Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Natt til søndag 24. august ble Tamima Nibras Juhar drept da hun var på jobb i et frivillig, forsterket hybeltiltak gjennom Gemt AS.

– Jeg håper denne forferdelige hendelsen kan føre til et større fokus i helse- og sosialfagutdanningene på å forberede studentene på en jobb der mange vil oppleve trusler og vold regelmessig, sier Rolf Magnus Grung, førstelektor i vernepleie ved Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet.

Han sier det er en nokså stor variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene i hvor mye opplæring studentene gis knyttet til å jobbe med trusler og vold ut ifra et arbeidsmiljøperspektiv.

– Mens noen utdanningsprogrammer har satt av dager til denne opplæringen, har andre programmer bare satt av noen timer, sier Grung.

Han understreker at han ikke har full kunnskap om hvor mye de enkelte helse- og sosialfaglige utdanningsprogrammene tilbyr av slik opplæring, men ut ifra det han vet, og da særlig fra vernepleierprogrammene, er problematikken viet lite oppmerksomhet i undervisningen.

Dette må de lære

Han har adressert problemstillingen i flere år, blant annet da han var redaktør av nettstedet vernepleier.no.

 – Utdanner du deg til vernepleier, da kommer du til å jobbe i et voldsutsatt yrke. Det skal vi ikke underslå. Et stort antall vernepleiere opplever vold og trusler på arbeidsplassen. Mange jobber med brukere som kan være utagerende, sier Grung.

Det er en selvfølge at studentene i alle de helse- og sosialfaglige utdanningene skal forberedes bedre på dette, påpeker Grung.

Rolf Magnus Grung

Kamilla Elise Kjellevold

– Hva bør opplæringen omfatte?

– De må lære hvordan de kan være med på å redusere risiko, sier han.

I dette ligger blant annet kommunikasjon i risikosituasjoner, hvordan man plasserer seg i rom med brukere som har et voldspotensial, og bevissthet rundt skadepotensialet dersom ulike huslige objekter brukes som våpen mot personalet i en voldssituasjon.

– Det høres kanskje banalt ut, men jobber man med brukere med et voldspotensial er det alltid lurt å ha en ryddig kjøkkenbenk og et ryddig stuebord. Dette er nok noe man er bevisst på dersom vold forekommer hyppig, men er fort gjort å glemme dersom volden er lavfrekvent.

Ferdighetstrening

Grung mener studentene også bør få opplæring i aktuelt lovverk, og kunnskap om debrifing og kollegastøtte etter volds- og trusselsituasjoner.

 – Alt dette handler om hvordan man er med å skape et arbeidsmiljø hvor det kjennes trygt å jobbe, sier han.

Han viser til at Politihøgskolen har innredet klasserom med stue, kjøkken og bad, hvor politistudentene øver på særlig krevende situasjoner, og hvor de benytter seg av profesjonelle skuespillere til å spille krevende personer. 

– Dette er en type ferdighetstrening som også alle helse- og sosialfaglige utdanninger burde hatt, ikke bare politiutdanningen, sier han. 

Han mener politiet og helse- og sosialfaglige profesjonsutøvere møter mange av de samme personene i sin arbeidshverdag.

– Da er det et paradoks at politistudenter gis omfattende og systematisk opplæring i å ivareta egen og andres sikkerhet, mens det innenfor helse- og sosialfagene er mer tilfeldig hva den enkelte student lærer, både i mengde og innhold, mener Grung.

Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre

– Kan gi falsk trygghet

Anette Brogård Antonsen, studieleder for vernepleierutdanningen ved OsloMet, mener Grung tar opp et viktig tema. Hun skriver på e-post til Fontene at vernepleierutdanningen ved OsloMet har flere undervisningsaktiviteter som handler om håndtering av utfordrende og truende atferd.

– Studentene får en innføring i profesjonen, om yrkesrollen, etiske dilemmaer og ansvaret i møte med sårbare grupper. Videre i studiet arbeider studentene med relasjonelle ferdigheter og foranledninger til utfordrende atferd.

Grunnen til at dette ikke er mer fremtredende i emneplanene handler om at nasjonale retningslinjer ikke nevner vold og trusler eksplisitt som eget læringsutbytte, påpeker hun.

– Studieprogrammet er tettpakket, og det krever prioritering. Dersom noe skal inn, må noe annet ut.

Anette Brogård Antonsen

Privat

– Arbeidsgiver har ansvar

Hun understreker at arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for opplæring og etablering av rutiner knyttet til vold og trusler i arbeidsmiljøet.

– Slike tiltak må være tilpasset den konkrete klientgruppen, lokalene og situasjonene den enkelte ansatte står i. Dersom vi gir studentene en for generell opplæring i fysisk håndtering og risiko-redusering, kan det i verste fall gi en falsk trygghet, skriver hun.

Førstelektor Kari Høium ved OsloMet er ansvarlig for et nytt miljøterapeutisk emne denne høsten der de i større grad vil fokusere på håndtering av aggresjonsproblematikk.

– Vi utvider undervisning om konflikthåndtering, i et samarbeid med Oslo universitetssykehus på inntil tre timer.

– Nei, men det kan i beste fall gjøre studentene oppmerksomme på betydningen av å få styrket denne kompetansen i jobbsammenheng.

– Er det aktuelt med mer ferdighetstrening?

– OsloMet mangler egnede rom for rollespill og simulering der vi i større grad kunne fått utfordret studentene med aktuelle problemstillinger.

Dette hemmer muligheten for å kunne styrke det pedagogiske tilbudet på dette relevante og viktige temaet, mener hun.

– Studentene vil ha mer

Høgskolen på Vestlandet tilbyr et emne til tredjeårsstudenter i vernepleie, som tar opp voldsproblematikk i yrket.

Emnet kalles «Vernepleierfaglig arbeid mellom individ og system» og gir 15 studiepoeng.

– Tanken er å forberede både de som er ledere for den type saker og de som skal jobbe som miljøterapeuter, sier Eireen Finden.

Eireen Finden

Privat

Hun er førstelektor og faglig leder for Ecura Bo og habilitering, region Vest. Hun utarbeidet emnet i 2018 og underviser i det.

Temaer er kvalitet og forbedringsarbeid, vold, aggresjon, overgrep, sårbare grupper og risikovurdering på organisasjons- og individnivå. 

Hun sier de får tilbakemeldinger fra studentene om at de vil ha mer om dette. 

– Jeg tror likevel at Høgskolen på Vestlandet er den eneste institusjonen som har såpass mye om temaet, sier hun.  

Kan bestemme selv

Lærestedene har mulighet til å bestemme emner selv.

– Selv om beskrivelsene av læringsutbytte er klare, sies det ikke så mye om hvilke temaer man skal innom. Det betyr at hvert studiested i stor grad kan bestemme dette selv, sier hun.  

– Hvorfor mener du det er viktig å undervise i aggresjonsproblematikk? 

– Det skyldes bakgrunnen jeg har som vernepleier, og det jeg har stått i, sier Finden.

Hun forteller at man i en utageringssituasjon skal tenke fort, ivareta seg selv og andre og ikke minst brukeren selv. 

– Det er viktig med forebyggende arbeid, og da må man ha noen ressurser som utdanningsinstitusjonene kan gi. Man skal observere, se på framtoning mot brukere og ikke spille dem opp i avmaktsposisjoner, sier hun og legger til:

– Det undrer meg veldig hvis andre studiesteder ikke har mer fokus på dette i utdanningen, sier hun.  

Hun påpeker at det i neste omgang er arbeidsgivers ansvar å forberede arbeidstakerne, etter forskrift om utførelse av arbeid § 23 a-1.

– Det skal kartlegges risiko for vold og trusler, men dette utelukker ikke at studentene trenger opplæring under studiet.

I Ecura Bo og habilitering sikrer vi dette ved at alle arbeidstakere skal gjennom obligatorisk kurs om forebyggende arbeid i møte med vold og aggresjonsproblematikk, sier hun.