JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sosionomen kjørte 40 mil for å hedre Tamima: – Det er som å miste en lillesøster

– Kunsten skal minne om hennes innsats og de krevende arbeidsforholdene mange møter, sier sosionom og gatekunstner Roy Håvard Løseth.

Frode Rønning

Saken oppsummert

hanna@lomedia.no

– Det gikk veldig innpå meg, sier Roy Håvard Løseth, med kunstnernavnet Töddel.

Natt til søndag ble en barnevernsansatt drept mens hun var på jobb. Da Løseth så bilde av den drepte, smilende med en blomsterbukett i hånda, satte han seg umiddelbart ned for å tegne henne; Tamima Nibras Juhar som bare ble 34 år gammel.

Løseth valgte at buketten skulle være full av løvetenner. Et løvetannbarn er et barn som lykkes i livet til tross for en tøff oppvekst. Løseth synes blomsten var et fint symbol som viser bransjen de to jobbet i.

Da han hadde skjært ut sjablongen, satte Løseth seg i bilen og kjørte ens ærend fra Flekkefjord til Oslo og Kampen. Etter fem timer i bil, fant han en gul vegg, i nærheten av botreningstiltaket der hvor Juhar ble drept.

Løseth hadde hørt at Antirasistisk Senter skal holde et gult rosetog til minne om 34-åringen søndag. Da passet det med en gul vegg og gule blomster.

– Jeg har jobbet halve livet på institusjoner. Det er som å miste en lillesøster. Det er vondt og uvirkelig, men om det er én ting jeg har lært så er det å møte ondskapen med samhold og kjærlighet.

Løseth signerte bilde med kunstnernavnet Töddel og kjørte hjem igjen samme dag.

Les mer om gatekunstner Töddel og mannen bak her

Hanna Skotheim

Sårbar

Løset er utdannet sosionom og har jobbet med utagerende ungdom i 15 år. Han har blitt skutt i hånda med et salonggevær, trua med en bajonett, fått en jernstang i hodet og knekt flere ribbein, tær og fingre.

Etter å ha vært sykmeldt en stund, har han prøvd seg i litt ulike jobber, men han skal nok aldri jobbe i en barnevernsinstitusjon igjen, forteller han til Fontene.

– Jeg lever i motsetning til Tamima, og jeg er så heldig og har mine nærmeste rundt meg. På en annen side er livet også tatt ifra meg på grunn av en voldsepisode, sier Løseth.

Sosionomen synes det er helt katastrofe at Juhar var alene på jobb den natta. Selv har han stort sett jobba steder der risikoen har vært definert som høy, og da har de ofte vært fire på én ungdom. På nettene har de alltid prøvd å ha to nattevakter og stort sett klart det. Selv har han aldri vært alene på jobb.

– Man er så sårbar når man er alene. Det kan oppstå situasjoner som man aldri kunne ha forutsett. Da hjelper det ikke å ha dokumenter som sier at en ungdom ikke er farlig.

Løseth sikter til at PST kjente til den siktede på grunn av høyreekstreme holdninger, men vurderte trusselen som lav.

Ta vare på de ansatte

Sosionomen mener det skjer nesten daglig, at ansatte på barnevernsinstitusjoner får trusler eller står i andre krevende situasjoner. Og de fleste vet hvor uforutsigbart det kan være, sier han.

– Alle som har jobba på institusjon har sendt ungene til sengs og tenkt at det blir en rolig kveld og så ender det kanskje opp med tre døgn på lukket avdeling.

Løseth har troa på god bemanning og god opplæring for å stå sterkere i jobben, men han mener det aller viktigste er å ta vare på de ansatte.

Han reagerer særlig på den høye utskiftningen av ansatte på barnevernsinstitusjon. En rapport om turnover fra 2022 viste at nær halvparten av de ansatte på barnevernsinstitusjoner ville aktivt lete etter ny jobb i løpet av det neste året.

Må huske på de unge

Etter at bilde av 34-åringen kom på veggen på Kampen, har ikke telefonen sluttet å ringe. Det har i hvert fall føltes sånn for Løseth. Og alle tilbakemeldingene har vært fine, forteller han.

Løseth har også fått spørsmål fra familien og Antirasistisk Senter om de kan bruke bilde av Tamima Nibras Juhar i begravelsen og i rosetoget.

– Kunsten skal minne om hennes innsats og de krevende arbeidsforholdene mange samfunnsansatte møter, sier Løseth.

Midt oppi dette, mener Løseth at det er viktig å også huske på de unge som bor på barnevernsinstitusjoner rundt omkring i landet.

– Jeg er redd mange av dem føler på en stigmatisering. Mange har meninger om «instukids» og det vil man få flere meninger om nå, tror jeg. Derfor er det viktig at vi ivaretar de unge, ikke bare de ansatte.