Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Frp vil at omsorgsovertakelser skal være et statlig ansvar. Det står i partiprogrammet. Fontene har spurt Frps familiepolitiske talsperson hva som ligger i modellen de vil ha. 

Silje Hjemdal har ikke funnet tid til intervju og har svart skriftlig på e-post.

– FrP vil ha et skille hvor det statlige barnevernet får ansvaret for omsorgsovertakelser, og det kommunale får ansvar for hjelpetilbudet. På den måten vil ikke familiene lengre møte noen som har «to hatter». 

Fremskrittspartiet

Med to hatter menes at ansatte i det kommunale barnevernet er hjelpere, samtidig som de kan utøve makt ved å fremme tvangstiltak.  

Vil ha familiedomstol 

Det er den kommunale barnevernstjenesten som fremmer forslag om omsorgsovertakelse, men barnevernsnemnda, et statlig uavhengig organ, fatter vedtak etter forhandling med vitner.  

– Frp vil erstatte barnevernsnemnda med en familiedomstol. Hva vil forskjellen være?

– Saker om omsorgsovertakelser trenger like god rettssikkerhetsgaranti som i alle andre rettsprosesser. Det er lite hensiktsmessig med barnevernsnemnd, med egne og dårligere prosesser. Derfor bør slike saker inn i det ordinære rettsapparatet, i domstoler med høy kompetanse på familierett, skriver Hjemdal.  

– Naivt

Svein Helland Sivertsen er fagansvarlig for barnevern i KS Konsulent. Det er et datterselskap i KS som bistår kommuner med rådgivning og kompetanseheving. 

Sivertsen har selv bakgrunn som avdelingsleder i Norges største barnevernstjeneste - Stavanger.

– Omsorgsovertakelse er komplekst og krevende, og å tenke at man kan løse det med omorganisering er nokså naivt, sier han. 

Diskusjonen kommer med jevne mellomrom, ifølge Sivertsen. Barnevernsutvalget gikk blant annet inn i problemstillingen i rapporten om rettssikkerhet. 

Å frata foreldre omsorgen for barn uten deres samtykke vil være en krevende prosess uavhengig om det er statlig eller kommunalt barnevern som fremmer et vedtak om omsorgsovertakelse, påpeker han.  

– Når foreldre fratas omsorgen mot sin vilje, er det lett å peke på at det er systemet det er noe galt med, eller at barnevernet er inkompetent.

Mer byråkrati 

– Det er det statlige uavhengige organet barnevernsnemnd som beslutter omsorgsovertakelse, så hva innebærer egentlig Frps forslag? 

– Det er riktig. Det er viktig å presisere at kommunalt barnevern kun fremmer sak om omsorgsovertakelse, men at det er nemnda som avgjør.

Sivertsen mener Frps forslag vil innebære at overgangen i en sak fra kommunalt til statlig organ vil bli krevende. Flere aktører vil neppe gjøre dette lettere. 

– Det forundrer meg at Frp foreslår noe som vil føre til mer byråkrati, sier han. 

Forslaget fra Frp vil kreve samhandling mellom tjenester.

– På et tidspunkt må kommunen måtte si «nå tenker vi at dette blir en 5.1-sak (tvangssak)». Når skal statlige myndigheter inn i saken? sier han.

– Ikke nok mengdetrening 

Han vedgår at det er utfordringer knyttet til omsorgsovertakelser, som det må ses nærmere på. 

– Mange små barnevernstjenester får ikke mengdetrening på denne type alvorlige saker. Men statlig ansvar er ikke svaret. 

Sivertsen foreslår at Bufetat (Barne, ungdoms, og familieetaten) i samarbeid med mindre barnevernstjenester kan bistå med utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 7–15 år etter samme modell som Senter for foreldre og barn. 

I dag har Senter for foreldre og barn kun et tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0–6 år.

Sivertsen mener man også bør se på om sentrene skal ha bistandsplikt i denne type utredninger.

– Dette vil heve kvaliteten og bedre rettssikkerheten på saker som fremmes for nemnda, og gi et kompetanseløft til barnevernstjenestene som får bistand. 

Må jobbe med relasjon 

– Frp viser til at ansatte i barnevernet har to hatter. Er det problematisk?

– Både ja og nei. I de få sakene der barnevernstjenestene blir nødt til å fremme sak om omsorgsovertakelse, kan dette være utfordrende.

Sivertsens erfaring er at der hvor barnevernstjenestene har jobbet godt med relasjonen til både barn og foreldre fra første møte og vært åpne og transparente gjennom hele «saksreisen», så blir disse utfordringene mye mindre.

– Å bryte relasjonssporet og overføre saken til staten løser etter min mening ikke utfordringene. 

Sivertsen understreker at løsningen i de krevende sakene er å legge vekt på relasjon og medvirkning. Da kan man få til et godt samarbeid, selv om man er uenig i sak, påpeker han.

Sivertsen forstår heller ikke Frps motivasjon for en familiedomstol. Også det mener han er et blindspor. 

– Jeg mener dette ikke er avgjørende, så lenge vedtak kan ankes til tingrett og lagmannsrett, sier han.

Forsøk på kvikk-fiks

Marianne Solberg er leder i FO (Fellesorganisasjonen), der mange ansatte i barnevernet er organisert. Hun stusser over Frps forslag.

Hun spør seg hva det skal løse i praksis hvis kommunen ikke skal ha ansvaret for å fremme sak om omsorgsovertakelse. 

– Det er det kommunale barnevernet som kjenner barnet og familien. Dette blir et forsøk på å kvikk-fikse noe, sier Solberg.

Marianne Solberg

Hanna Skotheim

Hun lurer også på hvordan Frp tenker at ansvarsdelingen mellom kommune og stat skal organiseres.

– Skal kommunens ansatte sende melding til det statlige Bufetat, og så skal de rykke ut og undersøke saken? Det kan ikke være et skjema som fylles ut og sendes inn. Det blir for enkle løsninger på komplekse systemer, sier hun. 

– Frp begrunner forslaget med at ansatte i barnevernet ikke skal ha to hatter. Forstår du at ansatte kan havne i rollekonflikt? 

– Dilemmaet vil fremdeles være der, fordi en eventuell bekymring uansett må tas videre. Her skapes det bare et nytt nivå. Dessuten er det mange ansatte i velferdstjenestene som må ha på seg flere hatter til enhver tid, sier Solberg.

Hun mener det er verre hvis omsorgsovertakelser skal isoleres til en egen oppgave.

– Man jobber med familier, det handler om samarbeid og relasjon, sier hun. 

Solberg understreker at ansatte må ha nok tid til å jobbe godt faglig.

– Ansatte må få rett til å få veiledning, kompetanseheving og være med på tverrfaglige drøftinger. Det vil heve kvaliteten i tjenestene.