Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Det skal være trygt å gå på jobb, også for våre folk.

Det var det mange som sa etter at 34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb. Også FO-leder Marianne Solberg.

Andreas Årseth er enig i det, men han mener ikke det er tilfelle.  

– Ansatte frykter for eget liv, sier han til Fontene.

Årseth er verneombud og jobber ved St. Hansgården ungdomssenter akutt. Det er underlagt Bufetat og er en statlig institusjon. Drapet på Kampen skjedde på et botreningstiltak som var underlagt et privat selskap.

Det er kjent at politiet undersøker om arbeidsgiveren til den avdøde kvinnen, Gemt AS, kan ha brutt arbeidsmiljøloven. Det kom fram i en pressemelding fra politiet tirsdag.

Verneombudet Andreas Årseth forteller at reaksjonene blant kollegene har vært mange siden nyheten ble kjent.

– Flere forteller at det er ubehagelig og at de føler seg utrygge. Mange har måttet tenke seg om hvor vidt jobben er verdt det, sier verneombudet.

Det har han selv også kjent på. Han synes det er ubehagelig hvis barna hans ser at så alvorlige hendelser kan skje der hvor pappa jobber.

– Gode folk slutter

Hvis det hadde vært flere på jobb ved botreningstiltaket i Oslo natt til søndag, tror ikke Årseth at drapet ville skjedd.

Hvis man er to, kan den ene hjelpe til eller hente hjelp, tilføyer han.

– Det er utrolig skuffende at ansatte er alene på jobb, sier verneombudet.

Men han er ikke overrasket.

Stram økonomi og nedskjæringer påvirker bemanningen, ifølge Årseth.

– Jeg vet at gode folk slutter fordi bemanningen ikke er bedre.

Nå håper han politikere og Bufetat ser at de trenger tiltak som vil øke bemanningen.

– Hvis det ikke skjer, vil vi miste enda flere.

Selv vil han oppfordre kollegene til å bli enda flinkere til å registrere avvik.

– Det er viktig at vi får dokumentert hvor hyppig det skjer hendelser som ikke er ønskelig. Det kan kanskje bidra til en endring.

Les mer: I Oslo er det slutt på alenearbeid

Ikke enkeltstående tilfelle

Kenneth Pedersen er FO-tillitsvalgt, sosionom og kollega til Andreas Årseth. Han har jobba ved akuttsenteret for ungdom i over 15 år.

Anne Myklebust Odland

Pedersen forteller at han har tenkt mye på det som skjedde natt til søndag. Han har kjent på hvor utsatte han og hans kolleger er i jobben.

Han mener det er viktig å huske på at drapet på Kampen i Oslo ikke er et enkeltstående tilfelle.

– Vi kan tidvis stå i utfordrende situasjoner med varierende alvorlighetsgrad. Ansatte kan ofte føle på at de er redde, sier Pedersen.

Deler avdeling

Der han jobber kan de dele avdelingen i to enheter hvis en ungdom utagerer. Det betyr imidlertid at de tre ansatte som skal jobbe på natta, må fordele seg. På den ene enheten blir det derfor bare én igjen.

Pedersen forteller at det gjøres en risikovurdering på om det er forsvarlig å være alene og at de ansatte da går med alarm, men at alenearbeid på institusjon samtidig alltid innebærer risiko og ofte er ubehagelig for ansatte.

Han og kollegene ser ofte at det er behov for økt bemanning, men han sier at det er vanskelig å få til på grunn av et trangt budsjett.

– Det er ekstra sårbart å jobbe alene som nattevakt. Uten at jeg kjenner til saken noe mer enn det som er skrevet om i mediene, så tror jeg ikke nødvendigvis dette ville skjedd hvis det var flere på jobb den natta.

Bedre bemanning?

Pedersen synes det er for tidlig å tenke framover etter en så fryktelig hendelse, men han håper at drapet kanskje vil sette søkelys på bedre bemanning og trygghet for de ansatte på institusjoner.

Fremover håper han Bufetat imøtekommer de ansatte på en god måte og at de snakker åpent om det som har skjedd. Men han forstår det når ansatte sier at de kanskje vil jobbe andre steder.

Han forstår også at unge kanskje vil revurdere ønsket sitt om å jobbe på barnevernsinstitusjon. 

Men han vil også understreke at det er en svært givende og viktig jobb.

– Det er en grunn til at jeg har jobbet på samme sted i så mange år.

Les mer: – Frykter at det skal skremme unge fra å studere barnevern

– Skal være forsvarlig

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør for økonomi og virksomhetsstyring i Bufdir, sier at de tar alle hendelser med vold på deres institusjoner på alvor.

– Denne typen hendelser følges opp i henhold til våre retningslinjer. Vi har forsterket muligheten til å registrere hendelser i avvikssystemet, og vi har bedre systematikk i oppfølgingen. Vi bruker kunnskap til læring både lokalt regionalt og i direktoratet, sier Fremstad. 

Bufetat har i løpet av 2024 økt bemanningen i de statlige institusjonene. I 2022 var det gjennomsnittlig mindre enn en voksen per ungdom, mens snittet i 2024 var 1,4 voksen per barn.

– Lovkravet er at bemanningen ved en barnevernsinstitusjon skal være forsvarlig. Det handler både om antallet ansatte på jobb og sammensetningen av kompetanse. Godkjenningsmyndigheten ser på stillingsplan og bemanningsplan og vurderer dette. Vi vet samtidig at det kan være situasjoner hvor det er krevende å sikre kompetanse med vikarbruk og stabilitet, sier Fremstad.

– Stemmer det at Bufetat skal kutte i utgifter til bemanning?

– Det er ikke helt presist å si at det er kutt, men det er behov for innsparingstiltak. Etaten fikk ikke en bevilgning i 2025 som fullt ut dekket innmeldte behov fra regionene. Det innebærer behov for å iverksette tiltak på hele barnevernsfeltet, og vi må se på alle forhold, sier Fremstad.

Høyere utgifter med høyere kompetanse

Økte bemanningskostnader som følge av en økning i antall ansatte og lønnskostnader knyttet til at medarbeidere har høyere kompetanse er blant det som har medført utgifter i inneværende år ut over bevilgningen.

Fremstad sier at etaten fikk om lag 50 millioner kroner mindre i bevilgning i 2024 enn det som ble definert som behovet.

Vurderingen av hvor vidt noe er forsvarlig, handler imidlertid om mer enn antallet ansatte på jobb, understreker Fremstad.

– Blant annet vurderes forhold på hver enkelt institusjon med sammensetning av beboergruppe og kompetansen som ansatte har.