Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Diskusjonen om autorisasjon har blusset opp igjen.

– Vi gir oss ikke, sier Hanne Glemmestad og Ole Henrik Kråkenes til Fontene.

De sitter i arbeidsutvalget og leder henholdsvis profesjonsrådet for sosionomer og barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO).

I dag har osteopater, fotterapeuter, optikere og 31 andre yrkesgrupper av helsepersonell en ordning med autorisasjon.

Vernepleiere har det også, men ikke barnevernspedagoger og sosionomer. Alle tre er grupper som er organisert i Fellesorganisasjonen.

– Politisk spørsmål

Det såkalte barnevernsutvalget ledet av Marit Skivenes har sett på rettssikkerheten til foreldre og barn i barnevernet. I mars leverte de 118 forslag til bedre rettssikkerhet. Ikke ett av forslagene handler om autorisasjon.

Alle i utvalget – med unntak av én – er imot en ordning med autorisasjon. Den ene mot strømmen er FO-leder Mimmi Kvisvik.

Den ferske rapporten fra Skivenesutvalget har fått Geir Kjell Andersland til å reagere. Han er jurist, tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten).

Kompetansesvikt og feil holdninger i barnevernet kunne, i alle fall i noen grad, blitt motvirket ved en autorisasjonsordning, mener den tidligere Bufetat-sjefen.

Helsetilsynet har snudd i saken. I 2008 var tilsynet for, og ba den gangen Helse- og omsorgsdepartementet om å ta «de nødvendige skritt for å etablere en autorisasjonsordning» for sosionomer og barnevernspedagoger.

Men nå er Helsetilsynet imot.

– Å innføre autorisasjonsordninger har en tendens til å forskyve fokus på hvem som har ansvar, bort fra de systemansvarlige lederne til enkeltutøveren og enkeltindividet, sier tilsynsdirektør Heidi Merete Rudi i dag.

Helsetilsynets helomvending har ikke ført til at FO vil gi opp arbeidet med å få til en autorisasjonsordning.

Helsetilsynet er ikke en politisk aktør, påpeker Hanne Glemmestad og Ole Henrik Kråkenes i Fellesorganisasjonen.

– Spørsmålet knyttet til autorisasjon er jo først og fremst et politisk spørsmål. Derfor jobber vi politisk inn mot sentrale myndigheter, sier Glemmestad.

Bufdir: Nei

Fellesorganisasjonens syn kolliderer også med holdningen til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Bufdir mener at kompetansekrav, lengre utdanning og nasjonal eksamen i juss er mer treffsikre virkemidler enn autorisasjon for å heve kvaliteten og kompetansen i barnevernet.

– En autorisasjonsordning vil være kostbar, blant annet må det etableres et statlig organ for vurdering og tildeling av autorisasjon, skriver fungerende divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i e-post til Fontene.

Hun viser til en utredning i 2019 av kompetansehevingstiltak for barnevernet.

– Oppsummert konkluderte vi med at autorisasjon kan gi positive virkninger for kvaliteten i barnevernet gjennom å tydeliggjøre den enkeltes ansvar og gi faglig stolthet og tillit til beslutninger.

Tove Bruusgaard er fungerende divisjonsdirektør i Bufdir.

Bufdir

Men Bufdir har alvorlige innvendinger:

– Samlet sett vurderer vi likevel at dette sannsynligvis vil ha mindre påvirkning på kvalitet og kompetanse i sektoren enn de andre tiltakene som ble vurdert i utredningen, skriver Bruusgard.

Bufdir har blant annet vurdert at:

• «En autorisasjonsordning rettet mot kun barnevernspedagoger og sosionomer vil gi en forskjellsbehandling, der noen som arbeider i barnevernet kan gis sanksjoner og andre ikke.»

• «Sanksjonsmulighetene som en autorisasjonsordning gir, vil treffe få personer. Dersom vi tar utgangspunkt i prosentandelen av helsepersonell som mister autorisasjon per år, finner vi at omtrent seks barnevernspedagoger og sosionomer i barnevernet vil motta en reaksjon hvert år, hvor av tre vil miste sin autorisasjon.»

FO: Ballen ikke død

For Fellesorganisasjonens del er ikke ballen lagt død selv om Skivenesutvalget, Helsetilsynet og Bufdir er imot en autorisasjonsordning.

– Helsetilsynet kan mene noe, og Bufdir kan mene noe. Men når alt kommer til alt, er dette en politisk beslutning. Dette handler om to store profesjonsgrupper i samfunnet. Hva ønsker politikerne å sette av kvalitetsstempel på barnevernspedagoger og sosionomer? Det er det vi er ute etter, sier Hanne Glemmestad i FO.

Ole Henrik Kråkenes i FO er kritisk til vurderingene av autorisasjonsordning som hittil er blitt gjort.

– Det har ikke vært gjort grundige vurderinger. Det har blitt tilsidesatt for andre tiltak man har iverksatt. Poenget vårt er å se autorisasjon som ett av flere tiltak, for å styrke forsvarlighet og tillit til sentrale velferdstjenester.

– Rant ut i sanden

Fellesorganisasjonen har jobbet med å få en autorisasjonsordning i 60 år.

– Har dere hatt feil strategi?

– Vi må alltid stille spørsmål om vi kunne gjort mer eller gjort noe annerledes. Samtidig er dette først og fremst et politisk spørsmål, og ansvaret må rettes dit det hører hjemme. 

På spørsmål fra Fontene svarer både Høyre, Fremskrittspartiet, MDG, SV og Rødt tydelig «ja» til autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger (se faktaboks). Arbeiderpartiet svarer verken «ja» eller «nei».

– Har dere satset for mye på Arbeiderpartiet, i stedet for de andre partiene? Dere kunne vel fått gjennomslag under de blå Solberg-regjeringene?

– Vi har vært i dialog med ulike politiske partier også da Erna Solberg var statsminister. I forrige periode ble det blant annet fremmet et forslag i Stortinget som dessverre ble satt på vent. De ville vente på kompetanseutredningen fra Bufdir. Så rant det ut i sanden etter det, vedgår Ole Henrik Kråkenes.

I Helse- og omsorgsdepartementet er døren lukket for en autorisasjonsordning ut fra helsepersonelloven. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er rett adressat for dette spørsmålet, men der er det ingen planer om å innføre en autorisasjonsordning.

Likevel er det dette sporet Fellesorganisasjonen satser videre på:

FO ønsker at et forslag om autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger blir foreslått av enten Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller Barne- og familiedepartementet.

– Vi mener det er viktig å ansvarliggjøre dem som sitter med makta til enhver tid. Så det er først og fremst de som må ta ansvar for å få gjort noe med dette, sier Kråkenes.

Skikkethet

Utdanningene for sosionom, barnevernspedagog og master i barnevern er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering.

– Bør ikke Fellesorganisasjonen heller styrke ordningen med skikkethetsvurdering?

– Skikkethetsvurdering er en sak for seg. Det er det som foregår mens du er i grunnutdanninga di. I prinsipprogrammet sier vi at vi ønsker å styrke skikkethetsvurderingen i universitet- og høyskolesektoren, svarer Glemmestad.

– Autorisasjon er en form for løpende skikkethetsvurdering etter at du er ferdig utdanna. Ordningen skal bidra til å styrke forsvarlighet i og tillit til profesjonsutøvelsen gjennom arbeidslivet, svarer Kråkenes.

– Dere har jobbet med dette i 60 år, uten å få gjennomslag. Bør dere ikke heller bruke tida på noe annet?

– Det er et oppdrag vi har fått av landsmøtet i FO. Vi er blitt bedt om å jobbe med dette. Det har hatt, og har fremdeles, stor oppslutning blant medlemmene våre. Det er ikke noen grunn til at man ikke skal jobbe for noe man mener er viktig, selv om andre har gjort det før uten å lykkes, svarer Kråkenes.

– Hvorfor er autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger viktig for samfunnet?

– Det er et kvalitetsstempel på den fagligheten som disse profesjonsgruppene har, svarer Glemmestad.

Det har noen forpliktelser med seg, understreker hun, for eksempel om å holde seg faglig oppdatert og alltid ha i mente at arbeidet man gjør skal være faglig forsvarlig. Dette er en forpliktelse både for den enkelte profesjonsutøver og for tjenestene på systemnivå.

– Autorisasjon er en måte å etablere tillit til tjenestene på, tillit til profesjonsutøverne, rett og slett, sier Glemmestad. 

Det kan i tillegg være en måte å heve statusen for disse yrkene på, mener Kråkenes. Det vil være positivt med tanke på hvem som søker seg til disse utdanningene, mener han.

– Forskningsfattig

Skivenesutvalget mener det ikke er dokumentert at en autorisasjonsordning vil ha «vesentlige gevinster i form av økt kvalitet, legitimitet eller rettssikkerhet». De viser blant annet til at forskere ikke har funnet studier, verken nasjonalt eller internasjonalt, som støtter en sammenheng mellom betydningen av autorisasjon og kvalitet i yrkesutøvelse på det sosialfaglige området.

Dette synet får støtte av postdoktor Hege Stein Helland ved Universitetet i Bergen.

– Dersom reguleringssystemet framstår som særskilt orientert mot straff, kan dette lede til at det blir utviklet kulturer som er mer opptatt av å unngå risiko og straff, enn å jobbe med omsorg, personlige relasjoner og utvikling av egen beslutningspraksis, påpeker Helland, som understreker at det ikke er så mye forskning på feltet, særlig ikke når det kommer spesifikt til barnevern.

Dette poenget er viktig også for Glemmestad og Kråkenes i Fellesorganisasjonen.

– Det er gjort altfor lite forskning på dette. I alle fall i en norsk kontekst er det lite kunnskap som er produsert om autorisasjonsordningene generelt, og i alle fall på sosialfaglige områder spesielt. Det er et forskningsfattig felt, men det gjelder mange av de sosialfaglige temaene, dessverre, sier Glemmestad.

Både Glemmestad og Kråkenes understreker at det er ingen grunn til å tro at ikke en autorisasjonsordning kan føre til økt kvalitet i tjenestene.

– Hvis man tror at autorisasjon har noe å si for kvalitet i tjenesten når man møter en lege, sykepleier eller fotterapeut, så er det ingen grunn til at det ikke skulle gjelde våre profesjonsgrupper, som møter folk i veldig sårbare og krevende livssituasjoner, framhever de.