lagt vekt på å styrke bemanningen på natt. Det skyldes blant annet at det har vært voldshendelser og ildspåsettelser, sier Fremstad.

Det er imidlertid ikke nedfelt i retningslinjer eller forskrift. I praksis har likevel alle regioner som standard at det skal være to nattevakter i kombinasjon med våkne og hvilende vakter, opplyser han.

– Hva som er forsvarlig bemanning vurderes lokalt.

Det er fordi mange forhold spiller inn, som sammensetning av beboere, institusjonens utforming, mulighet for skjerming, metodikk og hvordan gruppen ansatte er.

– Det gjøres jevnlige risikovurderinger, om nødvendig daglig og foran hver vakt, av hva som er bemanningsbehovet. Dersom det vurderes at det trengs forsterket bemanning, så skal dette bestemmes regionalt i Bufetat og på avdelingsnivå, sier han.

Mer våpen og rus

– Ansatte forteller om mer våpen og rus. Betyr det at det må tenkes annerledes rundt bemanning?

– Det er en oppfatning vi også hører fra våre regioner. Det er blitt en mer krevende ungdomsgruppe som bor på institusjoner. Desto viktigere er det at det gjøres vurderinger om bemanning på den enkelte institusjon og til hver vakt, sier Fremstad.

– Er det et betydelig voldspotensial ved barnevernsinstitusjoner?

– Risikoen for alvorlige hendelser er grunnen til at bemanningen er blitt styrket de siste årene ved de institusjonene der denne risikoen vurderes å være høy, både i statlige institusjoner og i rammeavtaler med private tilbydere.

I 2022 var det gjennomsnittlig mindre enn en voksen per ungdom, mens snittet i 2024 var 1,4 voksen per barn, opplyser Fremstad.

– Særlig er bemanningen styrket ved institusjoner som har plasseringer av ungdom med utagerende atferd. Bemanningstettheten har også har økt ved private institusjoner. Det ble gjort da det ble forhandlet nye rammeavtaler i 2022, sier Fremstad.

Styrker risikovurderinger

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) skriver på e-post til Fontene at barnevernsinstitusjoner til enhver skal tid ha forsvarlig bemanning og kompetanse.

– Dette inngår i kravet til godkjenning av barnevernsinstitusjoner. Hva slags bemanning og kompetanse som kreves for å sikre en faglig forsvarlig drift må vurderes konkret ut fra institusjonens målgruppe og målsetting, skriver Vågslid.

Lene Vågslid

Anne M. Odland

Barne- og familiedepartementet understreker at drapet på Tamima Nibras Juhar skjedde på et frivillig, forsterket hybeltiltak i regi av Oslo kommune, og ikke en statlig barnevernsinstitusjon.

– Likevel, gjør dette drapet at man må tenke annerledes rundt bemanning ved barnevernsinstitusjoner?

– Det er helt naturlig at dette temaet kommer på dagsorden etter en slik tragisk hendelse. De siste årene har det vært en prioritering å styrke arbeidet med risikovurderinger og opplæring i trygghet og sikkerhet for den enkelte ansatte, dette arbeidet må fortsette.