Anne M. Odland

anne@lomedia.no

I Lerkendal barnevernstjeneste i Trondheim ble det for flere år siden ansatt en fagperson til å ha veiledning med alle ansatte. En psykiatrisk sykepleier og faglig utdannet veileder ble hentet inn utenfra.

Det ble lagt til rette for at de skulle dele emosjonelle belastninger. Det skulle handle om dem selv, ikke om sakene de hadde.

– Flere var skeptiske til utbyttet og mente det ville stjele tid, sa teamleder Kari Klungervik Berdal til Fontene for et års tid siden.

Kari Klungervik Berdal, teamleder i Lerkendal barnevernstjeneste.

Ole Martin Wold

Erfaringene deres med veiledningen er blitt forsket på av RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse. Forskerne har også gjort studier i to andre barnevernstjenester for å kartlegge og utvikle gode strukturer for veiledning.

I tillegg er det gjennomført studier gjennom flere år, der blant annet ansatte og 142 barnevernsledere har gitt forskerne svar.

Dette er publisert i rapporten Lederforanket veiledning i barnevernet (LedVei) fra Kommunesektorens organisasjon (KS).

Leders rolle er viktig

Forskerne anbefaler noen prinsipper for at veiledning skal fungere. Ikke minst understrekes det hvor viktig lederens holdning er.

– Det er mye som skjer i en barnevernstjeneste; presserende oppgaver og situasjoner må hele tiden håndteres. Det kan gjøre at veiledningen ikke gjennomføres. Da er det viktig med en leder som prioriterer veiledning, slik at det ikke utsettes hver gang det kommer noe i veien, sier Torill Moe, førsteamanuensis i barnevernsledelse og prosjektleder for LedVei. 

Hun understreker at ledere, både i selve tjenesten og i kommunen, bør være tydelige på at veiledning av ansatte skal prioriteres. Det må tilrettelegges for god veiledning både av ansatte, veiledere og ledere. De må også ha en holdning til temaer man tar opp.

Nødvendig veiledning er lovpålagt, men loven definerer i liten grad hva veiledningen skal inneholde. Dette har Barne, ungdoms, og familiedirektoratet (Bufdir) tidligere laget en veileder om.

Sak og prosess

– Hva mener dere forskere at veiledningen bør handle om? Skal man snakke om saker man har eller seg selv?

– Det er viktig å avklare formålet, hvorfor man møtes til veiledning. Det er viktig å få veiledning i både faglige spørsmål og emosjonelle belastninger, sier Moe.

Veiledning kan bety at man snakker om hvordan den enkelte håndterer oppgaver knyttet til sak. Veiledning i prosess derimot skal stimulere den enkeltes utvikling og bevissthet som fagperson.

– Det er mulig å drøfte sak og prosess i sammenheng, men hvis man kombinerer det i samme veiledning, så er erfaringen at det kan bli mest snakk om sak og mindre om hvordan en selv takler jobben, sier Moe.

– Hvorfor er veiledning rundt egne følelser og reaksjoner i jobben så viktig?

– Det er viktig å reflektere over egen yrkesrolle, alternative valg man har, og reaksjoner på det man jobber med, sier hun.

Ikke én modell

Veiledning er et lovfestet kommunalt ansvar, men dette løses ulikt i barnevernstjenestene, ifølge rapporten.

– En av forskjellene er hvem som tar veiledningen. En barnevernstjeneste har valgt å ansette en fagperson til å ta prosessveiledning, mens en annen tjeneste har satset på å profesjonalisere intern veiledning, sier Moe.

Praksis må tilpasses behovene i hver tjeneste, påpeker forskeren.

Veiledning er et lovfestet kommunalt ansvar, men det løses ulikt i barnevernstjenestene.

Ole Martin Wold

Hun er opptatt av at det ikke er mulig å ha en modell for veiledning. Det skyldes at kommunene er ulike. Fagmiljøene og kompetansen i barnevernstjenestene er ikke lik.

Derfor har forskerne heller kommet fram til noen viktige prinsipp for veiledning. Blant annet anbefaler de at veiledningen skjer systematisk, at det forankres i en ledelse som prioriterer det og at den som skal veilede har nødvendig kompetanse.

– Hvor ofte bør ansatte ha veiledning?

– Det viktigste er at det skjer fast og regelmessig. Nyansatte kan ha behov for veiledning annenhver uke, mens erfarne ansatte kanskje ikke har det samme behovet. Behovet for veiledning kan også variere med hvilke saker man har, sier Moe.

Fleksibilitet er derfor vel så viktig, slik at behovene til den enkelte ansatte ivaretas, påpeker forskeren.

Vil spre kunnskap

Gro Sannes, spesialrådgiver i KS påpeker at de fleste barnevernstjenester gjennomfører veiledning som de skal ha, men at det er et potensial for å styrke det. KS kommer nå med klare anbefalinger for å lykkes.

– Kunnskapen er utviklet i kommunene. De elsker å lære av hverandre og det lover godt for spredning av kunnskapen, sier hun.

Gro Sannes, spesialrådgiver i KS.

KS

Hun understreker at god veiledning er kjempeviktig for å beholde ansatte og utvikle kompetansen, for å reflektere godt over egen praksis og sikre at kommunene leverer gode tjenester.

– Hva er den sterkeste anbefalingen?

– At veiledning er forankret i ledelsen. Vi vil være enda tydeligere på at leder må formidle at veiledning er viktig og verdifull bruk av tid. Det må også være et tydelig mål for veiledningen, slik at den treffer behov i tjenesten, både i prosess og sak, sier Sannes.

– Skal det være opp til hver tjeneste hva veiledningen skal inneholde og dreie seg om?

– Ansatte bør få veiledning i både sak og hvordan jobben påvirker dem. Man bør i alle fall være bevisst på hva som er behovene hos ansatte og når man gjør hva, sier Sannes.

– Hvordan vil KS følge opp anbefalingene fra forskerne?

– Vi vil spre kunnskapen og bruke det i videre arbeid med å styrke tjenestene. Rapportens funn og anbefalinger vil også bli brukt barnevernslederutdanningen ved NTNU, sier Sannes.

– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle