Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) kunngjorde i dag at to norske dommer fra mars i år (Hernehult og Pedersen) som regjeringen har anket, ikke slippes inn i storkammer. Dom er dermed endelig i disse sakene.

Norge ble i begge sakene felt for å krenke artikkel 8 om retten til familieliv.

– Vi mener EMD i de to sakene har utfordret balansen mellom barnets beste og hensynet til biologiske foreldre, sa barnevernminister Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten, da det i mai ble kjent at regjeringen ville anke dommene.

Over tretti saker på vent

Over tretti norske barnevernsklager venter på behandling i EMD. Arnfinn Bårdsen, norsk dommer i Strasbourg, sier dette om prosessen videre:

Arnfinn Bårdsen sier EMD nå vil fortsette behandlingen av norske barnevernssaker som har ligget på vent.

Nadia Frantsen

– Det er nå avklart at det ikke blir flere storkammersaker. Det betyr at EMD kan fortsette den videre behandlingen av de sakene som har vært stilt i bero i påvente av panelets beslutning.

I lys av avklaringen som ligger i storkammerdommen i Strand Lobben og de etterfølgende og enstemmige kammerdommene, er det hans håp at EMD vil kunne avgjøre en betydelig del av de gjenværende sakene i komite med tre dommere.

– Prosessen her vil måtte ta noe tid, men jeg har håp om at de første vil være avgjort i løpet av året, skriver han på epost til Fontene.

- Antakelig bra at det ikke blir ny sak

Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo mener det er like greit at det ikke blir storkammersak i sakene Hernehult og Pedersen. I de to dommene sier ikke EMD uttrykkelig at hensynet til barnet bør veie tyngst i avveiningen mot retten til familieliv, og det var dette regjeringen ønsket en tydeligere avklaring på.

– Det er en fare at en dom i storkammer ville blitt mer bastant. Muligens ville et storkammer sagt enda tydeligere at det ikke er lov å bygge avgjørelser på feil som tidligere er gjort i en sak, sier hun.

Hun forklarer: EMDs syn er at selv om barnet er blitt knyttet til fosterhjemmet, kan man ikke la være å tilbakeføre barnet til foreldrene dersom omsorgen i utgangspunktet ble tatt på feil grunnlag. Barnet kan heller ikke bli adoptert hvis det er gitt for lite samvær på et tidligere tidspunkt.

– Dette trumfer hensynet til barnet, som vi setter høyt i Norge. I Norge er vi opptatt av å se hvordan barnets situasjon er i dag, ikke tilbake til da feilene ble gjort, sier hun.

Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap ved UiO er lettet over at det ikke blir storkammersak i sakene som regjeringen anket.

Terje Heiestad/Millimeterpress

Hun har skrevet om dette i Juridika: Kommentar til Høyesteretts storkammeravgjørelser om barnevern etter EMDs dommer mot Norge.

Reagerte på dommene

Det hun reagerte mest på i de to EMD-dommene som regjeringen valgte å anke er at feil som er begått i barnets sak skal ligge barnet til last.

– Dersom barnet bor i en ny familie og har behov for stabilitet, må dette veie tyngre enn hensynet til foreldrene. Det beste som kunne skjedd med en storkammersak er at EMD ville sagt tydeligere at hensynet til barnet må gå foran.

Men EMD kunne kommet til en annen konklusjon, og det er det som er skummelt, mener hun:

– Jeg er redd for å rote opp i dette. EMD kom i mars til en konklusjon som Høyesterett klarte å finne en vei ut av og som det går an å leve med, sier hun.

Hver sak er individuell

27. mars avsa Høyesterett avgjørelse i tre saker om barnevern. Da var det kjent at EMD felte Norge for brudd på retten til familieliv i de to dommene Hernehult og Pedersen, hvor dom falt 10.mars.

– Høyesterett håndterte disse dommene på en god måte i avgjørelsene sine. De henviste til at EMD også sier at man må vurdere hver enkelt sak individuelt. I dommene fra Høyesterett uttales det at retten vil «måtte velge omsorgsovertakelse eller adopsjon hvis dette på domstidspunktet klart fremgår som den riktige løsningen hensett til barnets beste, til tross for at det tidligere er gjort feil ved behandlingen av saken».

– Jeg er glad Høyesterett presiserte at feil fra myndighetenes side ikke skal gå utover barnet og at det derfor kan bli boende i fosterhjem, eventuelt bli adoptert, dersom det er best.

Storkammersak i januar

Den neste norske saken som skal opp i storkammer med 17 dommere er Abdi Ibrahim mot Norge. Den er berammet til 27. januar 2021.

Anna Lutina, som er advokat for Abdi Ibrahim, sier hun ikke kjenner godt nok til sakene Hernehult og Pedersen som regjeringen anket, men sier de uansett har begrenset relevans til hennes klients sak.

Anna Lutina er advokat for Abdi Ibrahim. Saken hennes mot Norge skal for storkammer i januar 2021.

Privat

– En henvisning av de to sakene ville hatt begrenset relevans i forhold til Abdi Ibrahims sak. Saken hennes gjelder spørsmål om Norge har krenket hennes religion og livsyn etter EMK artikkel 9. Hennes sønn ble fosterhjemsplassert og senere adoptert i strid med hennes ønske av kristne fosterforeldre som tilhører Misjonskirken, sier Lutina.

I Abdi Ibrahims sak har allerede EMD konstatert en krenkelse av artikkel 8.

Staten har ikke anket dette.

– Hennes sak er svært viktig for å få avklart grensene for fosterhjemsplassering og tvangsadopsjon på tvers av religion og livssyn, ikke bare i Norge, men i alle land som er tilknyttet konvensjonen, sier Lutina.

Advokater holder kurs

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) startet i høst med å kurse ansatte i barnevernstjenestene landet over i dommene fra EMD. Avdelingsdirekør i Bufdir, Anders Henriksen, sier det ikke er noe problematisk ved å sette i gang kursing, selv om regjeringen hadde anket to dommer.

Barnevernsansatte over hele landet skal kurses i lov og rett etter EMD-dommene. Bydel Alna var først ute

– Høyesterett har gitt viktige føringer til domstolene, fylkesnemnda og barneverntjenestene i sine tre avgjørelser fra mars i år. EMDs avgjørelser behandles grundig i disse dommene. Som fagdirektorat for alle landets barneverntjenester har det vært viktig for oss å følge opp og informere om disse føringene. Dette står ikke i motstrid til at Norge har bedt om storkammerbehandling av to saker i EMD, sier Henriksen.

Han sier direktoratet har hatt dialog med departementet om dette og har et konkret oppdrag om å informere tjenestene om føringer som vil bidra til å styrke rettsikkerheten i norsk barnevern.