Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Etterlysningen av begrepet «sosial» er ikke ny, men nå har forskere på oppdrag fra Fellesorganisasjonen (FO) gått grundig til verks for å sjekke om det er grunn til bekymring. Er sosialt arbeid og sosialfaglig kompetanse usynliggjort og under press?

Forskere fra Nord universitet har tatt for seg tre arbeidsfelt som er viktige for FOs medlemmer: barnevernet, Nav og rus- og psykisk helse. De har intervjuet ledere og ansatte og analysert tall og styringsdokumenter, som offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

Her er hovedfunnene som ble presentert på FO-dagene, som pågår i Oslo torsdag og fredag:

Barnevern:

• Begrepet barnevernsfaglig har erstattet sosialfaglig.

• Ansatte oppfatter barnevernsarbeid som en spesialisering innen sosialt arbeid, men bruker ikke det begrepet.

• Ansatte vet ofte ikke hvilken grunnutdanning kollegene har, de er mer opptatt av arbeidserfaring og eventuell master.

• Både ansatte og styringsdokumentene påpeker kompetansemangel, men nevner i liten grad sosialfaglig kompetanse.

• Andelen sosionomer ansatt i kommunalt barnevern er stabil, mens andelen barnevernspedagoger har økt fra 35 prosent i 2011 til 40 prosent i 2021.

• I institusjonene øker andelen barnevernspedagoger og sosionomer, mens andelen ufaglærte synker.

• Begrepet sosialfaglig kompetanse er fraværende også i de nye retningslinjene for bachelor- og masterutdanningene for barnevernspedagoger. Forskerne spør om dette kan bety at fagforståelsen snevres inn.

Professor Øystein Henriksen er en av forskerne som har sett på sosialfagets status og posisjon i helse- og velferdstjenestene.

Hanna Skotheim

Nav:

• Kompetansen som etterspørres er ikke knyttet til noen bestemt profesjon, men til tverrfaglige begreper som kartlegging, veiledning og oppfølging.

• De ansatte mener at de driver med sosialt arbeid, men de kaller det noe annet, for eksempel oppfølgende arbeid eller miljøarbeid.

• Kompetansebehovene i Nav og innholdet i sosialarbeiderutdanningene har nærmet seg hverandre.

• Utdanningene har tatt inn mer arbeidslivskunnskap, i tråd med villet politikk.

• Andelen sosionomer i Nav har økt noe, fra 13 prosent i 2011 til 15 prosent i 2021.

• Nav legger mer vekt på å se individet i sammenheng med familie og lokalsamfunn, men bruker i liten grad analyser og metoder fra samfunnsarbeid, som er mer vanlig i andre land.

Utdanningene har tilpasset seg Navs kompetansebehov, sa Asgeir Solstad fra Nord universitet.

Hanna Skotheim

Tjenester innen rus og psykisk helse:

• Sosialfaglige profesjoner er nesten ikke nevnt i de 13 stortingsmeldingene som kom på disse feltene fra 2006 til 2022.

• Når sosialt arbeid nevnes, er det i forbindelse med lavterskeltilbud.

• Sosialarbeidere nevnes ikke aleine, men sammen med andre profesjoner, som sykepleiere og psykologer.

• Når spesialistkompetanse nevnes, er det konsekvent helsefaglig kompetanse, ikke sosialfaglig. Dette til tross for at meldingene legger stor vekt på forebygging.

• Ansatte bruker ord som miljøterapi, miljøarbeid og oppsøkende arbeid om jobben de gjør.

• Ansatte oppfatter at sosialfaglig kompetanse også kan komme fra arbeidserfaring, man må ikke ha en bestemt utdanning.

• Det blir stadig flere vernepleiere i rusinstitusjonene, mens andelen barnevernspedagoger og sosionomer synker.

• Sosialt arbeid utføres, men artikuleres ikke, konkluderer forskerne.

Et tydeligere helsefokus i rusomsorgen gjør at det søkes etter vernepleiere og sykepleiere, ifølge forsker Kristin Berre Ørjasæter.

Hanna Skotheim

– Lite opprør i Norge

På alle de tre arbeidsfeltene finner forskerne at hjelpebehovene er større enn før. Folk har mer alvorlige og sammensatte problemer. Ansatte melder om mer sykdom, mer medisinering og høyere konfliktnivå. En annen fellesnevner er at ansatte opplever stramme rammebetingelser som begrenser muligheten for å gi mennesker så god hjelp som de ønsker.

– Det er grunn til å spørre om dårlige rammebetingelser rammer sosialt arbeid mer enn andre profesjoner, sa Øystein Henriksen, professor i sosialt arbeid på Nord universitet.

Lisbeths kollega ble knivdrept på jobb: – Det er kjempetøft å høre alle detaljene som kommer nå

Han understreker at dette forskningsprosjektet ikke gir entydige svar, men peker på noen tydelige utfordringer for profesjonene. Forskerne finner at det er arbeidsstedet som gir sosialarbeidere en faglig identitet, mer enn hvilken utdanning de har. De fleste er lite opptatt av skillene mellom de tre profesjonene barnevernspedagog, sosionom og vernepleier.

Videre finner forskerne at både sosialarbeiderne og utdanningene i stor grad tilpasser seg tjenestene.

– Det er lite oppgjør her i landet sammenlignet med internasjonale trender som empowerment og frigjøring. Så kan vi spørre oss om det er fordi vi har en raus velferdsstat at vi ikke trenger å stå opp for brukerne, eller er det fordi sosialarbeiderne har glemt sin samfunnskritiske oppgave? spurte Henriksen.

Nav etterspør ikke sosialfaglig kompetanse, men bruker tverrfaglige begreper som veiledning og oppfølging. Det bekymrer FO.

Hanna Skotheim

Radikal grep i helsevesenet

Statssekretærer fra Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet forsikret alle at de skulle ta med noen funn fra rapporten tilbake til sine statsråder.

Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet lovet at Helsepersonellkommisjonen som regjeringen har nedsatt, vil komme med radikale forslag for å løse ansattekrisen i helsevesenet.

– Sosialfaglig kompetanse er helt vesentlig i helsevesenet for at pasienter skal få sine rettigheter oppfylt. Vi må alle ta ansvar for å synliggjøre den kompetansen. Men jeg tror vi er ved veis ende med å liste opp profesjoner, sa Rønning-Arnesen på spørsmål om det kommer tydeligere krav til for eksempel sosionomer på sykehus.

Nøkkelpersonell

Trine Fagervik fra Barne- og familiedepartementet understreket at barnevernspedagoger og sosionomer også i framtida vil være nøkkelpersonell i barnevernet.

– Vi må være bevisst språkbruken. Det helhetlige blikket dere har er svært viktig, fordi familienes problemer blir mer og mer komplekse. Jeg merker meg særlig at ansatte på alle arbeidsfeltene melder om mer alvorlige problemer, sa hun.

Statssekretærene Trine Fagervik, Ellen Rønning-Arnesen og Tomas Norvoll lovet å ta med funnene tilbake til sine statsråder.

Hanna Skotheim

Tillit til og i Nav

Tomas Norvoll fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ville ikke svare på FOs spørsmål om det holder at 15 prosent av de Nav-ansatte er sosionomer, men understreket at kompetansebehovene endrer seg over tid.

– Nå innfører regjeringen en ungdomsgaranti, en ekstra sterk innsats overfor unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Det kan kreve en annen kompetanse enn tidligere. Jeg er glad for at funnene viser at kompetanseutviklingen i Nav er oppgavestyrt heller enn styrt av profesjoner, sa Norvoll.

Han vedgår at det er problemer med tillit både til Nav og innad i Nav.

– De ansatte må oppleve at de får brukt kompetansen sin. Vi får litt for mange tilbakemeldinger om at det ikke er sånn. Et slikt system kan vi ikke ha, sa Norvoll.

På FO-dagene diskuteres fag og politikk, blant annet sosialfagets skjebne og historiske utvikling.

Hanna Skotheim