Flere lærere slutter fordi det blir for tøft. Miljøveilederne ruster dem til å stå i jobben

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Ute i skolegården på Hunn skole i trøndelagskommunen Overhalla samler en jentegjeng seg rundt Simon Sanka Jensen og Mari Laksnes Breistrand. Sjetteklassingene kjenner de to voksne godt. Både fordi de har en egen jentegruppe med dem, men også fordi de ofte er der de er, alltid klare for å slå av en prat.

Barnevernspedagog Mari Laksnes Breistrand og...

Hanna Skotheim

... sosialpedagog Simon Sanka Jensen vil helst være tilgjengelig for alle elevene som trenger dem.

Hanna Skotheim

Sanka Jensen som er utdannet sosialpedagog fra Danmark og barnevernspedagog Laksnes Beistrand kan høres ut som typiske miljøterapeuter i skolen, eller miljøveiledere som de heter. De er der for de elevene som trenger dem, forebygger at andre elever havner utenfor og er mye i kontakt med foreldrene.

Det de mener skiller dem fra andre miljøveiledere i skolen, er at de også veileder lærere, gir dem kompetanseheving og legger opp til kollegastøtte dem imellom. De er der også i større grad for flere elever samtidig og ikke bare én-til-én. Og så er de ansatt under oppvekstsjefen i kommunen, ikke rektorene. Det betyr at de for eksempel aldri må trå til i en klasse hvis mange av lærerne er syke en dag.

Støtter hverandre

Klokka er to en tirsdag i mars, og lærerne ved Hunn barneskole er ferdig med undervisningen for dagen. Det er klart for teamtid. Vanligvis går den tiden med til logistikk, forefallende arbeid og praktisk planlegging. Nå fylles hver fjerde time av teamtiden med kollegastøtte.

I forkant har lærerne sendt inn en problemstilling som de ønsker å lufte i fellesskap med de andre. Men først skal de alle ta et minutt og tenke på en fin ting som har skjedd siden sist. Flere av dem lukker øynene, og det blir helt stille.

Rundt et bord samler lærerne seg på Hunn skole. Til timen har de tatt med seg hver sin problemstilling som de ønsker å lufte med resten av gjengen og miljøveilederne. Her sitter Hilde Øvereng (t.v) og Lise Skaage (t.h.).

Hanna Skotheim

Så er det kontaktlærer Jane Fjellet sin tur.

– Jeg synes det er vanskelig å ikke bekymre meg for barna når jeg kommer hjem. Noen av barna er med meg hele tiden, spesielt når det er helg eller ferie. Det går utover nattesøvnen, sier Fjellet.

– Hva ønsker du deg fra oss? spør Sanka Jensen.

– At vi kan samtale om det og så trenger jeg råd, sier hun.

Mens en av lærerne anbefaler å sette av egen bekymringstid, er det en som sier at hun må huske å puste – med hele seg.

– Du er utrolig omsorgsfull, og de sårbare barna trenger deg. Men hvor mye gagner det dem at du går rundt og bekymrer deg for dem hver dag? sier en av lærerkollegene.

Fjellet blir blank i øynene. Det hender at det blir litt snørr og tårer under kollegastøtten, advarer hun om i forkant.

Kontaktlærer på Hunn skole, Jane Fjellet, synes det er veldig nytting med kollegastøtte for lærere.

Hanna Skotheim

– Tøft å være lærer

I løpet av det siste året har vi hørt om lærere som slutter i jobben fordi det blir for tøft. Miljøveilederne skal ta av for noe av det trykket slik at lærerne kan drive med det de er best til, nemlig undervisning. Og så skal kollegastøtten ruste lærerne til å klare å stå i jobben selv om det er krevende perioder.

– Det er tøft å være lærer i dag. Det er vanskelig å få elevene til å motta undervisning, og de sosiale utfordringene er mer synlige, sier Simon Sanka Jensen.

Simon Sanka Jensen er utdannet sosialpedagog fra Danmark. Han skulle gjerne sett at dette var en utdannelse i Norge også.

Hanna Skotheim

Med små grep, mener han derimot at lærerne og elevene kan få en enklere hverdag.

– Men da må de vite hvordan de jobber med for eksempel regulering, barn med traumer og de som er utsatt for vold. Flere lærere sier at det er noe de ikke vet nok om, sier sosialpedagogen.

Barnevernspedagog Mari Laksnes Breistrand har 13 år bak seg i barnevernstjenesten. Hun har erfaring med barn som er blitt utsatt for krenkelser, rus, vold og overgrep, og mener dette er viktig kunnskap å ha som miljøveileder. Hun er også godt trent i å vurdere hva som haster mest av saker. Ellers så har de begge et stort nettverk fra tidligere slik at de enkelt kan komme i kontakt med for eksempel barnehuset, overgrepsmottaket eller etterforskere i politiet. Miljøveilederne er opptatt av at kompetansen deres skal komme lærerne til gode.

Det hender at de to miljøveilederne også er til stede i klasserommet. Da holde de gjerne et ekstra øye med de elevene de vet er sårbare, men de skal også følge med på alle de andre for å forebygge at noen faller utenfor.

Hanna Skotheim

Tettere på

Det var den tidligere rektoren ved Namsos ungdomsskole, Grete Mo, som introduserte miljøveiledere i skolen i kommunen. Hun hadde lenge sett et økende problem med elevgrupper som lærerne ikke visste hvordan de skulle håndtere. Dermed ble de overbelastet, og sykefraværet økte. Hun så at det ble særlig tungt for lærerne når elever begynte å fortelle om vold i nære relasjoner, seksuelt misbruk, selvskading og alkoholisme i hjemmet.

– Det ropes ofte etter flere ressurser i klasserommet, men det hjelper ikke å fylle på med folk hvis ikke kompetansen er der, sier Mo.

Da Mo ble kommunalsjef for oppvekst i Overhalla kommune for fire år siden, startet arbeidet med å ansette de to miljøveilederne. Midlene er tatt fra det som kunne gått til spesialpedagog-stillinger.

– Vi vil heller bruke midlene til å forebygge og være tettere på tidligere, sier Mo.

Kommunalsjef for oppvekst i Overhalla kommune, Grete Mo, tenkte på at hun ville ha miljøveiledere i skolen allerede da hun jobbet i Namsos som rektor.

Hanna Skotheim

Hun tenker det kan sitte langt inne for andre kommuner å ta av andre midler. Selv mener oppvekstsjefen at det handler om hvordan man velger å se på det.

– Når så mange elever har utfordrende atferd eller andre sosiale vansker, trenger lærere og andre ansatte veiledning på det.

Dessuten er det færre elever som får spesialundervisning etter at miljøveilederne ble ansatt, ifølge Mo.

– Jeg har ikke noe problem med å forsvare midlene vi bruker på miljøveiledere. Det viktige er at vi opprettholder ressursene selv om færre timer blir brukt på assistenter i skolen.

Alltid tilgjengelig

På Hunn skole har de også ansatt vernepleiere som jobber én-til-én med elevene. De stillingene er vel så verdifulle som lærerne og miljøveilederne, mener kommunalsjefen for oppvekst.

Nå skulle hun bare ønske at de hadde to miljøveiledere per skole som kunne arbeide i team med de ansatte.

I dag jobber barnevernspedagogen og sosialpedagogen på to skoler. De drar også på hjemmebesøk, helst på kveldene når foreldrene har tid. De har en egen konto på Snapchat hvor de kommuniserer med elevene, og de er alltid tilgjengelige på melding. Det er viktig for å hjelpe barn og unge tidlig. Dessuten er det ingen som misbruker tilgjengeligheten. Er det et barn eller ungdom som tar kontakt en lørdag kveld, har de alltid en god grunn.

I tillegg organiserer de ulike aktiviteter for noen av elevene, som blant annet artsfiske eller vaffelsteking.

Mari Laksnes Breistrand er glad de er to.

Siden de er to, kan de også vurdere hvem av dem som er best til å ta en sak. Kanskje har en av dem bedre erfaring eller har fått bedre relasjon med en elev eller en familie.

Miljøveilederne er glade for at kommunen tør å satse på dem.

– Mange drømmer om en sånn jobb. Vi kan være der for så mange hele tiden, inkludert de voksne på skolen, sier Simon Sanka Jensen.

Mari Laksnes Breistrand og Simon Sanka Jensen er glad de er to miljøveiledere og at de er en mann og en dame - selv om det bare var tilfeldig.

Hanna Skotheim