Barnevernet:
Slik holder de sykefraværet nede: – Vi har stor frihet
De har fleksibel arbeidstid fra 8 til 20 og styrer selv når de vil jobbe, uten å skrive timelister.
Marit Øygård Andreassen og Tone Meland lufter seg fra kontoret i Tromsø. De viser humoristisk fram det de kaller «isbjørngange»: Da går de slik, for å speide etter bjørn i hver sin retning.
Marius Fiskum
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
Det har vært tomt og stille i lokalene til MST-teamet i Tromsø fram til klokken 11 denne arbeidsdagen.
MST står for Multisystemisk terapi. Det er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen 12–18 år med alvorlige atferdsvansker.
Teamene er statlige og underlagt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Nå kommer lederen og en kollega inn på kontoret med treningsbag og sier blidt hei til medarbeiderne.
De to har startet arbeidsdagen med trening. Nå skal teamet møtes for veiledning i sakene de holder på med.
Terapeutene jobber hvor de vil. F.v: Tone Meland, Marit Øygård Andreassen og Gry Sørli.
Marius Fiskum
Har holdt seg frisk
Onsdager er den eneste dagen i uka hvor ansatte er pålagt å møte opp på kontoret. Ellers legger de opp arbeidsdagene som de vil mellom klokka 8 og 20.
Det kan være en nøkkel til det lave sykefraværet på denne arbeidsplassen.
De siste ti årene har det knapt vært sykefravær, og ingen langvarige arbeidsrelaterte fravær.
Sykmeldinger har vært på grunn av beinbrudd, graviditet og Covid.
Sykefravær Bufetat
• I 2024 tredje kvartal var sykefraværet i Bufetat 7,3 prosent. Målet er fravær under 8 prosent.
• Institusjonsdriften har høyere sykefravær enn andre arbeidsplasser i Bufetat.
• Langtidsfraværet har økt. Det er størst vekst i diagnosegruppen psykiske lidelser.
• Sykefravær blant yngre arbeidstakere øker. Det er også slitasje på eldre arbeidstakere i institusjoner.
Kilde: Nærvær og sykefravær i Bufetat 2024.
Sosionom Tone Meland har holdt seg frisk etter at hun startet i teamet for sju år siden.
Tone Meland foretrekker å komme innom kontoret hver dag.
Marius Fiskum
– Hva gjør at dere ikke blir syke?
– For meg er det fleksibiliteten, at jeg styrer dagene selv. Jeg kan for eksempel trene på dagen, sier hun.
Dessuten kan jobben tilpasses.
– Jeg kan flytte et møte, ta det på Teams, eller ta det rolig hjemme. Men det er lov å være syk, absolutt, sier hun.
Arbeidsmiljøet var så dårlig at de måtte leie inn psykolog. Slik ble stemningen snudd
Får kompensasjon
Terapeutene i teamet er ikke pålagt å skrive timelister. Arbeidsinnsatsen er basert på tillit og oppgavene som skal gjøres.
De blir kompensert gjennom en særavtale med et tillegg på 16.000 kroner i måneden. Det utgjør 192.000 kroner i året.
– Jobb og fritid flyter, hvordan er det?
– Det er livsstil. Jeg svarer på telefoner når jeg trener eller er ute med barna, sier Meland.
Tone Meland liker å være på kontoret i Tromsø.
Marius Fiskum
– Hvordan er det å begrense arbeidet selv?
– Det er nok å gjøre, så det er en fordel at man lager gode arbeidsplaner, disponerer oppgavene og setter grenser, sier Meland.
Mange familier vil møtes ettermiddager og kvelder. Da passer hun alltid på å avslutte til klokka 20.
En uke i måneden har de vakt hele døgnet. Noen av ukene med vakt kan det være telefoner hver natt, andre ganger ingenting.
– Foreldre ringer hvis ungdommen ikke er kommet hjem på natta, hvis de har ruset seg eller det har vært konflikt, sier Meland.
Alle i teamet er kjent med sakene og kan svare familiene på det de trenger hjelp til.
David fikk panikkanfall på vei til jobb. Da valgte han å være ærlig med sjefen
Multisystemisk terapi (MST)
• Et behandlingstilbud for familier med ungdom i alder 12–18 år, som gis av statlige spesialiserte team.
• Den kommunale barnevernstjenesten henviser til oppfølging fra MST. Oppfølging fra teamet er basert på samtykke, men barnevernsnemnda kan pålegge MST med hjemmel i lov.
• Kriterier er alvorlig norm-/regelbrytende atferd, som konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.
• Målet er at ungdommen skal få hjelp til å bli boende hjemme, gå på skole og få en meningsfull fritid.
• MST kan være et alternativ til institusjonsplassering, men kan også brukes i fosterhjem og som et tiltak fra institusjon til hjem eller fosterhjem.
Kilde: MST Tromsø
Utmerker seg positivt
Det er 24 MST-team i landet, inkludert teamet som er opprettet i Oslo i år. Ingen av teamene har høyt sykefravær.
Arbeidsplassen MST utmerker seg positivt i den statlige barne- og familieetaten i alle landets regioner. Samtidig ville det slått merkbart ut dersom noen ble sykmeldt, da det er enheter med opptil fem ansatte.
Det går fram av 2024-rapporten Nærvær og sykefravær i Bufetat.
Gry Sørli og Marit Øygård Andreassen tar seg en tur på kafe på formiddagen.
Marius Fiskum
Ove Solsvik, regiontillitsvalgt for FO (Fellsorganisasjonen) i Bufetat region nord tror det kan ha å gjøre med arbeidsformen.
– Jeg tror det handler mye om måten teamene jobber på og hva de får til, sier han.
At ansatte opplever god nok kvalitet på tjenestene de er satt til å levere, kan ha innvirkning på helsen og sykefraværet, slår Bufetat-rapporten fast.
I rapporten refereres det til studier ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) om at 30 prosent sykefravær kan spores til forhold på arbeidsplassen: Kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserer risikoen for sykefravær.
De ble syke av jobben. Nå forteller kvinnene hvordan det kunne vært unngått
24 MST-team
• De første MST-teamene ble opprettet for 25 år siden.
• Det er 24 team i landet. Hvert team består av tre til fire terapeuter og leder/veileder.
• I stedet for å utvide et team med flere ansatte, opprettes flere team så teamene ikke blir for store.
• Teamene er ofte tverrfaglige, med blant annet sosialfaglig og helsefaglig personale.
• Teamene følges opp av nasjonale konsulenter fra Bufetat som passer på at metoden følges.
Kilde: MST Tromsø
Velger å komme
Leder av MST-teamet i Tromsø, Marit Øygård Andreassen, mener de viktigste grunnene til trivsel og lite fravær er dette:
• Jobben gir mening og mestring.
• Fleksibilitet til å legge opp arbeidsdagen.
• Gode lokaler i sentrum med gratis parkering og at teamet er mye sammen.
I 2020 fikk MST-teamet i Tromsø Arbeidsgledeprisen i Bufetat.
Marius Fiskum
Ingen av terapeutene trenger å være på kontoret unntatt når de har møter. Men mange velger å komme.
– Folk blir i jobben og holder seg friske og det er så deilig! utbryter Andreassen.
– Hva kan det skyldes?
– Jeg tror det handler om friheten vi har i arbeidet og at metoden MST gir raske resultater for familiene, sier hun.
Teamet opplever at ungdom blir rusfrie, har mindre kontakt med politi, gjør bedre innsats på skolen.
Sykefraværet sank i fjor høst: – Tror vi er over toppen
Tilgjengelig for kollegene
Andreassen er alltid tilgjengelig for medarbeiderne i teamet. Hun er psykologspesialist og gir dem veiledning. De kan ringe henne når som helst på døgnet, alle dager i uka året rundt utenom ferier.
– Det er ikke en stor påkjenning for meg. Jeg er kompensert for det og vet at det er viktig for de ansatte og jobben de gjør i familiene, sier hun.
Marit Øygård Andreassen roser medarbeideren for gode framskritt i en sak.
Marius Fiskum
Som leder får hun om lag 300.000 kroner i året i kompensasjon i tillegg til grunnlønn.
Selv har hun ofte et par ski stående i gangen ved kontoret. Hun liker fleksibiliteten, at hun kan tilpasse dagene.
En tur ut på kafé i arbeidstiden med en kollega setter hun pris på, for å snakke om noe helt annet. Samtidig må hun være forberedt på å svare på telefon hvis en terapeut trenger støtte akkurat når hun skal spise middag.
– Vi er aldri helt på jobb eller helt fri, men det gir ikke for mye slitasje. Enten trives man med det og blir kjempelenge i jobben, eller så er det noe som ikke passer. Oppsiden er at man får styre dagene selv og bestemme over egen tid, sier hun.
Passer på balansen
Noen perioder kan være intense, andre dager er det roligere. Noen dager er de en time på kontoret, andre ganger åtte timer.
Teamet i Tromsø har fem ansatte. De snakker om saker de har, om ungdom som skal hjem etter å ha vært på institusjon og om samarbeid med skoler.
Marius Fiskum
– Det er min jobb som leder er å passe på at det blir 37,5 timers uker for dem, sier Andreassen.
Hun har individuelle samtaler med medarbeiderne annenhver måned om metoden, hvordan de har det i jobben og sikrer balansen mellom jobb og fritid. Hun spør om hva som gir dem energi og hva de trenger for å ha det bra.
– Jobb og fritid glir inn i hverandre. Jeg kan si til en medarbeider at «nå ser jeg at du har droppet mandagsjoggingen» som betyr mye for deg. Har du for mye? Det er viktig at du holder på den!
– Er dette din ledelsesfilosofi?
– Nei, det ligger i metoden. Det gode jeg bidrar med er tilliten jeg viser ansatte og til jobben de gjør. Min jobb er at de holder seg til metoden og har en god arbeidshverdag, sier hun.
Denne barnevernstjenesten har nesten ikke sykefravær. Her er hemmeligheten
Flere saker
Marit Øygård Andreassen og Tone Meland lufter seg fra kontoret i Tromsø. De viser humoristisk fram det de kaller «isbjørngange»: Da går de slik, for å speide etter bjørn i hver sin retning.
Marius Fiskum
Slik holder de sykefraværet nede: – Vi har stor frihet
På en glassvegg i Sandefjord sentrum forsøker fosterhjemstjenesten å nå ut med budskapet om at det trengs flere fosterfamilier. Ved siden av står fosterhjemsrådgiverne Therese Enstad Trøen og Julia Baker.
Hanna Skotheim
Slik vil de løse fosterhjemskrisa: – Vi må gjøre det fristende
Hvem skriver den beste søknaden, mennesket eller robot?
Colourbox
– Jobbsøknaden blir for pompøs med KI
Mange unge har aldri lært å mislykkes, mener psykolog Line Marie Warholm.
Ellen J. Jarli
Unge forventer at voksne skal fikse problemene, mener psykolog
– Det er krise at barnevernstjenesten ikke har kapasitet til å møte fast i U16 som skal stoppe kriminalitet, mener Jonny Røsbak Hanssen.
Marius Fiskum
Ungdomskriminalitet: – Det er absurd at barnevernet ikke er med
Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft for LOs medlemmer, ifølge leder Peggy Hessen Følsvik.
Brian Cliff Olguin