Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Regjeringen vil styrke bekjempelse av kriminalitet med 2,8 milliarder kroner og kaller satsingen «Gjengpakke 2». Mens 2,4 milliarder skal gå til politiet, skal 100 millioner går til tiltak i skolene.

Det kommer fram i det som er lekket fra statsbudsjettet for neste år. Budsjettet legges fram mandag.

Forventer kriminalitet?

Harald Eidsaa er rektor ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund og har ansatt flere miljøterapeuter i skolen. Han opplever at alt er snudd på hodet i det som kommer fram av budsjettlekkasjen.

– Det virker som det bevilges penger til politi fordi det forventes at ungdomskriminaliteten skal øke i stedet for at pengene brukes inn i grunnskolen og i barnehagene. Hvis vi skal sørge for at det blir færre ungdomskriminelle, trenger vi flere trygge voksne, sier Eidsaa.

Han er enig i at politiet også trenger mer penger og at også de som allerede har havnet på skråplanet, skal ivaretas. Men han mener millionene kunne gått til politiet og milliardene til skolevesenet. Han stiller seg også skeptisk til beredskapsteamene.

– Beredskapsteam er der fordi man forventer at noe skjer. Vi trenger det også, men er ikke hele poenget å hindre at noe skjer? Da må flere trygge, voksne inn i norsk skole. Nå forsvinner i stedet mange trygge voksne fordi kommuner må kutte. Og så ender man med å måtte bevilge mer penger til politiet i 2026.

Av de 100 millionene, skal nemlig 70 av dem gå til såkalte beredskapsstem. 30 millioner skal gå til skolemiljøteam.

Kunnskapsdepartementet kan foreløpig ikke bekrefte noe mer enn dette:

Beredskapsteamet skal bestå av kompetente fagpersoner, miljøarbeidere, barnevern og andre yrkesgrupper med kompetanse på forebyggende arbeid.

De opplyser også om at teamene skal samarbeide tett med kommunene og politiet.

Hvorvidt beredskapsteamet skal holde til på skolen eller ikke, er uklart. Også hvorvidt teamene skal erstatte miljøterapeutene i skolen eller komme i tillegg til.

Et eget opplæringssenter

Mona Larssen Kjærvoll er relasjonsterapeut i Pedagogisk psykologisk tjeneste i Rogaland fylkeskommune. Hun jobber med å få elever til å fullføre skolen, og med å forhindre at de havner inn i kriminelle miljøer eller får utfordringer med rus.

Hvis målet er å få alle elevene inn i ordinær skole, tenker Kjærvoll at de to teamene er gode tiltak – til en viss grad.

– Det vil ha effekt på dem som har lette til moderate utfordringer. Men jeg tror ikke de vil klare å favne dem med større, alvorlige utfordringer, sier Kjærvoll som er utdannet vernepleier.

Mona Larssen Kjærvoll er blant annet innom Jåtta videregående skole i Stavanger. Det er her hun er avbildet fra en tidligere anledning.

Hanna Skotheim

Men hun tenker ikke at den ordinære skolen nødvendigvis er riktig for alle.

– Rus er blitt hverdagslig og mange elever slutter på videregående. Jeg har en elev nå som er på vei inn i kriminalitet. Skolen mener han ikke kan være på skolen, men hva skriver vi han ut til da? Vi skriver han ut til kriminelle miljøer.

Hvis de 100 millionene skal brukes fornuftig, mener Kjærvoll at de må brukes til å etablere ressurssentre som kan drive med opplæring i arbeidstrening for elever som har utfordringer med rus, psykiatri og kriminalitet.

– Hvis du havner i en trafikkulykke så havner du på et opptreningssenter hvor du skal trene deg opp til å leve et normalt liv igjen. Et slikt senter bør også finnes for disse barna og unge.

– Du jobber med å forhindre frafall fra skolen, men så sier du at tallet på elever som slutter på skolen er skyhøyt. Fungerer da det du gjør?

– Det må en større innsats til enn det som er i dag for at vi skal se effekten på skolevegring. Nå er det sporadisk opptil hver enkelt skole og kommune om hvordan de vil prioritere ressursene sine. Hvis det ikke presiseres hvordan skolen skal organisere ressursene, gjør de det på sin måte.

– Må tørre å snu utviklingen

Miljøterapeut Mari Laksnes Breistrand synes det er bekymringsverdig at det ikke satses mer på forebyggende tiltak. Særlig siden hun og hennes kollega Simon Sanka Jensen ser at det har en effekt. De to jobber som miljøveiledere i Overhalla kommune i Trøndelag, og jobber både med å veilede lærerne, men også med å følge opp ulike elever. Ved behov, er de tilgjengelig for dem 24 timer i døgnet.

– Vi ser effekten av å være så tidlig inne. Vi opplever at barn og unge forteller om krenkelser de har opplevd eller andre ting som er vanskelig i livene deres fordi de opplever å ha en relasjon til oss. Det å ha den sosialfaglige kompetansen til stede på skolene er også en trygghet for lærere og andre på skolene, sier Mari Laksnes Breistrand.

Miljøterapeut Mari Laksnes Breistrand og Simon Sanka Jensen som er utdannet sosialpedagog fra Danmark er de to miljøveilederne i Overhalla kommune.

Hanna Skotheim

Miljøterapeuten synes ofte hun ser at det gis minst penger til forebygging og mest til tiltak som koster mest, men som gjerne er tiltak som settes inn når det har allerede har gått galt.

– Vi må tørre å snu den utviklingen.

Simon Sanka Jenser opplever at behovet for dem bare blir større og er bekymret for dagens økonomiske situasjon i mange norske kommuner.

– Henvendelsene har bare eksplodert fra kontaktlærere, foreldre og elever som ønsker veiledning og støtte. Det vil gå helt feil vei hvis vi skal begynne å spare inn, sier han.

Stramme budsjetter kan gå utover alle ikke-lovpålagte tjenester, som blant annet miljøterapeuter i skolen.

Hva blir riktig prioritet?

FO, fagforeningen for sosialarbeidere, reagerer på det de mener er en skjevfordeling mellom justispolitiske tiltak, sosialt arbeid og forebygging.

– Jeg er alltid fornøyd når det faktisk kommer fram i et statsbudsjett at det skal satses i skolen. Men dette sier litt om hva man prioriterer høyest og styrkeforholdet mellom justis-sporet og forebyggende arbeid med ungdom og det vi mener bør løftes høyere.

Marianne Solberg, forbundsleder i FO.

Hanna Skotheim

Det sier forbundsleder i FO, Marianne Solberg. Hun mener det må satses på forebygging i skolen og på det som går direkte til ungdommer i utsatte situasjoner.

– Man kan jo undres litt. Hvis man mente at vi skulle være i forkant og sørge for reell forebygging, så må vi tørre å prioritere det når pengene skal fordeles også. Det er ikke primært politiet som er best til å drive det forebyggende arbeidet, sier Solberg.

Hun opplever at alle snakker om tidlig innsats og at det skal satses på, men når det settes opp mot kommunens lovpålagte oppgaver, så blir det et umulig regnestykke å få til å gå opp, mener forbundslederen.

– Er det da riktig å opprette disse nye beredskapsteamene eller skulle man heller gjort en skikkelig jobb på hver enkelt skole og bygget på det man har?